Stikkordarkiv: Trening

Vasaloppet gjennomført!

Søndag 8. mars gikk Vasaloppet av stabelen – løpet jeg planlagt og trent for siden sommeren 2013. Dagen var «endelig» her! Har både gruet og gleder meg til dette; gruet meg fordi det er jo GALSKAP å gå 90 km på ski; gledet meg fordi det er jo en folkefest uten like!

Lørdag ettermiddag ankom jeg Mora med tog. Jeg dro direkte til min søster og svåger for prepping av ski. Min svåger var snill nok å være min «smøreekspert» også i år, slik som i fjor da jeg gikk HalvVasan. I år ble mitt «smøreteam» utøkt med Lars, mannen til en kollega av søsteren min, som «rilla» skiene både til meg og søsteren min, slik at de ikke skulle suge seg fast like lett i de våte sporene.

Swix anbefalning Prepping av ski
Prepping av ski - ekstra gli Merking av ski

Videosnutt når skia blir rilla av Lars

Så var det søndag, klokken slo 02:30, og alarmen min gjorde at jeg våknet. Bare dette er jo galskap! Stå opp midt i natta – for å gå på ski! Hva tenkte jeg egentlig på når jeg meldte meg på dette..? Grøt til frokost, jeg laget meg en shake til frokost nr to, og så ble jeg hentet av søsteren min også mannen hennes, som var så snill å kjørte oss til Mora for bussen videre til Vasaloppsstarten i Berga by utenfor Sälen. Gjett om jeg prøvde sove på bussen…?

Starten gikk klokken 08:00 – både for eliten og for oss «vanlige dødelige». Vasaloppet starter med en hard oppoverbakke – og tenk dere 15.000 skiløpere som prøver å ta seg opp for denne samtidig? Med bakglatte ski..! En syk og helt fantastisk opplevelse på samme gang! Etter kun 10-15 min mistet jeg søsteren min, men vi hadde avtalt på forhånd at har man muligheten så stikker man. Og jeg visste uansett at hun ville slå meg ;-)

Alt klart! Utsikt ved Vasaloppsstarten
skia på plass ved start söster-selfie

Det tok meg drøyt halvannen time (1:38:41) til første offisielle kontroll i Smågan – 11 km fra starten. Her var jeg allerede søkk våt om føttene, men var ikke kald så det var bare å kjøre på videre etter litt sportdrikke og blåbærsuppe. 15 km senere kom jeg til neste kontroll i Mångsbodarna. Strekningen dit gikk fort, dette var til og med min raskeste delstrekning på hele løpet med en gjennomsnittsfart på 9,7 km/h. Det var dog veldig vått i sporene og mye av festet var borte allerede. Men jeg tenkte at det går nok greit, og kjørte videre etter litt energipåfyll.

Ved Risberg var jeg sliten. Jeg hadde gått ganske raskt hit også; 11 km på 1:11.29. Men det å ha dårlig feste gjorde at mye energi gikk ut av kroppen, spesielt i siste bakkene opp til kontrollen. Jeg tok en litt lenger pause her for å strekke ut litt og ta av skia, mye opp musklene litt etter monotont bruk i drøyt 4 timer. Tok også en aldeles så liten dopause ;-)

Ferden gikk så videre til Evertsberg, og nå merket jeg at jeg burde ha smørt skia på forrige kontroll… Vet ikke helt hvorfor jeg ikke stoppet i sporet på veien For å smøre på nytt klister, men hjernen hadde bare en ting å tenke på: telle ned antall km til neste kontroll. Selv om løypa var ganske flat var den tøff, våt og slitsom. Det tok meg enten 2 tim å gå de 12 km og vel i Evertsberg valgte jeg å få hjelp med ny festesmøring – det var jo gratis :) Da fikk jeg også tid å sjekke hvor langt foran søsteren min var; og det viste seg at hun vært ved samme kontroll tre kvarter før meg! Flink søster altså :)

