Stikkordarkiv: Topptur

Perfekt aktivitetsfestival!

FOR EN HELG! 😍👌

Sist helg var det duket for Strynefestivalen, en festival jeg hørt mye om men selv ikke deltatt på før. Så endelig var det på tide, sammen med #besteturbuddy Ina!

Allerede ved ankomst sent torsdag kveld traff vi kjentfolk. Artig! Vi satte opp camp en liten bit bort fra der det offisielle og berømte nachspielet pleier å være, tok en øl og snakket med både kjent og ukjent folk før vi hoppet til køys. Aaaah, digg å krype ned i en god sovepose igjen! 😍

Fredagsplanen var egentlig å gå guida tur til Skåla. Etter at ha fått litt info fra forskjellige folk kvelden før, at det var minimum 800 høydemeter på beina og ski på ryggen, valgte vi å droppe den turen. Værmelding var heller ikke på topp, så vi valgte heller å teste ut Stryn sommerskisenter. Skikkelig gøy å ha ski på beina igjen! Litt småregn og litt vind i heisen, men slushy snø å kjøre i gjorde at sesongens siste skitur ble til en fin opplevelse. Nå kan jeg med god samvittighet pakke unna skia til neste sesong.

01262cd560d008754f7f0867731c969179b160baf5 017248fb0ff3dd6197ce3f99b8f71ce1ebb3eea509

Foto: Ina A. Toverud 01db30e1517598ff1b5829fbe7d3b2cd622dad2a26

Fredag kveld laget vi det som virkelig blitt favorittmaten på tur: Kyllingwok med grønnsaker, chili, ingefær og Hoi-sin-saus. Nam nam 😘 Med litt rødvin til ble dette starten på en kjempefin kveld 🤗

016cca4d8d283b4e0aa7738fe4fc5cab102bfb2053 Foto: Ina A. Toverud

Lørdag var sykledagen! Både jeg og Ina har kjøpt oss nye sykler, fulldempet, perfekte for stisykling. Nå mangler bare litt mer guts 😁 Vi var fire jenter med på turen, som ble guidet av lokale Andreas. Fikk mange tips, ikke bare om sykling men også om vedlikehold av sykkelen. Veldig bra! Stryn vinterskisenter var stedet for dagen, og stien «Furukamben». Vi syklet stien fire ganger og ble faktisk bedre for hver gang; klarte et nytt krux for hver gang. Kjempegøy!

019d908b42eb3f757c88ab9fe0e0c945081e18f31d 01fdffac2323e74747a1c5e520efae5439546ef1eb

Foto: Ina A. Toverud Foto: Iselin Osdal

Lørdag kveld var grillekveld, vi satt samlet i vår lille camp og kosa oss. Senere då vi på dirtbike-konkurranse og bordbuldringskonkurranse. Her skjedde det mye hele tiden!

Foto: Ina A. Toverud

Søndag var hjemreisedag – selvsagt med en liten stopp på Lom Bakeri 👌 Vi stoppet også ved Randsverk, ikke langt fra der Ina har hytte. Her fikk vi luftet syklene litt, før turen fortsatte hjem til Oslo.

Tilbake nå i hverdagen igjen, med mange gode minner, med gamle og nye bekjentskaper i bagasjen – og ikke minst en stor lyst å sykle masse masse masse mer sti 😁

Så igjen – FOR EN HELG! ✌️

01cc485d62cd9b09698d68e6645f4125e43f38e8b1

Sommerhilsen fra Maria
/ Team Jentesport

TIPS! Er du ny på stisykling eller vil bli bedre kjent med stiene i Oslomarka? Fjellsportgruppa i DNT Oslo arrangerer ukentlig stisykkelturer, noen ganger enkle og noen ganger litt mer krevende. Veldig fin måte å bli kjent med marka på og treffe andre som liker stisykling! 

016c8526941734ddfed991dd026b9b4aa7b787146f

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!

IMG_6222

We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Magisk topptur-vår

Lykke er topptur – og denne våren har vært stappet med fine turer og opplevelser, men også litt action!

Vårens første eventyr gikk til SunnmøreFri Flyt HighCamp sin nyhet for året, og jeg hadde fått tak i festivalbillett! Frøydis, Ina og jeg kjørte til Sæbø på torsdagen og kom frem til ferdig oppsatt telt fra Hilleberg, noe som Ina hadde klart å fikse.  Deilig å slippe sette opp telt (og ikke minst tørke det hjemme etterpå…)! Vi hadde kjøpt guida turer både til fredagen og lørdagen siden ingen av oss var kjent i området. Fredagens tur gikk til Grøtdalstind, dette var min første topptur for sesongen og det ble hele 1000 høydemeter i beina denne dagen…selv om vi ikke gikk helt til topps! Mange fine svinger på veien ned, selv med melkesyre og sure lår :) Lørdagens tur ble en Sunnmørsklassiker: Skårasalen. Helt nydelig vær på veien opp så dagen starta helt fantastisk, selv om det var lang anmarsj før vi begynte å spise høydemeter. Men høydemeterne kom idag også, det samme gjorde syra i låra! På veien ned skyet det over og et dårligere vær kom in som gjorde at lyset ble veldig flatt og det ble vanskelig å se. Men ned kom vi, og ble kjørt med båt tilbake til basen på Sæbø. Herlig!

