Stikkordarkiv: Vasaloppet

Vasaloppet gjennomført!

Søndag 8. mars gikk Vasaloppet av stabelen – løpet jeg planlagt og trent for siden sommeren 2013. Dagen var «endelig» her! Har både gruet og gleder meg til dette; gruet meg fordi det er jo GALSKAP å gå 90 km på ski; gledet meg fordi det er jo en folkefest uten like!

Lørdag ettermiddag ankom jeg Mora med tog. Jeg dro direkte til min søster og svåger for prepping av ski. Min svåger var snill nok å være min «smøreekspert» også i år, slik som i fjor da jeg gikk HalvVasan. I år ble mitt «smøreteam» utøkt med Lars, mannen til en kollega av søsteren min, som «rilla» skiene både til meg og søsteren min, slik at de ikke skulle suge seg fast like lett i de våte sporene.

Swix anbefalning Prepping av ski
Prepping av ski - ekstra gli Merking av ski

Videosnutt når skia blir rilla av Lars

Så var det søndag, klokken slo 02:30, og alarmen min gjorde at jeg våknet. Bare dette er jo galskap! Stå opp midt i natta – for å gå på ski! Hva tenkte jeg egentlig på når jeg meldte meg på dette..? Grøt til frokost, jeg laget meg en shake til frokost nr to, og så ble jeg hentet av søsteren min også mannen hennes, som var så snill å kjørte oss til Mora for bussen videre til Vasaloppsstarten i Berga by utenfor Sälen. Gjett om jeg prøvde sove på bussen…?

Starten gikk klokken 08:00 – både for eliten og for oss «vanlige dødelige». Vasaloppet starter med en hard oppoverbakke – og tenk dere 15.000 skiløpere som prøver å ta seg opp for denne samtidig? Med bakglatte ski..! En syk og helt fantastisk opplevelse på samme gang! Etter kun 10-15 min mistet jeg søsteren min, men vi hadde avtalt på forhånd at har man muligheten så stikker man. Og jeg visste uansett at hun ville slå meg ;-)

Alt klart! Utsikt ved Vasaloppsstarten
skia på plass ved start söster-selfie

Det tok meg drøyt halvannen time (1:38:41) til første offisielle kontroll i Smågan – 11 km fra starten. Her var jeg allerede søkk våt om føttene, men var ikke kald så det var bare å kjøre på videre etter litt sportdrikke og blåbærsuppe. 15 km senere kom jeg til neste kontroll i Mångsbodarna. Strekningen dit gikk fort, dette var til og med min raskeste delstrekning på hele løpet med en gjennomsnittsfart på 9,7 km/h. Det var dog veldig vått i sporene og mye av festet var borte allerede. Men jeg tenkte at det går nok greit, og kjørte videre etter litt energipåfyll.

Ved Risberg var jeg sliten. Jeg hadde gått ganske raskt hit også; 11 km på 1:11.29. Men det å ha dårlig feste gjorde at mye energi gikk ut av kroppen, spesielt i siste bakkene opp til kontrollen. Jeg tok en litt lenger pause her for å strekke ut litt og ta av skia, mye opp musklene litt etter monotont bruk i drøyt 4 timer. Tok også en aldeles så liten dopause ;-)

Ferden gikk så videre til Evertsberg, og nå merket jeg at jeg burde ha smørt skia på forrige kontroll… Vet ikke helt hvorfor jeg ikke stoppet i sporet på veien For å smøre på nytt klister, men hjernen hadde bare en ting å tenke på: telle ned antall km til neste kontroll. Selv om løypa var ganske flat var den tøff, våt og slitsom. Det tok meg enten 2 tim å gå de 12 km og vel i Evertsberg valgte jeg å få hjelp med ny festesmøring – det var jo gratis :) Da fikk jeg også tid å sjekke hvor langt foran søsteren min var; og det viste seg at hun vært ved samme kontroll tre kvarter før meg! Flink søster altså :)

