Stikkordarkiv: Via Ferrata Norge

Norges lengste Via Ferrata – CHECK!

Helgen 5-7 august var satt av til fjelltur. Når helgen nærmet seg viste værmelding regn på Leirvassbu, Turtagrø, i Romsdalen, Rondane og ved Snøhetta. Kjedelig. Kristine (daglig leder i Jentesport) stakk innom DNT i Oslo for å få litt nye tips på steder å dra, og der været var meldt litt bedre.
Tipset hun fikk var: Straumsfjellet Via Ferrata i Helle, Setesdal. Kristine gjorde litt mer research og fant ut at dette virket som et meget godt alternativ for helgen. Her var det også meldt strålende sol på lørdagen – så Kristine U, Kristine S og jeg pakket og dro sørvest!

Vi kom frem til Helle Camping fredag kveld og ble møtt av eieren Arne, en meget hyggelig kar. Han viste oss rundt på den nye campingen og fortalte om sine utviklingsplaner, og hvor vi kunne leie utstyr til klatringa på lørdag morgen, siden vi ikke skulle gå med guide og Kristine S (ikke daglig leder i Jentesport) ikke hadde slynga eller hjelm. Vi satte opp telt på gresset og la oss. Formen min var dessverre ikke helt på topp, men håpet at en god natts søvn ville hjelpe.

13933171_10154266118141368_254209514_n

Lørdag morgen våknet vi etter en grei natt, jeg fortsatt i litt dårlig form men på bedringens vei. Vi kom igang og fikk spist frokost og hentet utstyr, og kunne starte vår ferd, litt senere enn tenkt. Vi ble kjørt med båt over det lille vannet til stien som tok oss til innsteget av Via Ferrataen. Stien opp tok ca 10-15 min, og så var det bare å sette igang med klatringa!

Jeg gikk først, så kom Kristine S og sist Kristine U (Jentesport). Vi tok det rolig og pent og stresset ikke, vi visste det ville bli en lang dag. Formen var litt bedre, og jeg gledet meg til å klatre Via Ferrata igjen! Ruten startet ganske lett men vi merket fort at den var skrudd av en klatrekyndig og at man gjerne (måtte) bruke fjellet både å stå å ta i, og ikke bare jernstøttene som var limt in i fjellet. Vi tok noen pauser underveis for å ta igjen pusten, drikke å spise litt.

13936908_10154266118571368_215166880_n P1040849b

P1040857b 13933519_10154266119126368_268589819_n

Når vi kom oss opp til 400 moh og klaret det første overhenget satt det helt plutselig en hyggelig kar på en hylle, når jeg kom over kanten. Det viste seg å være selveste Bolte-Børre, som har skrudd ruta! Vi slo av en prat og merket også da at første pulje i den guida gruppa nesten hadde tatt oss igjen, så vi lot de gå forbi ved neste hylle.

Så ble ruta vanskeligere og mer vertikal, og man måtte bruke litt balanseteknikker og mer fjell for å komme seg opp. Utfordrende men veldig moro! Ved den siste lange vertikale veggen skjedde det: Kristine S hadde ikke styrke igjen i fingrene og glapp taket, og falt. Ovenfra så dette skikkelig stygt ut, og jeg ble redd. Det viste seg at hun skrapt opp hele beinet og fått en skikkelig smell på ene albuen, mest sjokka men i god form. Heldigvis! Dett skapte sikkert litt trøbbel og kø i løypa, men Bolte-Børre klarte å komme seg forbi og med en ekstra slynge klarte han å få med Kristine S til topps.

P1040852b P1040856b

13932060_10154203488696391_607499038_o

13940229_10154203488656391_1660700572_o 13951024_10154203488686391_597914265_o

Så… Etter ca 4 timer var vi alle på toppen av Straumsfjellet, mer eller mindre hele, men meget fornøyde og fulle av mestringsfølelse (og noen av adrenalin…)! Her tok vi en god pause, spiste litt og tok litt bilder. Hele den guida gruppa (der forøvrig 3 snudde!) var også samlet ved den fine gapahuken på toppen, så vi skravlet litt både med gjestene og guidene.

13918389_10154203488536391_1056267883_o

Som prikken over I:en gikk vi ut på «Bolten», som var på veien ned. Dette er en mindre versjon av mer kjente Kjeragbolten, men her har de bygget noen Via Ferrata-trinn ned til bolten og så ut og opp på andre siden. Veldig artig avslutning på turen!

