Jeg har tenkt på dette med stisykling lenge, og på en eller annen måte visst at bare jeg testet dette, ville jeg elske det. Og gjett om jeg fått blod på tand!? :)
Så i juni bar det av til Nøtterøy, der Flytsti arrangerte et Stisyklingskurs for jenter med «stisyklingskjendis» Aslak Mørstad. Sammen med turvenninne Ina og Jentesport sin Kristine, ble dette en fantastisk morsom dag i strålende vær – der vi lærte MASSE! Det spilte ingen rolle at vi var på forskjellige nivåer; alle lærte noe – og vi ble alle tøffere og bedre etter endt kurs. Kjempeartig! Og jeg kan ikke tro (og sikkert ikke Aslak heller….) at min gamle gode Crescent Oden mountainbike fra 1999 skulle funke til dette :)
Under ferien min ble jeg, til in brors store glede, med på å prøve stisykling på en hikingtur vi begge gått tidligere år. Anders, broren min, hadde funnet ut at denne også gikk fint å sykle. Målet for dagen var Blanksjörundan i Vålådalen i Jämtland i Sverige. Jeg leide en fulldempet sykkel for dagen siden min egne gamle goding sto trygt i boden hjemme i Oslo. Det viste seg at det faktisk GIKK an å sykle denne stien – i hvert fall delvis… Jeg var helt slutt etter turen som ble bortimot 2 mil når vi var tilbake ved bilen; men fy fader så gøy!
Fortsatt under ferien, og fortsatt i Sverige, men denne gang i Orsa (hvor jeg er vokst opp), testet jeg sykkelen til min svigerinne på småstier som jeg gått på siden barnsbein. Det ble en kort tur, men likevel veldig morstom – og utfordrende!
I sommer og høst har jeg også prøvd meg i Oslomarka – her finnes uendelige muligheter. Masse fine stier med utgangspunkt fra Østmarksetra (starter snilt på grus) og fra Maridalen. Fra Maridalen km man starte med en gang på sti og det er veldig variert terreng med både røtter og Stein, fin sti og svaberg. Ina, som var med på kurset i juni, har fått lekt oss skikkelig her!
Kanskje ikke helt stisykling, men noe utfordrende sykling innimellom med mye stein – Rallarvegen. Dette er en tur jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og i september i år ble det endelig til at jeg og venninnen min Kari Anne – for øvrig uten korsbånd i ene kneet sitt – tok toget over fjellet og testet ut denne historiske vei. Det ble en super helg med alle typer vær, og fantastisk landskap, og morsom sykling!
Nå er høsten på alvor her og jeg har satt in sykkelen i boden for vinteren. Og selv om jeg er glad i min gamle orange Odin, er jeg nå på jakt etter en ny stisykkel, en fulldempet… Slik at turene neste år blir enda råere og morsommere!
Til neste stisykkelsesomg er igang igjen får jeg nå holde til gode med ski…og det er jo også noe jeg ELSKER! :)
Friluftshilsen
Maria / Team Jentesport