image image

image image

image image

Neste «store» toppturplan var Øksendalen, rett ved Sunndalsøra. Helgen var en topptursamming koordinert av Trondheims sin fjellsportgruppe, en tur som min venninne Ingvild tipset meg om. Min venninne Kari Anne fra Oslo ble også med, og vi gledet oss til en herlig helg – værmeldinga så ganske grei ut! Vi bodde på koselige Phillipshaugen Lodge. Lørdagens tur gikk til Fløtatind, kanskje en litt for lang tur for dagsformen min (ca 1500 høydemeter…), men selv om den var lang og tung ble vi belønnet med en helt fantastisk nedkjøring med dyp, tørr nysnø som man bare kan drømme om. Magisk! Selv etter denne flotte dagen klarte vi å komme oss til topps av Smisetnebba – drøyt 1000 høydemeter opp – på søndagen, i fantastisk vær med sol og blå himmel. Nedkjøringen startet dog med skikkelig dårlig snø, og disse vanskelige forholdene gjorde dessverre at Kari Anne klarte å skade kneet sitt i et fall. Det ble da ordnet med hele balletten av helikopter og ambulanse, så det ble et abrupt avslutt på en ellers herlig helg der jeg også fått flere nye turvenner. Action er kult – men dette var kanskje å ta i…

01a0bb9737984a8c90e19960be87a14d4a006e10d6 01a08c9c6b980f230bc451e7f6379ef236c12b3b8f

01731ead735699dac7869c8d323ff34492340f9c5c 01e05cbe3df93916317d474e94fd7aeb51d0854a07

01658c6db50dab03d9fc3f29244f23c18c3e56da52 01450683b0f555058beac06a2a012777cc0373a8a8

Så var det på tide igjen: Klassikeren. Favoritten. HighCamp Turtagrø. Det har blitt en tradisjon for meg å reise dit, og i år var det flere jeg kjenner som skulle dra. Kari Anne, Ingvild, Frøydis, Annette, Ina og Hanna – for å nevne noen! Vi var alle spente på om fjellovergangene ville åpne i tide – og det gjorde de, med mer enn 7 meter høye brøytekanter til tider… Stilig! Ina, Kari Anne og jeg kom frem til Turtis tirsdag ettermiddag via Tindevegen, satte opp telt og holdt av plass til resten av gjengen. Fredag morgen våknet vi til snø, snø og atter snø – og veeeldig dårlig sikt. Vi tok morgenen  med ro (unntatt Ina som dro på guida tur), for å se an om været ble bedre utover dagen. Faktisk så ble det til at vi hang i campen i hele dag – men selvsagt med god stemning :) Grillings og hygge med gamle og nye kjente – topp kveld! Natt til lørdag blåste det skikkelig, opp til 18 m/s, det kjentes i teltduken! Vi våknet dog til bedre vær, til og med sol! Koselig fellesfrokost i campen før vi tok skia fatt og dro avgårde opp Dyrhaugsryggen. Vi gikk ikke helt til topps men fikk en fin tur men fin snø og nedkjøring. Senere på ettermiddagen ble det action igjen med luftambulanse og det hele – det hadde gått skred på Steindalsnosi og 10 personer var tatt. Heldigvis ble kun 2 skadet, og ikke alvorlig, men likevel er det skummelt og man får en liten oppvekker – viktig å ha respekt for fjell, vær og forhold! Helgen på HighCamp ble avsluttet med tradisjonelt dunjakkedisco og campfrokost bestående av stekt egg og bacon på søndagen, før det ble hjemreise via Sognefjellet – som nå var eneste åpne vei. Gleder meg allerede til neste år!

0155d94f07edf57a8914dc4b3e5c34dbe41e57451a 0142463ec036381af6b6987a023c4621da95574c76

0134c1d7b41de9cd44f9773961661dab1532303951 0112cca4d076063c9d728d4b9aaaf6d880cb8ce8fd

017bed3ffeda741f66c6808f303b80933e3a5a151f 01695f645e0451a46ec454080b13f51343ecb3827b

Nå er det bare å glede seg til sommer og sol og til årets høydepunkt, og årets siste toppturhelg: Toppturfestivalen Svalbard!

Topp(tur) stemning!
Maria / Team Jentesport

017302921c3c7e138d4f076ae1c65e5df36a342336

Vår. Ski. Sol. Snø.

Våren er vel deilig! Og perfekt for skiturer av alle slag – været er ofte på topp, snøen er ofte bra og alle er bare happy i fjellet. Hva er vel bedre enn det?