Ved en kontroll

Fra Evertsberg er det «kun» 43 km igjen, så nå var over halve løpet unnagjort! Hadde vondt spesielt i hofteledsbøyeren, men kjørte på videre. Dette skulle jeg klare! Og det er helt utrolig så motiverende det er med skiltene som teller ned antall km igjen til mål og neste kontroll! Oxberg var neste, og denne strekningen var sykt tøff. Jeg følte jeg var langt nede i kjelleren, selv med nysmurte ski. Halve strekningen er dog oppover, så det hadde nok litt å si… Sporene var nest inntil ikke-eksisterende så det gjorde det ikke bedre. Jeg var helt enkelt helt slutt men prøvde å skyve unna de negative tankene og fokusere på km-skiltene.

Det var helt ubeskrivelig og passere kontrollen i Oxberg og vite at det kun var 28 km igjen! Herifra kjente jeg løypa da jeg gikk her i fjor. Visste det var en lang tøff bakke opp til neste kontroll, men her ville det stå en liten heiagjeng så det hjalp på motivasjonen! Så plutselig var jeg i Hökberg og jeg smilte tappert til min mamma og tante som sto her og ventet på meg. Min tantes to søte små bikkjer var også med og ble såååå glade for å se meg :) Kroppen min var mør og sliten, men det hjelper å være sta – jeg SKULLE gjennomføre! Nå var det under 2 mil igjen, og mesteparten var utfor eller flatmark.

Smilende in til Hökberg Inntar energi-gel

En mil senere (klokken var nå 18:00 og jeg hadde vært igang i eksakt 10 timer!), var jeg i Eldris, den siste offisielle Vasaloppskontrollen. Et lite håp om å klare under 11 timer hadde nå dukket opp i hodet mitt og jeg samlet det siste av mine krafter – og ikke minst viljestyrke – og kjørte videre. Staket og staket. Sto i hockey i utforbakkene. Løp opp de små oppoverbakker som var igjen.

Og så var jeg på oppløpet. Helt plutselig hører jeg «heia Maria» og der står min svåger og roper! Tok i litt ekstra og kjører forbi flere de siste hundre meterne og krysser mållinjen på 10.59.17 – superstolt og supersliten!

Selfie i mål Resultatoversikt

Nå, to dager etterpå, begynner kroppen bli normal igjen – har litt vondt diverse steder, men føler meg mye bedre enn forventet. Har reflektert litt over tiden og treningen og selvfølgelig over selve Vasaloppet, og er godt fornøyd med egen innsats. Selvfølgelig hadde det vært ekstra artig om jeg klaret en enda bedre tid (hadde et inoffisielt mål på under 10 timer) men med de forholdene som var denne dagen visste jeg sjansen var liten. En grov forkjølelse to uker før løpet gjorde også at min oppkjøring treningsmessig ikke ble helt optimal. Hadde jeg gjort dette igjen hadde jeg kanskje trent noe annerledes ift skitreningen, og prøvd få til flere lange (3-4 mil minimum) økter. MEN – jeg sa det før Vasaloppet, og jeg sier det igjen: DETTE GJØR JEG IKKE IGJEN ;)

Nå skal jeg ta meg en liten joggetur i solskinnet!

Maria / Team Jentesport

Joggetur i vårsol

 

Veien til Vasaloppet – mitt delmål er nådd!

Lørdag 7 februar, akkurat 4 uker og 1 dag før Dagen Med stor D, ble Holmenkollmarsjen arrangert. Jeg hadde meldt meg på dette renn som trening til Vasaloppet og innså for et par uker siden at dette ville bli et meget tøft renn!

