Stikkordarkiv: klyving

Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Vår. Ski. Sol. Snø.

Våren er vel deilig! Og perfekt for skiturer av alle slag – været er ofte på topp, snøen er ofte bra og alle er bare happy i fjellet. Hva er vel bedre enn det?

Påske. For min del startet ikke topptursesongen før i påsken i år. Men hvilken sesongpremière det ble! Første tur gikk til Storsnasen ved Storulvån i Jämtland, og alt var bare tipptopp – sol, hyggelig selskap, og ikke minst nedkjøring i pudder!
Det ble også en kort tur opp mot Ottfjället i Vålådalen i år også, dette har nå nest-inntil blitt en klassiker for oss i påsken. Kort, men fin tur – også denne gang i strålende vær :)

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Storsnasen

Senere i april ble jeg med på Sunndal Ski Session. Denne festivalen har jeg ikke vært med på før så gledet meg til å prøve den ut, og oppleve nye fjell. Det ble 3 dager med flotte turer – og været var heldigvis på sin gode side. Noe mye vind første dag, men guidene var godt kjente med naturen og visste hvor vi skulle gå for å unngå utsatte steder best mulig. Fjellene vi kom oss til topps på var Smisetnebba, Grøvelnebba og Henrikbottennebba. Rare navn på disse fjellene i Sunndal, altså… :) Turen til Grøvelnebba var nok den mest spektakulære; her måtte vi gå i tau og klatre siste biten til topps – kult!

Smisetnebba Smisetnebba Grøvelnebba Grøvelnebba Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Første helgen i mai tok vi turen til Vestlandet igjen – men denne gang ble det til Rosendal. Det var på tide med en skikkelig premiere på fjellski: Krysse Folgefonna. Jeg har ikke gått mye på fjellski før, så dette ville bli spennende og jeg gledet meg skikkelig! Turen ble arrangert av DNT og grunnet mye snø på breen startet vi i Sundal i stedet for Godalen, og måtte da gå 700 ekstra høydemeter – på beina med ski på ryggen. Tøff start! Totalt gikk vi ca 1400 høydemeter denne dagen med ca 12 kg på ryggen, så det tok på kroppen! Vi sov på Fonnabu, som ligger rett ved starten av Folgefonna – jeg og Kristine var så heldig at vi fikk en liten steinbu helt for oss selv :)
Dag 2 ble en ufattelig mye lettere start. Lett oppover på breen og så endeløs bortover i flatt, hvitt landskap – som en hvit ørken. En fantastisk opplevelse, så utrolig vakkert! Utover dagen ble så landskapet betydelig mer kupert og det ble tyngre og tyngre å gå. Men vi kom oss frem til Rosendal til slutt! Heldige meg fikk avslutte turen med å kjøre traktor tilbake til sentrum – veldig morsom avslutning!

Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna

Så var det på tide med årets store happening: Highcamp Turtagrø! 4. året på rad så det vil jeg vel si er en tradisjon :) I år hadde jeg meldt meg på et frikjøringskurs på fredagen, som var veldig nyttig og bra. Vi hadde i stort sett alt av vær denne dagen; sterk vind, sol, snø og hagl… men det stoppet oss ikke! Instruktørene var flinke til å finne gode brattheng med bra snø, slik at vi fikk teste våre grenser skikkelig godt. Flott dag og flott opplegg!
På lørdagen var vi en liten gjeng som tok turen til Fannaråken. Denne toppen har jeg ikke kjørt ski fra før, så gledet meg til det. Strålende sol møtte oss på morgenen, så dette ville bli en toppendag! Turen gikk over breen til topps, og så kjørte vi ned via Helgedalen – noe som ga oss den mest fantastiske snøen og altså den mest perfekte avslutning på min skisesong!

Fannaråken Fannaråken Fannaråken

Nå pakker jeg vekk alle skia mine og gjør meg klar for andre sprell :)

#althåperute

Maria / Team Jentesport

Pippi-på-tur på Storsnasen

Tipp Topp Topptur!

Våren er rett rundt hjørnet – men vinteren er ikke over for min del! Etter Vasaloppet var det nå i april endelig på tide å bruke randonne-skia igjen :-)

Påsken ble tilbragt i Sverige med familien min, som tradisjonen sier. Her fikse jeg til to herlige toppturer sammen med min søster og svåger i de herlige Jämtlandsfjellene, før stormen tok helt av. Storsnasen (1463 moh, ca 760 høydemeter) ble beseiret, i tillegg til en sidetopp til Ottfjället (1265 moh, men toppen vi var på var vel ca 1000 moh, ca 500 høydemeter).