Påske. For min del startet ikke topptursesongen før i påsken i år. Men hvilken sesongpremière det ble! Første tur gikk til Storsnasen ved Storulvån i Jämtland, og alt var bare tipptopp – sol, hyggelig selskap, og ikke minst nedkjøring i pudder!
Det ble også en kort tur opp mot Ottfjället i Vålådalen i år også, dette har nå nest-inntil blitt en klassiker for oss i påsken. Kort, men fin tur – også denne gang i strålende vær :)

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Storsnasen

Senere i april ble jeg med på Sunndal Ski Session. Denne festivalen har jeg ikke vært med på før så gledet meg til å prøve den ut, og oppleve nye fjell. Det ble 3 dager med flotte turer – og været var heldigvis på sin gode side. Noe mye vind første dag, men guidene var godt kjente med naturen og visste hvor vi skulle gå for å unngå utsatte steder best mulig. Fjellene vi kom oss til topps på var Smisetnebba, Grøvelnebba og Henrikbottennebba. Rare navn på disse fjellene i Sunndal, altså… :) Turen til Grøvelnebba var nok den mest spektakulære; her måtte vi gå i tau og klatre siste biten til topps – kult!

Smisetnebba Smisetnebba Grøvelnebba Grøvelnebba Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Første helgen i mai tok vi turen til Vestlandet igjen – men denne gang ble det til Rosendal. Det var på tide med en skikkelig premiere på fjellski: Krysse Folgefonna. Jeg har ikke gått mye på fjellski før, så dette ville bli spennende og jeg gledet meg skikkelig! Turen ble arrangert av DNT og grunnet mye snø på breen startet vi i Sundal i stedet for Godalen, og måtte da gå 700 ekstra høydemeter – på beina med ski på ryggen. Tøff start! Totalt gikk vi ca 1400 høydemeter denne dagen med ca 12 kg på ryggen, så det tok på kroppen! Vi sov på Fonnabu, som ligger rett ved starten av Folgefonna – jeg og Kristine var så heldig at vi fikk en liten steinbu helt for oss selv :)
Dag 2 ble en ufattelig mye lettere start. Lett oppover på breen og så endeløs bortover i flatt, hvitt landskap – som en hvit ørken. En fantastisk opplevelse, så utrolig vakkert! Utover dagen ble så landskapet betydelig mer kupert og det ble tyngre og tyngre å gå. Men vi kom oss frem til Rosendal til slutt! Heldige meg fikk avslutte turen med å kjøre traktor tilbake til sentrum – veldig morsom avslutning!

Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna

Så var det på tide med årets store happening: Highcamp Turtagrø! 4. året på rad så det vil jeg vel si er en tradisjon :) I år hadde jeg meldt meg på et frikjøringskurs på fredagen, som var veldig nyttig og bra. Vi hadde i stort sett alt av vær denne dagen; sterk vind, sol, snø og hagl… men det stoppet oss ikke! Instruktørene var flinke til å finne gode brattheng med bra snø, slik at vi fikk teste våre grenser skikkelig godt. Flott dag og flott opplegg!
På lørdagen var vi en liten gjeng som tok turen til Fannaråken. Denne toppen har jeg ikke kjørt ski fra før, så gledet meg til det. Strålende sol møtte oss på morgenen, så dette ville bli en toppendag! Turen gikk over breen til topps, og så kjørte vi ned via Helgedalen – noe som ga oss den mest fantastiske snøen og altså den mest perfekte avslutning på min skisesong!

Fannaråken Fannaråken Fannaråken

Nå pakker jeg vekk alle skia mine og gjør meg klar for andre sprell :)

#althåperute

Maria / Team Jentesport

Pippi-på-tur på Storsnasen

Tipp Topp Topptur!

Våren er rett rundt hjørnet – men vinteren er ikke over for min del! Etter Vasaloppet var det nå i april endelig på tide å bruke randonne-skia igjen :-)

Påsken ble tilbragt i Sverige med familien min, som tradisjonen sier. Her fikse jeg til to herlige toppturer sammen med min søster og svåger i de herlige Jämtlandsfjellene, før stormen tok helt av. Storsnasen (1463 moh, ca 760 høydemeter) ble beseiret, i tillegg til en sidetopp til Ottfjället (1265 moh, men toppen vi var på var vel ca 1000 moh, ca 500 høydemeter).