En miks av lite søvn uken før og nervøsitet gjorde at jeg var demotivert og følte ikke at jeg var klar for dette i det hele tatt. Tenkte til og med på å trekke meg kvelden før… Men jeg klarte å snu det, og kom meg ut av senga straks etter kl 6 lørdag morgen. Like før 8 tok jeg bussen fra Jernbanetorget ut til Sørkedalen, der det faktisk var god stemning i startområdet. Smurte skia med to lag lilla smøring og satset på at det ville funke. Det var kaldt i luften ved start, men meldt mye var,ene underveis – men snøen ville holde seg på et par minusgrader.

image image

Så var det start for pulje 17, min pulje. Kl var 09.35 og startskuddet gikk. De første 15 km visste jeg bare ville gå oppover og det var tungt. Men jeg hadde godt fsete og god glid der det var flatt så fikk en ganske god følelse. Det var mange drikke- og matstasjoner underveis, så man trengte ikke gå tørst eller sulten; det var alltid energipåfyll å få. Og helt plutselig passerte jeg skiltet at det var 25 km igjen – og da var det jo mindre enn halveis igjen! Da visste jeg bestemt at jeg ville fikse dette!

Resten av rennet gikk fint, men selvfølgelig var det tungt. Noen harde oppoverbakker men også fine flate strekninger der det gikk fint å stake. Ca 3-4 km fra mål løfta jeg blikket litt og fikk DEN utsikten over nydelige Oslo! Det ga meg en liten ekstra piff som gjorde at jeg fikset de siste bakkene in på Holmenkollen skistadion og helt inn i måååål :)

Jeg krysset målstreken på 5.39.15 og var mer enn superfornøyd med gjennomføring og sluttresultatet. Og jeg følte og at jeg hadde energi igjen! Dette lover godt til Vasaloppet :)

Følg med på reisen videre – nå er det kun 27 dager igjen!

Maria / Team Jentesport

image image

«Pause» i treningsprogrammet

Sist helg tok jeg en liten «pause» fra treningen til Vasaloppet. Viktig å holde motivasjonen på topp, tenkte jeg, og dro sammen med kjente og ukjente folk til Rjukan – isklatringens mecca! Og ja – det var isklatring som sto på programmet, hele helgen!

Fredag etter jobb kjørte vi avgårde, og var fremme på Old School Hostel senere samme kveld. Her ble noen av oss, deriblant meg selv, losjert i en husvogn – og selv om jeg ikke trodde det da, fikk vi alle sovet ganske greit begge nettene :)

Lørdag morgen. Klokken var 06.30 og vi sto opp. Vi ville jo ikke gå glipp av noe av dagslyset, og også være først på klatrefeltet vi tenkt oss til. Etter frokost, nistesmøring og pakking av utstyr kjørte vi den korte veien til Krokan, som nok er det feltet som er mest kjent og mest brukt i Rjukan – spesielt for de på mitt nivå. Det er ofte her det holdes kurs da veggene har relativt lette grader og grei lengde, samt lett å sette topptau. Dagen ble helt topp og både jeg og Annette klarte stolt å komme oss opp en rute gradert til WI5!

Krokan, Rjukan Axe Love :)

Søndag morgen. Sov helt til 07.00 :) Denne dagen valgte vi å prøve et nytt klatrefelt som ingen av oss prøvd før. Kvelden før hadde vi studert klatreføreren (som heter Heavy Water…) og bestemte oss for Ozzimosis som lå hele 5 min kjøring fra hostellet. Kort, men bratt, anmarsj – og mange, fine ruter! Vi kjente litt i kroppen (underarmer og legger spesielt!) at vi klatret hele dagen før – så det var godt å ikke klatre noen vanskelige ruter denne dagen. Men vi ikke uansett mye ut av dagen, og fikk forbedret teknikken litt – og ta mange bilder!