Ved en kontroll

Fra Evertsberg er det «kun» 43 km igjen, så nå var over halve løpet unnagjort! Hadde vondt spesielt i hofteledsbøyeren, men kjørte på videre. Dette skulle jeg klare! Og det er helt utrolig så motiverende det er med skiltene som teller ned antall km igjen til mål og neste kontroll! Oxberg var neste, og denne strekningen var sykt tøff. Jeg følte jeg var langt nede i kjelleren, selv med nysmurte ski. Halve strekningen er dog oppover, så det hadde nok litt å si… Sporene var nest inntil ikke-eksisterende så det gjorde det ikke bedre. Jeg var helt enkelt helt slutt men prøvde å skyve unna de negative tankene og fokusere på km-skiltene.

Det var helt ubeskrivelig og passere kontrollen i Oxberg og vite at det kun var 28 km igjen! Herifra kjente jeg løypa da jeg gikk her i fjor. Visste det var en lang tøff bakke opp til neste kontroll, men her ville det stå en liten heiagjeng så det hjalp på motivasjonen! Så plutselig var jeg i Hökberg og jeg smilte tappert til min mamma og tante som sto her og ventet på meg. Min tantes to søte små bikkjer var også med og ble såååå glade for å se meg :) Kroppen min var mør og sliten, men det hjelper å være sta – jeg SKULLE gjennomføre! Nå var det under 2 mil igjen, og mesteparten var utfor eller flatmark.

Smilende in til Hökberg Inntar energi-gel

En mil senere (klokken var nå 18:00 og jeg hadde vært igang i eksakt 10 timer!), var jeg i Eldris, den siste offisielle Vasaloppskontrollen. Et lite håp om å klare under 11 timer hadde nå dukket opp i hodet mitt og jeg samlet det siste av mine krafter – og ikke minst viljestyrke – og kjørte videre. Staket og staket. Sto i hockey i utforbakkene. Løp opp de små oppoverbakker som var igjen.

Og så var jeg på oppløpet. Helt plutselig hører jeg «heia Maria» og der står min svåger og roper! Tok i litt ekstra og kjører forbi flere de siste hundre meterne og krysser mållinjen på 10.59.17 – superstolt og supersliten!

Selfie i mål Resultatoversikt

Nå, to dager etterpå, begynner kroppen bli normal igjen – har litt vondt diverse steder, men føler meg mye bedre enn forventet. Har reflektert litt over tiden og treningen og selvfølgelig over selve Vasaloppet, og er godt fornøyd med egen innsats. Selvfølgelig hadde det vært ekstra artig om jeg klaret en enda bedre tid (hadde et inoffisielt mål på under 10 timer) men med de forholdene som var denne dagen visste jeg sjansen var liten. En grov forkjølelse to uker før løpet gjorde også at min oppkjøring treningsmessig ikke ble helt optimal. Hadde jeg gjort dette igjen hadde jeg kanskje trent noe annerledes ift skitreningen, og prøvd få til flere lange (3-4 mil minimum) økter. MEN – jeg sa det før Vasaloppet, og jeg sier det igjen: DETTE GJØR JEG IKKE IGJEN ;)

Nå skal jeg ta meg en liten joggetur i solskinnet!

Maria / Team Jentesport

Joggetur i vårsol

 

Veien til Vasaloppet – liten nedtur

Etter at jeg avsluttet forrige uke med en herlig skitur i marka på 2 mil, startet jeg denne uken full av energi og motivasjon!

Motivasjonen gikk dog rett i dass allerede mandag kveld, da jeg prøvde mitt nye intervallprogram, som min nye PT lagt opp for meg. Planen er jo at jeg skal løpe intervaller etter dette programmet en gang i uken. Dessverre merket jeg fort at programmet var altfor hardt og altfor ambisiøst for min kropp og kondisjon. Kjipt. Klarte dog å prestere 113% av makspuls uten å dø ;-) Jeg syntes synd på meg selv resten av kvelden, men på  tirsdagen var jeg på godt humør igjen :) Denne dagen la jeg opp til mobilitetstrening og en høyintesitetsøkt. Jeg var godt sliten etter dette og humøret var på topp!