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Ottfjället

Helgen etter påske dro jeg sammen med min venninne Ingvild til Sunndalsøra, for å teste ut Sunndal Ski Session og de vakre fjellene i denne dalen. Ingvild hadde vært på denne festivalen før, men ellers hadde jeg ikke hørt så mye om den, så jeg hadde ingen formening og så veldig frem til denne helgen! Værmeldinga lovet både sterk vind og nedbør hele helgen, men mottoet sier jo «ut på tur, aldr sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!»… Og siden mine friluftsklær er kjøpt på Jentesport er de jo ikke dårlige ;-)

Fredagens tur ble lagt til Smisetnebba (1175 moh, ca 975 høydemeter). Dette var en fin tur og turlederne tok gode veivalg som gjorde at vi unngikk vinden. Vi fikk 3 gode svinger fra toppen på veien ned, før det dessverre ble sugeføre :-/ Ved tredgrensa ble det litt mer slushy og dermed lettere å kjøre. Interessant skogskjøring med både snø og gress :-)

Smisetnebba Smisetnebba.

Lørdagens tur gikk til Grøvelnebba (1428 moh, ca 1200 høydemeter). Jeg må si at denne topp ikke passer til å hete «nebb» da den definitivt er en tind! Været ble mye bedre enn spådd, så dette gledet jeg meg til! Dette var en kul og variert tur, der det ble skikkelig klyving/klatring med tausikring på slutten for å komme helt til topps! Artig med en slik tur, og hvilken utsikt vi hadde! Og selv om jeg hadde det veldig tungt tidligere på turen så var det verdt det – og skikjøringen ned var skikkelig morsom!

Grøvelnebba 

Siste dag – søndag er absolutt ingen hviledag :-) Turen gikk til Henrikbottennebba (1213 moh, ca 1000 høydemeter) og denne dagen var både vær og skiføre på topp! I deilig tempo hvilte vi oss til topps; tok en herlig pause i solveggen og fikk helgens beste snø på veien ned – store flater med urørt snø, så ingen problemer å legge egne spor! Kan man få en bedre avslutning på en helg , på en skifestival? Neppe… Dette vil jeg leve lenge på!

Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Ski-hilsen

Maria / Team Jentesport

image

Jentuttan på tur!

Første helgen i oktober var satt av siden lenge for fjelltur med jentuttan. Når helgen nærmet seg viste det seg at det var meldt mildt sagt drittvær (stiv kuling til storm på høye fjell) i i stort sett hele norske fjellheimen… men vi lot oss ikke stoppe, vi tenkte at fjell skal det bli, selv om det kanskje ikke blir en tur til en 2000-meterstopp!

Vi endte opp med å dra til Fondsbu; en elsket hytte av oss alle – vakker beliggenhet ved Bygdin og Jotunheimen. Har dere forresten sett Fjellfolk på NRK? En av damene som er med i denne herlige dokumentarserie er Solbjørg, som er bestyrer på Fondsbu!
Planen var å prøve oss på Galdeberget, som er den nærmeste 2000-meterstoppen fra Fondsbu. Det er dog en ganske lang tur, spesielt anmarsjen. Men værmeldinga her var mye bedre enn mange andre topper vi hadde tenkt på, så når lørdag morgen kom og været så enda bedre ut enn meldt, så var det bare å raskt komme seg avgårde.

Tyttebær! Blåbær!

Turen starter lett med T-merket sti langs Bygdin før man etter ca 1 time begynner å ta noen høydemeter. Så tar man av fra stien inn på et lite tråkk, men få varder som viser vei. Det var til tider vanskelig å finne hvor neste varde var, så vi var glade at vi tatt ut kompasskurs og i tillegg hadde med oss GPS. Vi surret litt pga dette med vardene (da vi blitt fortalt at det skulle være lett å finne vei takket være disse… men vi var tydeligvis like blinde alle tre!). Jo høyre opp vi kom, jo mere blåste det. Men det var ikke kaldt og sikten var god.

Etterhvert kom så tåka, og da begynte vi å tvile litt. Skal vi gå videre? Vi var ca 200 høydemeter fra toppen, og bestemte at vi prøver litt til. Her kom vardene oftere så da var det lettere å følge veien til topps – og til topps kom vi! Etter en kort photoshoot og spising av nistepakke snudde vi og dro nedover igjen. Vel nede ved Bygdin igjen kunne tenkte vi at NÅ var det ikke lenge igjen… men er det ikke merkelig hvordan turen hjem oftes føles lenger enn turen opp?? Kvelden ble feiret med god buffetmiddag på hytta og liveband i stua.

Jentuttan på Galdeberget, 2075 moh Toppen i tåka!

Søndag morgen valgte to tredjedeler av gjengen seg for å ta en aldelses så liten tur opp til Utsikten. Dette ble en kort men fin tur, og de 463 høydemeterne kjentes i beina etter gårsdagens 1010 høydemeter! På toppen blåste det skikkelig hardt, så det ble en liten selfie før vi raskt begynte nedstigningen igjen.

Seigmann på tur På Utsikten uten utsikt, 1528 moh

Vel nede på Fondsbu pakket vi raskt sammen tingene våre og kjørte hjemover mot Oslo igjen – med gode minner fra en fin helg på fjellet!