13978360_10154203488341391_252440070_o 13977941_10154203487461391_1205009802_o

Stien ned fra fjellet var lang og tok sin tid, mye pga at det regnet dagen før og den var gjørmete og glatt. Vi klarte også å gå litt feil når vi kom ned, men etterhvert kom vi oss endelig tilbake til Helle Camping. Solen stekte og vi slappet litt av på gressplenen før dusj (og rensing av sår for noen…) og middag. Kvelden ble avsluttet rundt båetl sammen med Arne, Børre og guidene, veldig koselig!

Via Ferrataen på Straumsfjellet kan varmt anbefales!
Dette er etter min mening den råeste og tøffeste i Norge, og en utfordring for de fleste. Har du dog ikke klatrerfaring bør du gå guida tur. Selv om du gått Via Ferrata før er denne ruten utover det vanlige! Er du i tvil, ta kontakt med Arne, han er superhyggelig og er villig til å hjelpe, og ønsker genuint at alle skal sitte igjen med en god følelse :)

Klatrehilsen fra Maria
/ Team Jentesport

13950561_10154203488711391_1771785419_o


 

Trollsk sensommertur

ENDELIG hadde dagen kommet som jeg og Kristine fikk dratt på tur sammen igjen! Dette hadde vi begge gledet oss sinnsykt til.  Vårt turmål var Hardanger – og da ikke minst Trolltunga! Og for å komme oss opp dit ville vi gå Via Ferrataen.

Onsdag 4 september – dagen med stor D :)
Vi kjørte fra vårt nydelige hotell i Lofthus (ja, vi gjorde denne turen til en luksus-fjelltur…) og var fremme ved Ringsvatnet i Skjeggedal ca en halvtime senere. Her lastet vi ut syklene våre og måtte kle av oss – det var allerede skikkelig varmt! Sykelturen innover dalen langs vannet var deilig, stien var lun og fin og noe steinete til tider, så vi fikk testet våre stisykelferdigheter. Veldig morsom start på turen!

Maria er klar som et egg P1020259

Etter ca 7 km var vi ved startpunktet til stien som skulle ta oss bratt oppover til Via Ferrataen. Bratt sti var bare fornavnet… glatt var den også! Men med korte små pauser for å trekke pusten og nyte den flotte utsikten så var den gjort i en fei – i hvert fall føltes det sånn :)

Jentuttan på tur! Kristine er i ekstase av å være på tur igjen!

Vi tok en liten nistepause før vi startet klatre opp Via Ferrataen. Den startet ganske enkelt med en kort jernstige og så bratt sti med tau. Men sååå… startet det på ordentlig! Bratt, vertikal og t o m litt klatring med overheng! Denne Via Ferrataen var helt rå!! Vel – nå kan jeg ikke si at jeg er en ekspert på Via Ferrata (enda…) men denne var helt konge! Vi ble begge skikkelig bitt av basillen! Det var tøfft men sykt moro.

Klar som et egg! Stairway to heaven...
Oooh... scary... Bratt moro!

Belønningen – ca 20 min etter Via Ferrataen, enkel vandring – var et syn utav denne verden… Trolltunga i strålende sol med den mest magiske utsikten. Nesten som man blir misunnelig på seg selv (sitat fra Kristine…) eller som jeg selv pleier å si «det är så vackert att det gör ont i själen»!

Trolltunga neste Jumping Joy :)

Etter en laaaang photo session var det bare veien ned som var igjen; vi gruet oss litt til klatringa ned men den gitt mye bedre enn forventet (lettere enn opp, faktisk..!). Det ble en lang dag men føltes ikke så lang takk være at turen er oppstykket i flere elementer, noe som gjør den mer interessant en en «vanlig» fjelltur. Det var to trøtte, men enormt glade og fornøyde, jenter som kom stæsjet til middag den kvelden :)

På Jentesport kan du selvfølgelig kjøpe det utstyr du trenger for å klatre Via Ferrata! Både Black Diamond (Kristine bruker disse) og Petzl (jeg bruker disse) har bra og funksjonelle slynger. Bare ta kontakt så hjelper vi gjerne med å bestille til deg!

Live hard – die Young (or middle aged…)!
Klem fra Maria
Team Jentesport

Kristine nyter utsikten