Ozzimosis IMG_7877 Ozzimosis

Etter nok en flott dag kjørte vi tilbake til hovedstaden – alle fornøyde med mye morsom isklatring! For meg var dette et flott avbrekk fra den «vanlige» treningen til Vasaloppet, selv om det absolutt ikke var en hvilehelg :)

Jentesport selger selvfølgelig utstyret som trengs for isklatring!
Isøkser
Stegjern
Klatreseler
Klatrehjelmer (selvfølgelig finnes jentemodeller, med smart hestehaleåpning!)
Annet klatreutstyr; som karabinere, taubrems etc. Det du ikke finner, kan bestilles!

Vi sees i klatreveggen – og kanskje isveggen?

Maria / Team Jentesport

Peakaboooo :)

Gradering for isklatring (fra Wikipedia):
Graderingen som forklarer vanskeligheten på fossene bedømmes etter tre kriterier; bratthet, iskvalitet og muligheter for å sette sikringer. WI=Water Ice.
WI-2     55-65 grader bratt, klatres ofte uten sikringer
WI-3     65-75 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-4     75-85 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-5     80-90 grader bratt, tilsvarer norsk grad 6 på klipper
WI-6     90 grader bratt og vedvarende tungt, usikker is og vanskeligere å sette gode sikringer
WI-7     90 grader bratt og vedvarende tungt, tynn og dårlig is, steder uten muligheter til å sette sikringer og hvor fall vil få fatale konsekvenser

Veien til Vasaloppet: Mitt livs lengste langrennstur

Da har jeg slått en personlig rekord: Søndag gikk jeg den lengste langrennsturen jeg gjort hittil i livet mitt!

Skiforeningen satte opp gratisbusser til Sørkedalen fra Frognerseteren, slik at man fikk testet ut traseen til Holmenkollmarsjen. Påmelding til dette arrangement var visstnok torsdagen før, men jeg fikk ikke med meg dette før fredag ettermiddag. Så jeg sendte en epost og spurte om det fremdeles var mulig å melde seg på – håpet nok litt at det ikke var mulig… Men svar fikk jeg, og positivt var der, så da var det bare å møte opp på Frognerseteren på søndag morgen. Klokken 8. Galskap… :)

image image

Man kunne velge mellom å gå den korte (25km) eller den lange (54km) traseen, og man fikk utdelt kart med begge traseene tegnet ut. Jeg valgte «selvfølgelig» den lengre traseen – og gruet meg… Men været var helt fantastisk så dagen ble bra, selv om det til tider føltes veldig tungt. Jeg hadde selskap med en hyggelig dame jeg snakket med på bussen hele veien, og godt var det – det var ikke alltid lett å finne riktig vei i de mange kryssene i marka, til tross for kart.

6,5 timer og 50 km (ok, det ble 47,89… Men jeg runder opp he he) senere var vi på Frognerseteren igjen. Slitne men meget fornøyde! Det ble altså litt kortere enn Hollmenkollmarsjen; men vi startet ikke helt på samme sted og gikk nok en litt annerledes løype samt at vi endte opp på Frognerseteren isteden for Holmenkollen.

image image

Det dårligste denne dagen var at jeg hadde null glid. Veldig godt feste dog ;) Så nå er skia levert til skikkelig racing-prep!

Sees i langrennsporet?

Maria / Team Jentesport

image

 

Veien til Vasaloppet – liten nedtur

Etter at jeg avsluttet forrige uke med en herlig skitur i marka på 2 mil, startet jeg denne uken full av energi og motivasjon!

Motivasjonen gikk dog rett i dass allerede mandag kveld, da jeg prøvde mitt nye intervallprogram, som min nye PT lagt opp for meg. Planen er jo at jeg skal løpe intervaller etter dette programmet en gang i uken. Dessverre merket jeg fort at programmet var altfor hardt og altfor ambisiøst for min kropp og kondisjon. Kjipt. Klarte dog å prestere 113% av makspuls uten å dø ;-) Jeg syntes synd på meg selv resten av kvelden, men på  tirsdagen var jeg på godt humør igjen :) Denne dagen la jeg opp til mobilitetstrening og en høyintesitetsøkt. Jeg var godt sliten etter dette og humøret var på topp!