Verdens beste fjellbukse? Vel, jeg har da aldri hatt en fjellbukse, eller allroundbukse, som jeg vært mer fornøyd med enn Houdini’s Motion Pants. Den er lett, bevegelig, står imot både vind og en god del vann. Tørker fort gjør den også. Anbefales på det sterkeste!

Maria / Team Jentesport
– en av jentuttan

Jentesport på Galdeberget, 2075 moh
Jentesport på Galdeberget, 2075 moh

«Rocking the mountains»

Endelig fjellferie!

Solnedgang over UranostindI år var det Jotunheimen som sto for tur; jeg og min gode venninne Kristine hadde siden januar planlagt å gå en hytte-til-hytte-tur-men-med-telt, og nå var endelig dagen kommet! Fredag 11 juli pakket vi den lille røde Skodaen og kjørte avgårde etter jobb.
Når vi kjørte langs Tyin så vi en fantastisk farge på himmelen, et stille vann og vakre fjell med Uranostind i horisonten, som speilet seg i vannet. Det var en magisk følelse! Fremme ved bommen inne i Koldedalen var klokken nesten midnatt og vi var trøtte og slitne. Og orket rett og slett ikke slå opp teltet. Så vi valgte å sove i bilen :)

Kart med "normalruten" til FalketindLørdag 12 juli våknet vi tidlig, og var klare for å komme oss til topps av Falketind, en klassiker jeg lenge hatt lyst å gå. Siden vi ikke hadde med oss noe utstyr for klatring eller bre, valgte vi å gå «normalveien», der man følger hele Morka Koldedalen før man begynner å ta høydemeter, og så over eller ved siden av en snøbre opp til topps. Vi merket dog relativt raskt at det var mye snø og svære snøfonner å gå over som til stor del var bratte og skumle. Magefølelsen var ikke helt på plass siden vi hverken hadde stegjern eller øks – derfor brukte vi Fjellvettregel nr 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu!» og vi følte det var en veldig voksen beslutning, selv om det var surt. Les alle Fjellvettreglene her!

Det ble dog en tur på ca 5 timer, så en oppvarmingstur til «hytte-til-hytte-men-med-telt»-turen, kan man vel si. Vi kjørte videre in til Fondsbu, parkerte bilen og pakket om og la igjen en god del stæsj i bilen. Ved 17-tiden var vi klare til å gå igjen, og det var nå vår egentlige tur startet – med ca 20kg på ryggen! Vi gikk bratt opp i Mjølkedalen; det var en del torden omkring oss så vi valgte da å slå leir ved Store Mjølkedalsvatnet. Flaks for oss – sekundet etter at vi slått opp teltet kom den første regndråpen… det ble da koking av vann i forteltet og en delikat Real Turmat middag med kjærlighet-på-pinne til dessert, før vi sovnet ca kl 20… og våknet igjen rundt midnatt, da hadde det sluttet å regne, og vi fikk med oss enda en vakker solnedgang :)

Red light district...?  Solnedgang over Store Mjølkedalsvatnet

Dag 2 på en slik tur er ofte den værste. Dette fordi man nettopp kommet igang å gå, og kroppen er ikke vant til å bevege seg så lenge, eller å bære tungt. Ifølge vår plan skulle vi slå leir ved Olavsbu denne dagen, men vi tenkte i stedet prøve å komme oss helt til Leirvassbu for å få en hviledag før turen gikk videre. Dagen var helt strålende, med sol fra knallblå himmel – og VARMT var det. Det ble shorts og t-skjorte, for å si det sånn!

Snø i juli :-D  Footsie ved et vad over en av de utallige fossene

Tåfis...  neida ;)Ved Olavsbu tok vi en god pause og fyllte på med energi – yummie Real Turmat! Vi bestemte der og da at vi skulle klare å gå til Leirvassbu, været var jo på topp og formen fin. Stien var dog tøff, og det var mye opp og ned – aner ikke hvor mange høydemeter vi fikk i beina denne dagen… og med kanskje halvannen time igjen var jeg totalt tømt, og var langt nede i kjelleren. Kristine klarte dog å motivere meg til å gå ca 2 meter lenger frem/opp – og DER så vi hytta! Skviste ut det siste jeg hadde av vilje, og gikk videre – for å så endelig komme frem til Leirvassbu! Teltet ble slått opp i en fei, vi kastet av oss fjellskoa og bare slappet en stund, før vi gikk in på hytta for en velfortjent øl – en lang og hard dag, og vi hadde lagt 24,55 km bak oss!

Dag 3 – hviledag. Sov lenge, eller så lenge det går i et telt ;) Våknet av at vi hørte saue-bjeller og «bææææ» rett utenfor teltet… Småregn og tåke på morgenen, men selv om ikke været var det beste så hadde vi begge litt maur i kroppen frempå formiddagen, og kunne ikke sitte stille lenger. Så da valgte vi å gå en topptur! Valget falt på Kjyrkja, som er en klassiker fra Leirvassbu, også som skitopp om vinteren. Turen gikk lett og fint – idag hadde vi jo ingen tunge sekker på ryggen! Næmere toppen ble det mye klyving og ganske bratt, men vi kom oss relativt lett til topps, hadde en liten fotosesjon før vi gikk ned til Leirvassbu igjen. Ca 4,5 tur/retur – og en deilig Real Turmat til middag!