2015 01 12 Pulsklokke etter intervalltrening Burpees

Etter en fridag på onsdagen traff jeg min PT igjen på torsdagen. Denne dagen skulle vi teste min makspuls for at etterhvert lettere sjekke progresjon mht kondisjonen min. Det var en tøff økt på mølla, og dessverre så var nok ikke batteriet i pulsklokken min helt med på moroa, så testen funket ikke 100%. Men vet vel da sånn ca. Den siste halvtimen ble det styrketrening, men da kun fokus på overkropp da beina hadde fått kjørt seg hardt på mølla :)

Fredag morgen gikk motivasjonen til bunns igjen. Våknet nemlig med bittelitt vondt i halsen! Dette var absolutt ikke noe jeg trengte nå, nå som jeg kommet igang med et godt treningsprogram. Æsj og fy! Så min plan om en lang løpetur ute gikk rett i vasken, sammen med motivasjonen. Æsj og fy igjen! Jeg holdt meg på sofaen på kvelden, drakk mye te med ingefær og proppet meg full av rød solhatt og ekstra c-vitamin!

Lørdagen kom og jeg trosset småtett nese og hals og dro på skitur i marka sammen med min gode venninne Kristine. Vi kjøpte nemlig begge nye fjellski for litt siden, og disse skulle nå testes. Planen var å starte på Movatn og enten gå via Kikut til Frognerseteren eller noe kortere og mer «direkte» til Sognsvann. Dette skulle bli mer som en kosetur så sekken var pakket med nistemat (termos glemte jeg hjemme…flaks at Kristine hadde med ekstra mye varmt vann). Forholdene var dog ikke de beste med veldig harde og til dels meget isete løyper. Vi fikk dog en kort runde i skogen der vi fikk lagd spor selv. Planen endret seg og vi gikk tilbake til Movatn og så videre til Kjelsås – fikk totalt 20km i beina så det logges i treningsplanen :)

image image

På den siste dagen denne uken ble det en fridag for å pleie forkjølelsen, og med en stille bønn at den slipper sitt grep snarest!

49 dager igjen – 85.5 km i beina :)

Maria / Team Jentesport

Veien til Vasaloppet – Tufteparken styrketrening

Kanskje flere av dere hørt om – og til og med deltatt i – Toughest og Viking Race? Disse hinderløpene ble arrangert i Oslo i august/september i år, og i forkant av disse ble det lagt opp til felles styrke og utholdenhetstrening i Tufteparken på St Hanshaugen.

Tufteparken er helt genial! Og så deilig å trene ute! Her slipper man svette og innestengte treningslokaler, og får i stedet enda mer energi av frisk luft. Det er også veldig sosialt, enten man er på en felles arrangert trening, sammen med en vennegjeng eller alene – alltid er det noen å snakke med eller spørre om man lurer på noe :)

Henger litt i parken... Push-ups!

Mine herlige venninner Kristine og Ellen var begge to med på begge disse hinderøpene, og det var via dem som jeg ble invitert med på fellestreninger i Tufteparken – og ble helt bitt av basillen. Dette var jo kjempeartig! Vi har nå samlet en gjeng jenter som trener ukentlig i parken og har det samtidig sosialt og hyggelig. Med det flotte været så langt har det vært veldig bra oppmøte!

Synkronisert sideplanke :) Hengende stretching...

Bli med å «heng i parken» i høst :)

Tips: Kan være lurt å kjøpe flytende kalk, dette funker genialt når man skal trene statisk henging, pull-ups, chin-ups eller monkeybars… Selv bruker jeg Black Diamond sin kalk, denne funker like bra til denne type trening som til klatring!