2015 01 12 Pulsklokke etter intervalltrening Burpees

Etter en fridag på onsdagen traff jeg min PT igjen på torsdagen. Denne dagen skulle vi teste min makspuls for at etterhvert lettere sjekke progresjon mht kondisjonen min. Det var en tøff økt på mølla, og dessverre så var nok ikke batteriet i pulsklokken min helt med på moroa, så testen funket ikke 100%. Men vet vel da sånn ca. Den siste halvtimen ble det styrketrening, men da kun fokus på overkropp da beina hadde fått kjørt seg hardt på mølla :)

Fredag morgen gikk motivasjonen til bunns igjen. Våknet nemlig med bittelitt vondt i halsen! Dette var absolutt ikke noe jeg trengte nå, nå som jeg kommet igang med et godt treningsprogram. Æsj og fy! Så min plan om en lang løpetur ute gikk rett i vasken, sammen med motivasjonen. Æsj og fy igjen! Jeg holdt meg på sofaen på kvelden, drakk mye te med ingefær og proppet meg full av rød solhatt og ekstra c-vitamin!

Lørdagen kom og jeg trosset småtett nese og hals og dro på skitur i marka sammen med min gode venninne Kristine. Vi kjøpte nemlig begge nye fjellski for litt siden, og disse skulle nå testes. Planen var å starte på Movatn og enten gå via Kikut til Frognerseteren eller noe kortere og mer «direkte» til Sognsvann. Dette skulle bli mer som en kosetur så sekken var pakket med nistemat (termos glemte jeg hjemme…flaks at Kristine hadde med ekstra mye varmt vann). Forholdene var dog ikke de beste med veldig harde og til dels meget isete løyper. Vi fikk dog en kort runde i skogen der vi fikk lagd spor selv. Planen endret seg og vi gikk tilbake til Movatn og så videre til Kjelsås – fikk totalt 20km i beina så det logges i treningsplanen :)

image image

På den siste dagen denne uken ble det en fridag for å pleie forkjølelsen, og med en stille bønn at den slipper sitt grep snarest!

49 dager igjen – 85.5 km i beina :)

Maria / Team Jentesport

Veien til Vasaloppet – treningen er igang på alvor!

På tide med en liten oppdatering fra meg :)

Med mindre enn 2 måneder igjen til jeg står på startstreken i Sälen, har jeg kommet skikkelig igang med treningen. Selv om vinteren og snøen (les: forholdene i marka) lar vente på seg har jeg endelig fått gått litt langrenn! Det ble to økter i jula i Sverige og to økter på Golsfjellet over nyttår.

Skitur i Grönklitt, Orsa, Sverige Skitur ved Sanderstølen, Golsfjellet

Som en liten bursdagsgave til meg selv, har jeg også kjøpt meg 10 PT-timer for å til et treningsprogram til Vasaloppet.
Programmet ser ut ca slik:
* Økt 1 – Styrketrening etter eget program.
* Økt 2 – Intervalltrening etter eget program; inne eller ute, med en progresjonplans.
* Økt 3 – Langkjøring, utgangspunkt 1 mil (løping). Her er det også satt opp en progresjonplan.
* Økt 4 – Langrenn, lang eller kort.
* Økt 5 og 6 – disse er frivillige, og jeg får da lov å trene litt «hva jeg vil», men gjerne noe som øker pulsen (kondistrening). Her vil jeg nok variere litt fra uke til uke og mikse mellom klatring, isklatring, høyintensitetstimer og yoga.

Jeg må ha minimum en hviledag i uken, helst to, grunnet restitusjon og for å unngå overtrening.

