Stikkordarkiv: Turtagrø

Magisk topptur-vår

Lykke er topptur – og denne våren har vært stappet med fine turer og opplevelser, men også litt action!

Vårens første eventyr gikk til SunnmøreFri Flyt HighCamp sin nyhet for året, og jeg hadde fått tak i festivalbillett! Frøydis, Ina og jeg kjørte til Sæbø på torsdagen og kom frem til ferdig oppsatt telt fra Hilleberg, noe som Ina hadde klart å fikse.  Deilig å slippe sette opp telt (og ikke minst tørke det hjemme etterpå…)! Vi hadde kjøpt guida turer både til fredagen og lørdagen siden ingen av oss var kjent i området. Fredagens tur gikk til Grøtdalstind, dette var min første topptur for sesongen og det ble hele 1000 høydemeter i beina denne dagen…selv om vi ikke gikk helt til topps! Mange fine svinger på veien ned, selv med melkesyre og sure lår :) Lørdagens tur ble en Sunnmørsklassiker: Skårasalen. Helt nydelig vær på veien opp så dagen starta helt fantastisk, selv om det var lang anmarsj før vi begynte å spise høydemeter. Men høydemeterne kom idag også, det samme gjorde syra i låra! På veien ned skyet det over og et dårligere vær kom in som gjorde at lyset ble veldig flatt og det ble vanskelig å se. Men ned kom vi, og ble kjørt med båt tilbake til basen på Sæbø. Herlig!

image image

image image

image image

Neste «store» toppturplan var Øksendalen, rett ved Sunndalsøra. Helgen var en topptursamming koordinert av Trondheims sin fjellsportgruppe, en tur som min venninne Ingvild tipset meg om. Min venninne Kari Anne fra Oslo ble også med, og vi gledet oss til en herlig helg – værmeldinga så ganske grei ut! Vi bodde på koselige Phillipshaugen Lodge. Lørdagens tur gikk til Fløtatind, kanskje en litt for lang tur for dagsformen min (ca 1500 høydemeter…), men selv om den var lang og tung ble vi belønnet med en helt fantastisk nedkjøring med dyp, tørr nysnø som man bare kan drømme om. Magisk! Selv etter denne flotte dagen klarte vi å komme oss til topps av Smisetnebba – drøyt 1000 høydemeter opp – på søndagen, i fantastisk vær med sol og blå himmel. Nedkjøringen startet dog med skikkelig dårlig snø, og disse vanskelige forholdene gjorde dessverre at Kari Anne klarte å skade kneet sitt i et fall. Det ble da ordnet med hele balletten av helikopter og ambulanse, så det ble et abrupt avslutt på en ellers herlig helg der jeg også fått flere nye turvenner. Action er kult – men dette var kanskje å ta i…

01a0bb9737984a8c90e19960be87a14d4a006e10d6 01a08c9c6b980f230bc451e7f6379ef236c12b3b8f

01731ead735699dac7869c8d323ff34492340f9c5c 01e05cbe3df93916317d474e94fd7aeb51d0854a07

01658c6db50dab03d9fc3f29244f23c18c3e56da52 01450683b0f555058beac06a2a012777cc0373a8a8

Så var det på tide igjen: Klassikeren. Favoritten. HighCamp Turtagrø. Det har blitt en tradisjon for meg å reise dit, og i år var det flere jeg kjenner som skulle dra. Kari Anne, Ingvild, Frøydis, Annette, Ina og Hanna – for å nevne noen! Vi var alle spente på om fjellovergangene ville åpne i tide – og det gjorde de, med mer enn 7 meter høye brøytekanter til tider… Stilig! Ina, Kari Anne og jeg kom frem til Turtis tirsdag ettermiddag via Tindevegen, satte opp telt og holdt av plass til resten av gjengen. Fredag morgen våknet vi til snø, snø og atter snø – og veeeldig dårlig sikt. Vi tok morgenen  med ro (unntatt Ina som dro på guida tur), for å se an om været ble bedre utover dagen. Faktisk så ble det til at vi hang i campen i hele dag – men selvsagt med god stemning :) Grillings og hygge med gamle og nye kjente – topp kveld! Natt til lørdag blåste det skikkelig, opp til 18 m/s, det kjentes i teltduken! Vi våknet dog til bedre vær, til og med sol! Koselig fellesfrokost i campen før vi tok skia fatt og dro avgårde opp Dyrhaugsryggen. Vi gikk ikke helt til topps men fikk en fin tur men fin snø og nedkjøring. Senere på ettermiddagen ble det action igjen med luftambulanse og det hele – det hadde gått skred på Steindalsnosi og 10 personer var tatt. Heldigvis ble kun 2 skadet, og ikke alvorlig, men likevel er det skummelt og man får en liten oppvekker – viktig å ha respekt for fjell, vær og forhold! Helgen på HighCamp ble avsluttet med tradisjonelt dunjakkedisco og campfrokost bestående av stekt egg og bacon på søndagen, før det ble hjemreise via Sognefjellet – som nå var eneste åpne vei. Gleder meg allerede til neste år!