Kjyrkja 2032 moh  En seigmann var værfast på toppen av Kjyrkja...  Maria / Team Jentesport på toppen av Kjyrkja

Tirsdag  15 juli – dag 4 – var det striregn omtrent hele dagen. Her hadde vi nok en lang dag foran oss, men humøret startet i alle fall på topp :) Humøret og motivasjonen forsvant dog etterhvert… men kom seg opp når vi møtte en gjeng tyskere SOM GIKK MED PARAPLY OG SANDALER… mye skal man se i fjellet! Når vi nærmet oss Gjendebu ble vi «stoppet» av 3 kuer som sto midt på stien, og de tenkte i hvert fall ikke flytte på seg. Men også dette hinder klarte vi å komme oss forbi :) Vel fremme slo vi opp teltet på en koselig teltplass nær hytta, spiste en nydelig Real Turmat og spilte litt kort inne på hytta. Ca 20 km hadde vi gått denne dagen, det var lov å være sliten!

Viktig med riktig utstyr på fjellet...  Møø...

 

Mmmm... øl...Dag 5 – siste dag på tur. Dagen skulle – flaks for oss – også være den letteste med en lett stigning i starten og så en lett nedstigning til Fondsbu. Turen gikk ganske fort, fortere enn vi trodd det ville gjøre. Vips så så vi Bygdin og Eidsbugarden / Fondsbu! MEN – turen langs med vannet varte for evig… i hvert fall føltes det slik! Det tok oss nesten 2 timer fra vi først så målet, til vi faktisk var fremme! På Fondsbu var det av med sekken, av med fjellstøvler, på med joggesko – OMG så digg med joggesko! – og ta en stor og kall øl :)

Hele turen er lagt ut på DNT sine sider i januar, med en oppdatert versjon på beskrivelsen av turen nå etterpå. Har dere lyst å se, med kart og høyeprofil og sånn så finner dere den her.

Det var nå den andre delen av moroa startet – Vinjerock! Hele torsdagen gikk i å egentlig bare slappe av, og se på folk som kom i horder med bager og sekker i alle størrelser. Vi så litt på kartet også, for å finne ut om det var noen turer vi kunne gå til helgen. På ettermiddagen kom endelig Kristine (Daglig Leder og eier av Jentesport) og Joachim opp, så nå var vår lille camp komplett :)

Hvor er Kristine?  Festivalselfie :)

Fredagen ble ganske slapp også, de var deilig å bare «gli rundt» og kosa seg (det er viktig å kosa seg…) og høre på bra musikk fra Vinjerock-scenene. Kristine og jeg valgte å melde oss på en guidet tur til Falketind for lørdagen, værmeldinga var lovende og siden det ikke var så mange meldt på, ville vi mest sannsynlig få lov å gå Pioneerruta… På kvelden spilte bl a Veronica Maggio og Timbuktu («svenskekvelden» – så jeg følte meg hjemme) ; superbra, og fantastisk stemning! En vakker himmel avsluttet en perfekt dag.

Lørdagen var turdag igjen – og denne gang SKULLE vi til topps på Falketind! Værmeldinga holdt hva den lovet: sol, sol og atter sol :) En tidig start på dagen, allerede 08:30 var vi alle på vei fra festivalområdet i biler. Vi var totalt 6 stykker i gruppa, pluss guiden – en sherpa som til vanlig guidet på mye høyre høyder i Nepal. Siden vi var så få skulle vi gå Pionerruta, altså den ruten som ble gått ved førstegangsbestigningen av Falketind. Artig!

Falketind speiler seg i vannet... Klassisk "footsie"

Vi forlot anleggsveien omtrent ved anleggshytta inne i Koldedalen og kom etter en ganske kraftig stigning til Falkebreen. Denne krysset vi med stegjern på føttene, og kom etterhvert frem til fjellveggen. Her lot vi breutstyr ligge igjen, og vi bandt oss in i tau for å klatre videre oppover. Jeg fikk gå sist i taulaget, for å plukke ut sikringer på veien. Klatringa var enkel og fin, og ga oss en flott utsikt over breen og vi tok raskt høydemeter. Videre fra platået var det kun ca 150 høydemeter igjen til toppen, her var det en del løs stein og noe klyving og til tider litt luftige partier.

Så ENDELIG sto vi på toppen!
Og for en UTSIKT!

"Fjellfie" Sammen med sjela til Aasmund Olavsson Vinje på Falketind.