Idag var egentlig tanken å få en liten skiøkt i Holmenkollen, da jeg skjønte det kom en del snø der i førgår. Når jeg våknet i morges og jeg oppdaget det var hele 6 varmegrader ute, måtte jeg finne på en reserveplan…
Så dagens økt ble:
* 10 min intervall på tredemølle, kun som oppvarming
* 1000 m stakmaskin, ca 10 min (jeeeez dette var tøft!!)
* 1000 m romaskin, ca 5 min
* 75 min Ashtanga Yoga

Stakmaskin Romaskin

Følg med videre på min vei til Vasaloppet :)

Maria / Team Jentesport

Veien til Vasaloppet – Tufteparken styrketrening

Kanskje flere av dere hørt om – og til og med deltatt i – Toughest og Viking Race? Disse hinderløpene ble arrangert i Oslo i august/september i år, og i forkant av disse ble det lagt opp til felles styrke og utholdenhetstrening i Tufteparken på St Hanshaugen.

Tufteparken er helt genial! Og så deilig å trene ute! Her slipper man svette og innestengte treningslokaler, og får i stedet enda mer energi av frisk luft. Det er også veldig sosialt, enten man er på en felles arrangert trening, sammen med en vennegjeng eller alene – alltid er det noen å snakke med eller spørre om man lurer på noe :)

Henger litt i parken... Push-ups!

Mine herlige venninner Kristine og Ellen var begge to med på begge disse hinderøpene, og det var via dem som jeg ble invitert med på fellestreninger i Tufteparken – og ble helt bitt av basillen. Dette var jo kjempeartig! Vi har nå samlet en gjeng jenter som trener ukentlig i parken og har det samtidig sosialt og hyggelig. Med det flotte været så langt har det vært veldig bra oppmøte!

Synkronisert sideplanke :) Hengende stretching...

Bli med å «heng i parken» i høst :)

Tips: Kan være lurt å kjøpe flytende kalk, dette funker genialt når man skal trene statisk henging, pull-ups, chin-ups eller monkeybars… Selv bruker jeg Black Diamond sin kalk, denne funker like bra til denne type trening som til klatring!

Maria / Team Jentesport

Jentesport på monkeybarz
Jentesport på monkeybarz i Tufteparken

Veien til Vasaloppet – Hundredagersprosjektet

Et delmål i «Veien til Vasaloppet» er å utfordre meg selv i Hundredagersprosjektet. Dette er et treningsprosjekt som startet som en idé sommeren 2012 av Vibeke, en jente som trengte et mål for å komme i bedre form og få bedre treningsrutiner. Hun har startet en blogg om dette, og har i tillegg en Instagram-konto med bilder fra hver dags økt publiseres slik at man kan følge med å bli inspirert og motivert.

Jeg kastet meg på Hundredagersprosjektet fra 1. september 2014 og prøver å legge opp til variert trening med minimum 7 økter i uken; fra lav intensitet til høy intensitet. Dette er en genial måte å «tvinge» seg selv å være mer aktiv i hverdagen! Personlig har jeg kommet litt tregt igang denne høsten, og ligger litt etter i antall økter – men konkurranseinstinktet i meg gjør bare at jeg blir mer motivert å ta noen doble økter for å komme i mål.

01 02 03 04

Vil du også bli mer aktiv i hverdagen? Heng på!
Og kjøp nye, kule treningsklær på Jentesport – det hjelper definitivt på motivasjonen :)

Maria / Team Jentesport

77 dager igjen av Hundredagersprosjektet
166 dager igjen til Vasaloppet

06 05 07

Veien til Vasaloppet – igjen!

Som jeg tidligere skrevet har jeg bestemt meg for å gå Vasaloppet. Denne beslutning tok jeg i fjor sommer, og en del av planen var å gå HalvVasan i år – og det gjennomførte jeg bedre enn forventet (også med tanke på de dårlige skiforholdene i forkant, noe som resulterte i veldig få antall ski-mil i beina…).