Maria / Team Jentesport

Jentesport på monkeybarz
Jentesport på monkeybarz i Tufteparken

Folkefester: Oslo Maraton & Oslos Bratteste

Oslo Maraton – 10 for Grete

September måned – herlig flott høstmåned, og en måned med forskjellige løp!
Lørdag 20. september var det folkefesten Oslo Maraton som gikk av stabelen, og selvfølgelig stilte jeg og Kristine på startstreken for «10 for Grete».

Folkefest er den riktige beskrivelsen på denne dagen, helt crazy. Mennesker i alle aldre og fasonger, musikk ifra flere scener og i forskjellige varianter – og strålende vær :)

Løpet startet greit men det gikk i sikk-sakk for å komme seg forbi andre løpere (mange som faktisk gikk allerede fra starten…). Første måling var ved 6,5 km og da viste det seg at jeg holdt et meget godt tempo. Dessverre ble det litt for tjukkt med folk etter det og det gikk tregere, det ble vanskeligere å holde jevnt tempo og kommeseg forbi de som løp saktere. I tillegg var vannet slutt ved drikkestasjonen ved 8 km… det var kjipt!

oslo maraton tiderJeg kom meg over målstreken med tiden 53,33 og fortsatt med mye mer å gi. Ikke superfornøyd, men det var en god treningsøkt :) Kristine gjorde det kjempebra og perset med ca 10 min – så STORT GRATTIS til henne!

Etter at alle resultater blitt publisert har jeg funnet ut at jeg kom på 80. plass av 658 i min aldersgruppe, og på 460. plass blant alle kvinner (av 3659 stk). Så får vel være fornøyd med det – og satse på å slå personbeste neste gang :)

Osloby har gitt en muligheten for å se seg selv gå i mål. Jeg har sett på dette flere ganger, men ikke klart å se meg selv… Klarer du?

I Jentesportbutikken IMG_6409

Oslos Bratteste

Ved feiringen av vel gjennomført løp på Oslo Maraton, meldte både jeg og Kristine oss på Oslos Bratteste påfølgende helg. I et svakt øyeblikk, i noe øltåke kanskje…

På selve dagen – lørdag 27 sepember – tok vi banen til Røa og bussen videre mot Sørkedalen, for å komme til starten i bunn av Wyllerløypa. Vel der følte nok både Kristine og jeg at vi var litt nervøse: Hva i huleste tenkte vi på når vi meldte oss på?? Men det var god stemning ved start og de spilte kul musikk over høytalerne (sanger som Eye of the Tiger / Survivor, Run to the Hills / Iron Maiden, Over the Hills and Far Away / Gary Moore osv…).

Oslos BrattesteSå var det på tide å starte. Og løpet startet. En tøff start med motbakke på motbakke på motbakke, og mye mennesker. Det ble lite løping, for å si det sånn :)
Vel over Helveteskneika og Wyller kom Platået med nedoverbakke og flatmark – endelig kunne jeg løpe skikkelig! Men så kom motbakkene igjen og det var lite å gi i den siste oppoverbakken til målet ved Tryvannstårnet. Men fantastisk publikum sørget for å heia meg frem og jeg klarte å skviiiise ut det siste i beina og ta meg helt til topps – og atpåtil under 30 min, så kjempefornøyd!

Oslos Bratteste var et fantastiskt morsom arrangement, vel gjennomført – dette var absolutt en skikkelig folkefest! Og selv om det var et skikkelig slit å gjennomføre frister det faktisk til gjentakelse… så kanskje vi sees igjen neste år??
Nå vet jeg i hvert fall hva jeg går til :)

Det ligger nå en film på Youtube fra Oslos Bratteste, der man kan se meg fra ca 17 min, og igjen fra ca 17.45 og så både meg og Kristine fra ca 18.40 :)

Venninner på tur :) Oslos Bratteste 2014 er gjennomført med stil!