Etter en fotosesjon og litt spisepause startet vi turen ned. Nedstigningen gikk raskt og fint, og ved selve klatredelen fikk jeg lov å gå først mesteparten, mens vår sherpa sikret oss ovenfra. Veldig morsomt og til dels kanskje litt småskummelt, men herlig å føle at jeg klarte å finne veien, og sikkert og sakte lede taulaget ned. Resten av turen ned gikk fort og uten problemer.

Klassisk Jentesport-bilde på toppen! Ned kommer man alltid ;)

Vel tilbake ved Fondsbu/Eidsbugarden feiret vi med et glass vin og ventet på Kristine og Joachim, som skulle på Uranostind denne dagen. Når de kom tilbake fortalte de om sin lange men fine, men også noe skumle, tur. Alle var fornøyde med en toppendag, og den siste kvelden på Vinjerock ble også toppen – og vi var alle enig i at dette må bli en tradisjon :)

Vi har definitivt «rokket fjellene» på denne turen – både Kjyrkja og Falketind, og ikke minst rokket vi på Vinjerock :)

PS – Når jeg skriver «delikat», «yummie» og «nydelig» Real Turmat, så er det ironisk ment… man blir fort lei disse på tur, synes i hvert fall jeg, men det er mye mat og kalorier i dem, og det trenger man på slike turer :)

Fortsatt god sommer!

Maria :)
/ Team Jentesport

Fjellfie i fjellklatreveggen!

Hell i fjell :)

Siste helg i juni dro jeg og min gode venninne Kristine til fjells! Planen var å egentlig gå Falketind, et fjell jeg har hatt lyst å gå i noen år nå. Men værmeldinga var litt usikker for det området – så vi bestemte oss i siste liten å dra til Turtagrø. I det området finnes det jo et hav av flotte fjell å gå :)

Roadtrip! Kveldshimmel over Tindevegen

Sent fredag kveld kom vi frem og slo opp teltet. Det var en fin og klar kveld, og det lovet godt til fjellturen dagen etter. Vi tenkte vi skulle komme oss opp på Store Dyrhaugstind; selv har jeg vært flere ganger på Dyrhaugsryggen på ski, men aldri vært til topps på Store Dyrhaugstind, så jeg håpet inderlig at morgendagen skulle være dagen!

Lørdag morgen våknet vi til strålende solskinn fra klarblå himmel – kunne ikke vært bedre! Vi var raske med frokost og lagde niste før vi pakket dagstursekkene ferdig og bega oss ut på tur. Vi fulgte stien en liten stund, men valgte så å gå vår egen vei, litt mer «offroad». Til tider ble det skikkelig offroad…

Happy :-P Vakker morgen ved Turtagrø :) Obligatorisk skilt-bilde :) Offroad...

Etter ca 4 timer i herlig vær kom vi til toppen av Dyrhaugsryggen, 2100 moh. Her måtte vi ta et valg – gå klyve den smale eggen videre helt til topps av Store Dyrhaugstind, eller ikke. Jeg hadde skikkelig lyst, men etter litt dveling og litt høydeskrekk fra Kristine så droppet vi toppen, men gikk videre til første fortoppen – så høyeste punkt vi kom ble 2110 moh. Helt greit det også :) Og bare for å bevise at vi var tøffe nok gjorde vi hver vår burpee på toppen!

Har selvfølgelig skrevet i boka :) Team Jentesport on top of the world! Blide jenter på toppen av Dyrhaugsryggen Utsikt mot Fremste Skarstølsvatnet Storen med skyer... bombe ;-) Burpee!

Så spiste vi litt niste og gikk ned igjen. Vi valgte å prøve den «riktige» veien ned, altså stien. Det viste seg at dette var en laaaaaaaang omvei… men ned kommer man alltid, og vel fremme på Turtagrø ble det en velfortjent øl i sola!

En fantastisk dag – et fantastisk vær – et fantasisk fjell. Med andre ord: Hell i fjell :)

Vi sees på fjellet :)
Maria / Team Jenteport

Svalbard i mitt hjerte <3

Jenter klare for ToppturfestivalenThird time is a charm… er jo hva man sier på engelsk :) I år var det tredje gangen som Toppturfestivalen ble arrangert på Svalbard, og tredje gangen jeg var med – i år var jeg veldig heldig som fikk tak i billett til verdens nordligste toppturfestival, billettene ble nemlig revet bort på mindre enn 5 minutter..!

I år som i fjor sattes festivalcampen opp i Trygghamna, ca 2,5 timers båttur fra Longyearbyen. Værmeldinga for helgen endret seg hele tiden, så vi i år kunne vi forvente hva som helst… hva vi dog visste på forhånd var at programmet var pakket med godbiter; som foredrag, kurs og stand-up!