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Ottfjället

Helgen etter påske dro jeg sammen med min venninne Ingvild til Sunndalsøra, for å teste ut Sunndal Ski Session og de vakre fjellene i denne dalen. Ingvild hadde vært på denne festivalen før, men ellers hadde jeg ikke hørt så mye om den, så jeg hadde ingen formening og så veldig frem til denne helgen! Værmeldinga lovet både sterk vind og nedbør hele helgen, men mottoet sier jo «ut på tur, aldr sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!»… Og siden mine friluftsklær er kjøpt på Jentesport er de jo ikke dårlige ;-)

Fredagens tur ble lagt til Smisetnebba (1175 moh, ca 975 høydemeter). Dette var en fin tur og turlederne tok gode veivalg som gjorde at vi unngikk vinden. Vi fikk 3 gode svinger fra toppen på veien ned, før det dessverre ble sugeføre :-/ Ved tredgrensa ble det litt mer slushy og dermed lettere å kjøre. Interessant skogskjøring med både snø og gress :-)

Smisetnebba Smisetnebba.

Lørdagens tur gikk til Grøvelnebba (1428 moh, ca 1200 høydemeter). Jeg må si at denne topp ikke passer til å hete «nebb» da den definitivt er en tind! Været ble mye bedre enn spådd, så dette gledet jeg meg til! Dette var en kul og variert tur, der det ble skikkelig klyving/klatring med tausikring på slutten for å komme helt til topps! Artig med en slik tur, og hvilken utsikt vi hadde! Og selv om jeg hadde det veldig tungt tidligere på turen så var det verdt det – og skikjøringen ned var skikkelig morsom!

Grøvelnebba 

Siste dag – søndag er absolutt ingen hviledag :-) Turen gikk til Henrikbottennebba (1213 moh, ca 1000 høydemeter) og denne dagen var både vær og skiføre på topp! I deilig tempo hvilte vi oss til topps; tok en herlig pause i solveggen og fikk helgens beste snø på veien ned – store flater med urørt snø, så ingen problemer å legge egne spor! Kan man få en bedre avslutning på en helg , på en skifestival? Neppe… Dette vil jeg leve lenge på!

Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Ski-hilsen

Maria / Team Jentesport

image

To kremtopper i boks!

Året var 2004. Kristine, Jentesport sin eier og daglig leder, og jeg hadde kjent hverandre i omtrent 4 år når hun fortalte om Store Skagastølstind, og drømmen om å bestige dette fjell tok form. 10 år senere ville drømmen endelig bli virkelighet. Vi hadde booket oss en guide fra Norgesguidene for å komme oss til topps på «Storen», Norges 3. høyeste fjell og den høyste alpine toppen i landet.

Marit Svarstad Andresen - tindeveglederVår sprudlende og erfarne guide, Marit Svarstad Andresen, som jeg traff på Highcamp Turtagrø for et par år siden – og som jeg siden vært på toppturer på ski med i Sogndal og Romsdalen med  – møtte oss tidlig på fredag kveld for å snakke litt om turen og om utstyret vi skulle ha med. Så var det bare å hoppe rett i soveposen. Ifølge værmeldinga ville det blåse opp til stiv kuling på ettermiddagen, så vi måtte starte å gå tidlig for å unngå sterk vind ved klatringa til toppen.

Lørdag morgen kl 03:15 ringte klokka. Tidlig. Altfor tidlig. Jeg hadde fått en ganske god natt søvn, om enn litt for lite, mens Kristine hadde sovnet veldig sent og ikke sovet så bra. Hun følte seg hel enkelt «crap» men ville ikke la dette hindre henne. Jeg hadde en litt vond ankel etter en liten downhillulykke fra sist helg, men ville ikke la det stoppe meg og teipet den. Så pakket vi det siste mens vi spiste frokost, og var klare til å gå kl 04.05 – til og med pulsklokka mi syntes dette var for tidlig, og hadde ikke helt våknet enda… Tempoet vi starta å gå i var høyt og både jeg og Kristine tenkte «shit, er jeg i så dårlig form??» og visste nok ikke helt hvordan vi skulle klare dette. Den første timen gikk vi alle i stillhet, sikkert fordi ingen var helt våken.

God... ... morgen...
Skagadalen Skagastølsbreen

En bit in i Skagadalen begynte vi å våkne litt og snakket litt med hverandre. Tempoet var fremdeles høyere enn vi normalt går i, men vi hadde blitt litt mer vant til det. Etterhvert krysset vi Skagastølsbreen via «snarveien» og kom oss opp på Bandet. Det hadde nå allerede begynt å blåse en god del, så vi tok på ullstillongs og vindtett bukse før vi begynte klyvinga opp til Hjørnet. På grunn av vinden, som stadig ble kraftigere, ble det ingen lange pauser, men vi måtte ha mat og nøtter lett tilgjengelig å spise litt hele tiden for å fylle på med energi.

Vel på Hjørnet sto vi i le bak en svær fjellblokk, da det blåste noe infernalsk på selve Hjørnet. Det var her vi måtte ta avgjørelsen – skulle vi snu, eller trosse vinden og klatre til topps? Kristine og jeg så på hverandre. Jeg så at Kristine fremdeles var i litt uggen form etter en nest inntil søvnløs natt, men jeg så også besluttsomhet i øynene hennes. Her skulle ingen snu – viljen var altfor stor! Vi startet klatringa og taulengdene gikk i en fei. Plutselig var vi kun en taulengde fra toppen…

Min religion. På vei opp fra Bandet Vinden blåser vekk ordene våre... Here comes the sun!