0155d94f07edf57a8914dc4b3e5c34dbe41e57451a 0142463ec036381af6b6987a023c4621da95574c76

0134c1d7b41de9cd44f9773961661dab1532303951 0112cca4d076063c9d728d4b9aaaf6d880cb8ce8fd

017bed3ffeda741f66c6808f303b80933e3a5a151f 01695f645e0451a46ec454080b13f51343ecb3827b

Nå er det bare å glede seg til sommer og sol og til årets høydepunkt, og årets siste toppturhelg: Toppturfestivalen Svalbard!

Topp(tur) stemning!
Maria / Team Jentesport

017302921c3c7e138d4f076ae1c65e5df36a342336

Vår. Ski. Sol. Snø.

Våren er vel deilig! Og perfekt for skiturer av alle slag – været er ofte på topp, snøen er ofte bra og alle er bare happy i fjellet. Hva er vel bedre enn det?

Påske. For min del startet ikke topptursesongen før i påsken i år. Men hvilken sesongpremière det ble! Første tur gikk til Storsnasen ved Storulvån i Jämtland, og alt var bare tipptopp – sol, hyggelig selskap, og ikke minst nedkjøring i pudder!
Det ble også en kort tur opp mot Ottfjället i Vålådalen i år også, dette har nå nest-inntil blitt en klassiker for oss i påsken. Kort, men fin tur – også denne gang i strålende vær :)

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Storsnasen

Senere i april ble jeg med på Sunndal Ski Session. Denne festivalen har jeg ikke vært med på før så gledet meg til å prøve den ut, og oppleve nye fjell. Det ble 3 dager med flotte turer – og været var heldigvis på sin gode side. Noe mye vind første dag, men guidene var godt kjente med naturen og visste hvor vi skulle gå for å unngå utsatte steder best mulig. Fjellene vi kom oss til topps på var Smisetnebba, Grøvelnebba og Henrikbottennebba. Rare navn på disse fjellene i Sunndal, altså… :) Turen til Grøvelnebba var nok den mest spektakulære; her måtte vi gå i tau og klatre siste biten til topps – kult!

Smisetnebba Smisetnebba Grøvelnebba Grøvelnebba Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Første helgen i mai tok vi turen til Vestlandet igjen – men denne gang ble det til Rosendal. Det var på tide med en skikkelig premiere på fjellski: Krysse Folgefonna. Jeg har ikke gått mye på fjellski før, så dette ville bli spennende og jeg gledet meg skikkelig! Turen ble arrangert av DNT og grunnet mye snø på breen startet vi i Sundal i stedet for Godalen, og måtte da gå 700 ekstra høydemeter – på beina med ski på ryggen. Tøff start! Totalt gikk vi ca 1400 høydemeter denne dagen med ca 12 kg på ryggen, så det tok på kroppen! Vi sov på Fonnabu, som ligger rett ved starten av Folgefonna – jeg og Kristine var så heldig at vi fikk en liten steinbu helt for oss selv :)
Dag 2 ble en ufattelig mye lettere start. Lett oppover på breen og så endeløs bortover i flatt, hvitt landskap – som en hvit ørken. En fantastisk opplevelse, så utrolig vakkert! Utover dagen ble så landskapet betydelig mer kupert og det ble tyngre og tyngre å gå. Men vi kom oss frem til Rosendal til slutt! Heldige meg fikk avslutte turen med å kjøre traktor tilbake til sentrum – veldig morsom avslutning!

Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna

Så var det på tide med årets store happening: Highcamp Turtagrø! 4. året på rad så det vil jeg vel si er en tradisjon :) I år hadde jeg meldt meg på et frikjøringskurs på fredagen, som var veldig nyttig og bra. Vi hadde i stort sett alt av vær denne dagen; sterk vind, sol, snø og hagl… men det stoppet oss ikke! Instruktørene var flinke til å finne gode brattheng med bra snø, slik at vi fikk teste våre grenser skikkelig godt. Flott dag og flott opplegg!
På lørdagen var vi en liten gjeng som tok turen til Fannaråken. Denne toppen har jeg ikke kjørt ski fra før, så gledet meg til det. Strålende sol møtte oss på morgenen, så dette ville bli en toppendag! Turen gikk over breen til topps, og så kjørte vi ned via Helgedalen – noe som ga oss den mest fantastiske snøen og altså den mest perfekte avslutning på min skisesong!

Fannaråken Fannaråken Fannaråken

Nå pakker jeg vekk alle skia mine og gjør meg klar for andre sprell :)

#althåperute

Maria / Team Jentesport

Pippi-på-tur på Storsnasen

To kremtopper i boks!

Året var 2004. Kristine, Jentesport sin eier og daglig leder, og jeg hadde kjent hverandre i omtrent 4 år når hun fortalte om Store Skagastølstind, og drømmen om å bestige dette fjell tok form. 10 år senere ville drømmen endelig bli virkelighet. Vi hadde booket oss en guide fra Norgesguidene for å komme oss til topps på «Storen», Norges 3. høyeste fjell og den høyste alpine toppen i landet.

Marit Svarstad Andresen - tindeveglederVår sprudlende og erfarne guide, Marit Svarstad Andresen, som jeg traff på Highcamp Turtagrø for et par år siden – og som jeg siden vært på toppturer på ski med i Sogndal og Romsdalen med  – møtte oss tidlig på fredag kveld for å snakke litt om turen og om utstyret vi skulle ha med. Så var det bare å hoppe rett i soveposen. Ifølge værmeldinga ville det blåse opp til stiv kuling på ettermiddagen, så vi måtte starte å gå tidlig for å unngå sterk vind ved klatringa til toppen.

Lørdag morgen kl 03:15 ringte klokka. Tidlig. Altfor tidlig. Jeg hadde fått en ganske god natt søvn, om enn litt for lite, mens Kristine hadde sovnet veldig sent og ikke sovet så bra. Hun følte seg hel enkelt «crap» men ville ikke la dette hindre henne. Jeg hadde en litt vond ankel etter en liten downhillulykke fra sist helg, men ville ikke la det stoppe meg og teipet den. Så pakket vi det siste mens vi spiste frokost, og var klare til å gå kl 04.05 – til og med pulsklokka mi syntes dette var for tidlig, og hadde ikke helt våknet enda… Tempoet vi starta å gå i var høyt og både jeg og Kristine tenkte «shit, er jeg i så dårlig form??» og visste nok ikke helt hvordan vi skulle klare dette. Den første timen gikk vi alle i stillhet, sikkert fordi ingen var helt våken.

God... ... morgen...
Skagadalen Skagastølsbreen

En bit in i Skagadalen begynte vi å våkne litt og snakket litt med hverandre. Tempoet var fremdeles høyere enn vi normalt går i, men vi hadde blitt litt mer vant til det. Etterhvert krysset vi Skagastølsbreen via «snarveien» og kom oss opp på Bandet. Det hadde nå allerede begynt å blåse en god del, så vi tok på ullstillongs og vindtett bukse før vi begynte klyvinga opp til Hjørnet. På grunn av vinden, som stadig ble kraftigere, ble det ingen lange pauser, men vi måtte ha mat og nøtter lett tilgjengelig å spise litt hele tiden for å fylle på med energi.

Vel på Hjørnet sto vi i le bak en svær fjellblokk, da det blåste noe infernalsk på selve Hjørnet. Det var her vi måtte ta avgjørelsen – skulle vi snu, eller trosse vinden og klatre til topps? Kristine og jeg så på hverandre. Jeg så at Kristine fremdeles var i litt uggen form etter en nest inntil søvnløs natt, men jeg så også besluttsomhet i øynene hennes. Her skulle ingen snu – viljen var altfor stor! Vi startet klatringa og taulengdene gikk i en fei. Plutselig var vi kun en taulengde fra toppen…

Min religion. På vei opp fra Bandet Vinden blåser vekk ordene våre... Here comes the sun!