Når så påmeldingen åpnet for Vasaloppet 2015, var jeg raskt på nett for å sikre meg plass!
SEK 1740 fattigere. Forhåpentligvis verdt det…

Jeg kommer til å skrive noen innlegg i forbindelse med min trening i høst og vinter og delmål på veien – og selvfølgelig avslutte med en liten rapport om hvordan selve løpet gått. Følg med!

Maria (noe skremt…) – 169 dager igjen til Vasaloppet
/ Team Jentesport

Vasaloppet - startbevis
Ingen vei tilbake.

 

Jeg klarte det!

Dagen etter dagen – litt sår i kroppen (til og med i fotsålene…), men meget fornøyd med egen innsats! Mitt mål var i første omgang å gjennomføre, og så å klare det på ca 5 timer – men det gikk mye bedre enn forventet. Min offisielle tid ble 4 timer, 38 minutter og 5 sekunder!

Starten for alle løpene i Vasaloppsveckan er i Oxberg, unntatt selve Vasaloppet (og Öppet Spår, som jo også er 9 mil langt). Oxberg ligger knappt 3 mil fra Mora og dette gjør at banen starter med en runde rundt Oxbergssjön og med første offisielle kontroll i Oxberg etter ca 17km. Første drikkestasjon og første smak på den viktige blåbærsuppen :)

Karta HalvVasan Banprofil HalvVasan

Velfortjent pause i Hökberg!Ferden gikk så videre til neste offisielle kontroll; Hökberg. Her visste jeg også at min heiagjeng ville stå, så det ga meg ekstra motivasjon. Rett før siste bakken opp til kontrollen sto foreldrene mine og heiet høyt og stolt :) Da måtte jeg jo ta meg en liten pause for å fortelle om turen så langt, sjekke skiskor (var søkkvåt om føttene allerede…) og stoppe i meg litt energi. Så langt hadde det gått veldig bra, følte jeg, og var ved godt mot! Dette skulle jeg klare! Ved Hökberg er det kun 19km igjen av løpet.

Mange klagde på dårlig glid og feste, men jeg må si at mitt smøreteam (min svåger og meg selv) hadde lykkets meget bra! Ikke noe å klage på i det hele tatt. Spårene var myke, og til dels litt våte, men dette gjorde dog at smøringen holdt helt frem til mål.

(c) Photomic - I fäders spår för framtids segrar!Etter Hökberg gikk de første kilometrene fort, det var herlige nedoverbakker og engergi- og motivasjonsnivået var på topp! Tenkte kort at kanskje jeg ville klare å gå på 4,5 timer..!? Så kom det et parti med mye diagonalkjøring og tunge spår så motivasjonen sank litt, men viljen min gjorde at jeg sto på. Siste kontroll før mål var Eldris, følte meg ganske urladet der, men etter litt vann og blåbærsuppe var det bare å kjøre på – kun 9km igjen!

To små oppoverbakker ved Zornmuseet i Mora var siste innsats. Her var det kun vilje det gikk på! Jeg hadde løpt opp ALLE andre bakker, så kunne jo ikke la vær her – så da løp jeg opp… etter svingen ut på oppløpet sto heiagjengen igjen, nå også forsterket med min søster som roper «Spurta Maria, spurta!». Det var det dog ikke energi igjen for… Etter at jeg passert målstreken begynnte jeg å føle at kroppen var ganske sliten; vondt i rygg/korsrygg, hofteledsbøyern, triceps og ikke minst i legger og fotsåler! Men det var godt vondt, og jeg er meget stolt :)

I full fart på oppløpet! (c) Photomic - Endelig i mål! I mål!

Så – da er det bare å begynne å lade opp før Vasaloppet 2015!

Maria / Team Jentesport

PS – Her er alle passeringstidene mine i de forskjellige kontrollene. Her er også en link til et lite sammendrag på Vasalopps-TV om HalvVasan 2014!

Passeringstider fra Vasaloppsappen Diplom og nummerlapp :)