Løping er for meg ofte litt kjedelig, men jeg har blitt mer glad i denne treningsformen etterhvert – og de er motiverende at man merker resultater raskt! Trappeintervaller og motbakke er også artig og tar ikke så lang tid – og man får mye ut av en slik økt. Jeg synes det også har hjulpet mye å bruke kompresjonstights ved løping, og spesiellt i motbakke kan det være lurt med kompersjonssokker (jeg brukte ikke det selv i Oslos Bratteste, men så mange som gjorde det – og skjønte selv når jeg allerede i første bakken kjente leggene at det hadde vært lurt…).
CW-X  har flere supergode tights og sokker, og disse kan du kjøpe på Jentesport!

HUSK: Det er i motbakke det går oppover :)

Maria – Melkesyren selv
Team Jentesport

IMG_6414 Oslos Bratteste 2014 (3)

 

Veien til Vasaloppet – Hundredagersprosjektet

Et delmål i «Veien til Vasaloppet» er å utfordre meg selv i Hundredagersprosjektet. Dette er et treningsprosjekt som startet som en idé sommeren 2012 av Vibeke, en jente som trengte et mål for å komme i bedre form og få bedre treningsrutiner. Hun har startet en blogg om dette, og har i tillegg en Instagram-konto med bilder fra hver dags økt publiseres slik at man kan følge med å bli inspirert og motivert.

Jeg kastet meg på Hundredagersprosjektet fra 1. september 2014 og prøver å legge opp til variert trening med minimum 7 økter i uken; fra lav intensitet til høy intensitet. Dette er en genial måte å «tvinge» seg selv å være mer aktiv i hverdagen! Personlig har jeg kommet litt tregt igang denne høsten, og ligger litt etter i antall økter – men konkurranseinstinktet i meg gjør bare at jeg blir mer motivert å ta noen doble økter for å komme i mål.

01 02 03 04

Vil du også bli mer aktiv i hverdagen? Heng på!
Og kjøp nye, kule treningsklær på Jentesport – det hjelper definitivt på motivasjonen :)

Maria / Team Jentesport

77 dager igjen av Hundredagersprosjektet
166 dager igjen til Vasaloppet

06 05 07

Veien til Vasaloppet – igjen!

Som jeg tidligere skrevet har jeg bestemt meg for å gå Vasaloppet. Denne beslutning tok jeg i fjor sommer, og en del av planen var å gå HalvVasan i år – og det gjennomførte jeg bedre enn forventet (også med tanke på de dårlige skiforholdene i forkant, noe som resulterte i veldig få antall ski-mil i beina…).

Når så påmeldingen åpnet for Vasaloppet 2015, var jeg raskt på nett for å sikre meg plass!
SEK 1740 fattigere. Forhåpentligvis verdt det…

Jeg kommer til å skrive noen innlegg i forbindelse med min trening i høst og vinter og delmål på veien – og selvfølgelig avslutte med en liten rapport om hvordan selve løpet gått. Følg med!

Maria (noe skremt…) – 169 dager igjen til Vasaloppet
/ Team Jentesport

Vasaloppet - startbevis
Ingen vei tilbake.

 

Sentrumsløpet 2014

Etter en flott vinter er det nå flott vår i Oslo! Etter en herlig påske i Sverige med skikjøring, var jeg nå klar for å løpe Sentrumsløpet i Oslos gater.

Jeg hadde fått med meg min gode venninne Kristine også, og vi testet selvfølgelig ut det splitternye CW-X Stabilyx tightsen begge to – og er superfornøyde. Kanskje disse bidro til at vi gjorde det så bra i løpet…?

Tøffe jenter klare for Sentrumsløpet 2014
Viser frem CW-X nye tightsene i Jentesport-butikken før starten.

Dagen for løpet var strålende; sol og perfekt temperatur. Ble veldig motivert av det fine været!

Mange løpere med store forhåpninger i strålende vær! Shoefie (selfie på skor)

Vel i mål fikk vi vite at vi begge klaret personbeste!
Strålende dag – og strålende fornøyde jenter :)

Løp og kjøp løpetights på Jentesport!

Maria / Team Jentesport

Marias personbeste :)