På toppen av Store Skagastølstind, 2405 meter over havet, og 1600 høydemeter fra Turtagrø, blåste det nok 12-15 sekundmeter. Men det var nok et av det sterkeste øyeblikkene i mitt liv! En fantastisk mestringsfølelse!

Kristine rapellererSå startet vi klatringa ned igjen, med veldig blanda følelser – hva skulle nå neste store drømmål bli? Men selvsagt også en utrolig glede å ha kommet til topps. Antiklimaks deluxe! To lange rapeller gikk i en fei, og vi var tilbake på Bandet allerede ved 12-tiden. Av med ullstillongs og vindbukse, sele og hjelm, og turen fortsatte nedover.

Siden Marit er medlem i Norsk Tindeklubb, og har lov å ha med seg to gjester in på Tindeklubbhytta, tok vi en aldeles så liten stopp her – og ble bedt på kaffe av hennes guidekollega Niels. Utrolig koselig hytte! Og vi følte oss så privilegert som fikk lov å komme in. På veggen inne på hytta henger Slingsby’s lommetørkle, som han la igjen på toppen av Storen som bevis på sin førstebestigning i 1876. Siden jeg glemt å ta frem min kjære venn Mr Seigmann på toppen, ble det da et bilde av han her i stedet :)

Tindeklubbhytta Slingsby's lommetørkle Seigmann på Storen

Vel nede på Turtagrø igjen korket vi opp prosecco’n og skålte – VI HADDE KLART DET!

Tre fornøyde piker med sprudlevann i glassene!Vi feiret videre med 3-retters middag inne på Turtagrø før vi hoppet til køys. Vi hadde jo enda en turdag føran oss, så det var viktig å få seg litt søvn! Ved 22-tiden blåste det så innmari at teltduken nesten lå helt over oss. Kristine ringte in til Turtagrø og fikk vite at det fantes 2 ledige senger i Sveitservillaen, og vi bestemte oss for å pakke sammen teltet før teltstengene knakk å flytte in.

Søndag morgen startet ikke like tidlig som lørdag morgen – heldigvis. Men tidlig nok, og denne gang var det jeg som sovet dårlig, og formen var alt annet enn på topp. Men – det var bare å bite sammen og prøve å finne motivasjonen. Dagens plan var Store Austabotntind. Ankelen ble teipet enda en gang.

Ca 1 km før bomstasjonen på Tindevegen parkerte vi bilene og startet å gå i sakte mak. Vinden var ganske sterk og kald, men ifølge værmeldinga ville den stilne utpå dagen. Formen min var dritt og det gikk skikkelig tregt oppover den bratte starten. Etterhvert flatet det litt ut og det gikk litt bedre. Idag var det Kristines tur å prøve å peppe meg :) Klarte å stoppe i meg litt mat og nøtter underveis og et par timer senere, etter en liten vurdering om jeg ville snu, var formen på vei oppover – og stå-på-viljen var til å finne igjen!

Utsikt fra Vestre Austabotntind Striking a pose på Vestre Austabotntind
Kristine er klar som et egg! Utsikt fra starten av svaene

Plutselig var vi på toppen av Vestre Austabotntind (2100 moh) og hadde en formidabel utsikt. Her tok vi på sele og hjelm og startet straks etter klatringa opp svaet og videre klyving og til dels klatring opp til topps. Den siste lille biten var dog noe av det tøffeste jeg gjort – et stort skritt fra en stein til en annen, med stup rett ned til en bratt bre på ene siden, og til steinete fjell på den andre. Skummelt… pulsen var nesten på topp da jeg tok skrittet – og så var den der igjen. DEN følelsen. Mestringsfølelsen! Vi var på toppen av Store Austabotntind, 2204 meter over havet!

One small step.... Store Austabotntind, 2204 moh "Footsie" Seigmann på tur!

Vinden hadde stilnet, og var nesten helt borte når vi satt på toppen. Vi koste oss med nistemat og nøtter, tok bilder – selvfølgelig var seigmannen med på tur, og fikk være med på bilde :) Veien ned gikk fint, og det var ikke lenge før vi var helt nede ved bilen igjen – trøtte, slitne, ømme i kroppene våre – men så utrolig stolte! To kremtopper på en helg, dette er noe vi kommer til å leve på lenge!

Som Team Jentesport sin Vibeke Andrea Sefland sier: Finn ditt fjell, og klatre det!
Vi fant Storen, og klatret det. Så nå får vi finne et nytt fjell :)
I bilen på veien tilbake til Oslo begynte vi å smi planer om neste tur – vi får se hva det blir, og når det skjer…. så stay tuned :)

Stor(en) klem fra Maria
Team Jentesport

Storen - ingen over, ingen ved siden av
Storen og Hurrungane – utsikt fra Store Austabotntind.