På toppen av Store Skagastølstind, 2405 meter over havet, og 1600 høydemeter fra Turtagrø, blåste det nok 12-15 sekundmeter. Men det var nok et av det sterkeste øyeblikkene i mitt liv! En fantastisk mestringsfølelse!

Kristine rapellererSå startet vi klatringa ned igjen, med veldig blanda følelser – hva skulle nå neste store drømmål bli? Men selvsagt også en utrolig glede å ha kommet til topps. Antiklimaks deluxe! To lange rapeller gikk i en fei, og vi var tilbake på Bandet allerede ved 12-tiden. Av med ullstillongs og vindbukse, sele og hjelm, og turen fortsatte nedover.

Siden Marit er medlem i Norsk Tindeklubb, og har lov å ha med seg to gjester in på Tindeklubbhytta, tok vi en aldeles så liten stopp her – og ble bedt på kaffe av hennes guidekollega Niels. Utrolig koselig hytte! Og vi følte oss så privilegert som fikk lov å komme in. På veggen inne på hytta henger Slingsby’s lommetørkle, som han la igjen på toppen av Storen som bevis på sin førstebestigning i 1876. Siden jeg glemt å ta frem min kjære venn Mr Seigmann på toppen, ble det da et bilde av han her i stedet :)

Tindeklubbhytta Slingsby's lommetørkle Seigmann på Storen

Vel nede på Turtagrø igjen korket vi opp prosecco’n og skålte – VI HADDE KLART DET!

Tre fornøyde piker med sprudlevann i glassene!Vi feiret videre med 3-retters middag inne på Turtagrø før vi hoppet til køys. Vi hadde jo enda en turdag føran oss, så det var viktig å få seg litt søvn! Ved 22-tiden blåste det så innmari at teltduken nesten lå helt over oss. Kristine ringte in til Turtagrø og fikk vite at det fantes 2 ledige senger i Sveitservillaen, og vi bestemte oss for å pakke sammen teltet før teltstengene knakk å flytte in.

Søndag morgen startet ikke like tidlig som lørdag morgen – heldigvis. Men tidlig nok, og denne gang var det jeg som sovet dårlig, og formen var alt annet enn på topp. Men – det var bare å bite sammen og prøve å finne motivasjonen. Dagens plan var Store Austabotntind. Ankelen ble teipet enda en gang.

Ca 1 km før bomstasjonen på Tindevegen parkerte vi bilene og startet å gå i sakte mak. Vinden var ganske sterk og kald, men ifølge værmeldinga ville den stilne utpå dagen. Formen min var dritt og det gikk skikkelig tregt oppover den bratte starten. Etterhvert flatet det litt ut og det gikk litt bedre. Idag var det Kristines tur å prøve å peppe meg :) Klarte å stoppe i meg litt mat og nøtter underveis og et par timer senere, etter en liten vurdering om jeg ville snu, var formen på vei oppover – og stå-på-viljen var til å finne igjen!

Utsikt fra Vestre Austabotntind Striking a pose på Vestre Austabotntind
Kristine er klar som et egg! Utsikt fra starten av svaene

Plutselig var vi på toppen av Vestre Austabotntind (2100 moh) og hadde en formidabel utsikt. Her tok vi på sele og hjelm og startet straks etter klatringa opp svaet og videre klyving og til dels klatring opp til topps. Den siste lille biten var dog noe av det tøffeste jeg gjort – et stort skritt fra en stein til en annen, med stup rett ned til en bratt bre på ene siden, og til steinete fjell på den andre. Skummelt… pulsen var nesten på topp da jeg tok skrittet – og så var den der igjen. DEN følelsen. Mestringsfølelsen! Vi var på toppen av Store Austabotntind, 2204 meter over havet!

One small step.... Store Austabotntind, 2204 moh "Footsie" Seigmann på tur!

Vinden hadde stilnet, og var nesten helt borte når vi satt på toppen. Vi koste oss med nistemat og nøtter, tok bilder – selvfølgelig var seigmannen med på tur, og fikk være med på bilde :) Veien ned gikk fint, og det var ikke lenge før vi var helt nede ved bilen igjen – trøtte, slitne, ømme i kroppene våre – men så utrolig stolte! To kremtopper på en helg, dette er noe vi kommer til å leve på lenge!