Første turdag lå dessverre skydekket ekstremt lavt, og pga så dårlig sikt var det ikke trygt å ferdes i høyfjellet. Det ble i stedet satt opp skitur langs vannet mot et fjell som ofte har mange fine fugler. Det var absolutt en flott tur – dog så vi ingen fugler… Været viste seg ikke fra sin beste side heller og selv gore-tex klærna klarte ikke å stå imot regnet. Men stemningen var uansett på topp :) På kvelden ble været bedre, og festen var i full gang!

På vei i tåken (mot fuglefjellet uten fugler) Lavvo party 2

Lørdag morgen – litt sliten, merket at jeg ikke sovet nok… :) MEN skulle ut på tur, og var ikke særlig sur ;) Tung i kroppen men kom meg opp til platået på breen, der man kunne gå videre enten til Protektorfjellet eller Daudmannen. Her ble det lunsj og «hesteridning»… jeg valgte å snu her, tok en litt lenger pause – og så kom tåka rullende innover. Ble kanskje 2 digge svinger før man måtte stå i hockey for å komme tilbake til camp. Selv om turen ble kort for min del, så var dagen topp :) Kvelden ble morsom og vellykket med stand-up og aksjon til fordel for Medical Aid Mountaineering. Silje-Marie og jeg pynta oss skikkelig med dunskjørt kvelden i ære :)

Apekattene Pål og Siri Hest er best

Party-skjørt Nilsi

Siste dag – søndag. Med 90 festivaldeltakere var kapasiteten på båten tilbake til Longyearbyen sprengt, så jeg og Silje-Marie og noen andre fikk sitte på med «bæsjebåten» tilbake til byen. Deilig å komme tilbake til sivilisasjonen i god tid før festivalgjengen, slik at man fikk dusje, sove og spise god middag… Avsluttning på kvelden på Polarhotellet, før de fleste reiste med nattflyet hjem – selv valgte jeg å sove i Longyearbyen og ta flyet hjem dagen derpå.

En herlig langhelg og fantastisk opphold på Svalbard – som alltid! Gleder meg sinnsykt til neste års festival :)

Dette var sesongens siste skitur for min del, så nå settes skia i boden til neste vinter.
Frem med sommerfjellstæsj!

God sommer!

Klem fra Maria
Team Jentesport / Svalbardfrelst

Beste doutsikten Jentuttan

Vårkontraster…

En stund siden sist – og nå har det blitt vår i hovedstaden!
Har rukket å gjøre mye siden HalvVasan, både vinter- og våraktiviteter – og her er en liten oppsummering av disse i mars måned :)

9 mars 2014 – årets første sykeltur! Tørket støvet av sykelen min da Camilla kommet med den gode ideen om å ta en sykeltur i det fine vårværet. Det ble en flott tur rundt Østensjøvannet – 16,39 km totalt. Uten tilstrekkelig med luft i dekkene…. så litt tungt, men ga mersmak! Skikkelig vårfølelse og masse fugler ved vannet. Nydelig dag!
Årets første sykeltur! Fugledansen ved Østensjøvannet

16 mars 2014 – på tide å tørke støv av litt annet utstyr; nemlig carvingskia! Disse hadde ikke sett dagens lys på ca 3 år… Det ble en dag på Tryvann faktisk, mest fordi jeg hadde muligheten å bli med på et skredkurs der. Så det var moro å stå litt carving, og få litt trening i sender/mottaker bruk igjen. Herlig dag!
Selfie på Tryvann Wyllerløypa på Tryvann Lufting av carving

24-26 mars 2014 – HighCamp Hemsedal! Årets første topptur, det var jammen på tide! Så det ble til å tørke støv igjen, denne gangen på rando- og skredutstyret. Fri Flyt vet hvordan en festival skal være, det var fin stemning og flotte turer. Aller best var turen til Såta på søndag; dagen ble helt konge med store flater av urørt pudder og strålende sol – skikkelig påskestemning!
Skikkelig opptur! Kort pause i sola Classic selfie ;) Skikkelig nedtur... hehe

30 mars 2014 – Uteklatresesongen har offisielt startet! Min gamle klatrevenninne Frøydis dro meg med til Bera klatrefelt i Drammen, og dagen ble helt knall! Strålende sol hele dagen, så masse påfyll av D-vitamin. Masse påfyll av klatre-selvtillit også, da Frøydis klarte å pushe meg opp en rute gradert til 6+ så er meget stolt av meg selv :)
Nydelig vårsol! Fornøyd klatrer :) På toppen av Laiback Team Jentesport :)

Mars har viset seg å være en flott måned for morsomme aktiviteter og mye sosialt.
Gleder meg nå til april og alt denne måned vil by på :)

Trenger du oppgradering av treningstøy og utstyr? Dette finner du selvfølgelig på Jentesport!
* For sykling, løping og styrketrening finner du mye artig her.
* Dersom du er en klatremus finner du masse utstyr og stæsj her.
* Eller dersom du – som jeg – vet at topptursesongen holder lenge til, finner du det viktige skredutstyret her.

C U ladies :)

Maria / Team Jentesport