Som Team Jentesport sin Vibeke Andrea Sefland sier: Finn ditt fjell, og klatre det!
Vi fant Storen, og klatret det. Så nå får vi finne et nytt fjell :)
I bilen på veien tilbake til Oslo begynte vi å smi planer om neste tur – vi får se hva det blir, og når det skjer…. så stay tuned :)

Stor(en) klem fra Maria
Team Jentesport

Storen - ingen over, ingen ved siden av
Storen og Hurrungane – utsikt fra Store Austabotntind.

Hell i fjell :)

Siste helg i juni dro jeg og min gode venninne Kristine til fjells! Planen var å egentlig gå Falketind, et fjell jeg har hatt lyst å gå i noen år nå. Men værmeldinga var litt usikker for det området – så vi bestemte oss i siste liten å dra til Turtagrø. I det området finnes det jo et hav av flotte fjell å gå :)

Roadtrip! Kveldshimmel over Tindevegen

Sent fredag kveld kom vi frem og slo opp teltet. Det var en fin og klar kveld, og det lovet godt til fjellturen dagen etter. Vi tenkte vi skulle komme oss opp på Store Dyrhaugstind; selv har jeg vært flere ganger på Dyrhaugsryggen på ski, men aldri vært til topps på Store Dyrhaugstind, så jeg håpet inderlig at morgendagen skulle være dagen!

Lørdag morgen våknet vi til strålende solskinn fra klarblå himmel – kunne ikke vært bedre! Vi var raske med frokost og lagde niste før vi pakket dagstursekkene ferdig og bega oss ut på tur. Vi fulgte stien en liten stund, men valgte så å gå vår egen vei, litt mer «offroad». Til tider ble det skikkelig offroad…

Happy :-P Vakker morgen ved Turtagrø :) Obligatorisk skilt-bilde :) Offroad...

Etter ca 4 timer i herlig vær kom vi til toppen av Dyrhaugsryggen, 2100 moh. Her måtte vi ta et valg – gå klyve den smale eggen videre helt til topps av Store Dyrhaugstind, eller ikke. Jeg hadde skikkelig lyst, men etter litt dveling og litt høydeskrekk fra Kristine så droppet vi toppen, men gikk videre til første fortoppen – så høyeste punkt vi kom ble 2110 moh. Helt greit det også :) Og bare for å bevise at vi var tøffe nok gjorde vi hver vår burpee på toppen!

Har selvfølgelig skrevet i boka :) Team Jentesport on top of the world! Blide jenter på toppen av Dyrhaugsryggen Utsikt mot Fremste Skarstølsvatnet Storen med skyer... bombe ;-) Burpee!

Så spiste vi litt niste og gikk ned igjen. Vi valgte å prøve den «riktige» veien ned, altså stien. Det viste seg at dette var en laaaaaaaang omvei… men ned kommer man alltid, og vel fremme på Turtagrø ble det en velfortjent øl i sola!

En fantastisk dag – et fantastisk vær – et fantasisk fjell. Med andre ord: Hell i fjell :)

Vi sees på fjellet :)
Maria / Team Jenteport

HighCamp Turtagrø – en klassiker!

For mange er nå skisesongen over. Jeg er dog veldig glad i vintern og å stå på ski, så for meg er det fremdeles gode muligheter!

Sist helg var jeg på kjære gamle Turtagrø, og klassiske toppturfestivalen HighCamp. Morro som alltid! I år var det dog en god del mindre snø enn i fjor, men det er ingen hindring – bare å sette skia på ryggen det og traske til snøen :)
Dessuten – regnet som kom om kveldene og natten, la seg som snø i fjellene, og ga oss mye bedre forhold enn forventet.

I år ble det en tur til Steindalsnosi – fin tur, men hardt på veien opp (vi var tidlig ute), men solen hadde begynnt å varme opp snøen så vi fikk mange fine svinger på veien ned! Dagen derpå tok jeg turen opp klassikern Dyrhaugsryggen, dog ikke helt til topps denne dagen, men fikk likevel noen kule svinger, spesiellt i et par bratte heng.

Stemningen var som alltid på topp – trivelige teltnaboer, flere kjennte og nye bekjenntskaper ble knyttet; og jeg må jo selvfølgelig nevne helgens høydepunkt nr 1 : DUNJAKKEDISCO!
HighCamp Turtagrø er og forblir en klassiker i topptursammenheng – gleder meg allerede til neste år!

Sees på fjellet :)
Maria
Team Jentesport

Storen glimret med sitt nærvær! Utsikt mot Turtagrø og campområdet

Steindalsnosi i godvær! Classic hairdue... Dunjakkedisco - say no more...