Stikkordarkiv: klatring

Norges lengste Via Ferrata – CHECK!

Helgen 5-7 august var satt av til fjelltur. Når helgen nærmet seg viste værmelding regn på Leirvassbu, Turtagrø, i Romsdalen, Rondane og ved Snøhetta. Kjedelig. Kristine (daglig leder i Jentesport) stakk innom DNT i Oslo for å få litt nye tips på steder å dra, og der været var meldt litt bedre.
Tipset hun fikk var: Straumsfjellet Via Ferrata i Helle, Setesdal. Kristine gjorde litt mer research og fant ut at dette virket som et meget godt alternativ for helgen. Her var det også meldt strålende sol på lørdagen – så Kristine U, Kristine S og jeg pakket og dro sørvest!

Vi kom frem til Helle Camping fredag kveld og ble møtt av eieren Arne, en meget hyggelig kar. Han viste oss rundt på den nye campingen og fortalte om sine utviklingsplaner, og hvor vi kunne leie utstyr til klatringa på lørdag morgen, siden vi ikke skulle gå med guide og Kristine S (ikke daglig leder i Jentesport) ikke hadde slynga eller hjelm. Vi satte opp telt på gresset og la oss. Formen min var dessverre ikke helt på topp, men håpet at en god natts søvn ville hjelpe.

13933171_10154266118141368_254209514_n

Lørdag morgen våknet vi etter en grei natt, jeg fortsatt i litt dårlig form men på bedringens vei. Vi kom igang og fikk spist frokost og hentet utstyr, og kunne starte vår ferd, litt senere enn tenkt. Vi ble kjørt med båt over det lille vannet til stien som tok oss til innsteget av Via Ferrataen. Stien opp tok ca 10-15 min, og så var det bare å sette igang med klatringa!

Jeg gikk først, så kom Kristine S og sist Kristine U (Jentesport). Vi tok det rolig og pent og stresset ikke, vi visste det ville bli en lang dag. Formen var litt bedre, og jeg gledet meg til å klatre Via Ferrata igjen! Ruten startet ganske lett men vi merket fort at den var skrudd av en klatrekyndig og at man gjerne (måtte) bruke fjellet både å stå å ta i, og ikke bare jernstøttene som var limt in i fjellet. Vi tok noen pauser underveis for å ta igjen pusten, drikke å spise litt.

13936908_10154266118571368_215166880_n P1040849b

P1040857b 13933519_10154266119126368_268589819_n

Når vi kom oss opp til 400 moh og klaret det første overhenget satt det helt plutselig en hyggelig kar på en hylle, når jeg kom over kanten. Det viste seg å være selveste Bolte-Børre, som har skrudd ruta! Vi slo av en prat og merket også da at første pulje i den guida gruppa nesten hadde tatt oss igjen, så vi lot de gå forbi ved neste hylle.

Så ble ruta vanskeligere og mer vertikal, og man måtte bruke litt balanseteknikker og mer fjell for å komme seg opp. Utfordrende men veldig moro! Ved den siste lange vertikale veggen skjedde det: Kristine S hadde ikke styrke igjen i fingrene og glapp taket, og falt. Ovenfra så dette skikkelig stygt ut, og jeg ble redd. Det viste seg at hun skrapt opp hele beinet og fått en skikkelig smell på ene albuen, mest sjokka men i god form. Heldigvis! Dett skapte sikkert litt trøbbel og kø i løypa, men Bolte-Børre klarte å komme seg forbi og med en ekstra slynge klarte han å få med Kristine S til topps.

P1040852b P1040856b

13932060_10154203488696391_607499038_o

13940229_10154203488656391_1660700572_o 13951024_10154203488686391_597914265_o

Så… Etter ca 4 timer var vi alle på toppen av Straumsfjellet, mer eller mindre hele, men meget fornøyde og fulle av mestringsfølelse (og noen av adrenalin…)! Her tok vi en god pause, spiste litt og tok litt bilder. Hele den guida gruppa (der forøvrig 3 snudde!) var også samlet ved den fine gapahuken på toppen, så vi skravlet litt både med gjestene og guidene.

13918389_10154203488536391_1056267883_o

Som prikken over I:en gikk vi ut på «Bolten», som var på veien ned. Dette er en mindre versjon av mer kjente Kjeragbolten, men her har de bygget noen Via Ferrata-trinn ned til bolten og så ut og opp på andre siden. Veldig artig avslutning på turen!

13978360_10154203488341391_252440070_o 13977941_10154203487461391_1205009802_o

Stien ned fra fjellet var lang og tok sin tid, mye pga at det regnet dagen før og den var gjørmete og glatt. Vi klarte også å gå litt feil når vi kom ned, men etterhvert kom vi oss endelig tilbake til Helle Camping. Solen stekte og vi slappet litt av på gressplenen før dusj (og rensing av sår for noen…) og middag. Kvelden ble avsluttet rundt båetl sammen med Arne, Børre og guidene, veldig koselig!

Via Ferrataen på Straumsfjellet kan varmt anbefales!
Dette er etter min mening den råeste og tøffeste i Norge, og en utfordring for de fleste. Har du dog ikke klatrerfaring bør du gå guida tur. Selv om du gått Via Ferrata før er denne ruten utover det vanlige! Er du i tvil, ta kontakt med Arne, han er superhyggelig og er villig til å hjelpe, og ønsker genuint at alle skal sitte igjen med en god følelse :)

Klatrehilsen fra Maria
/ Team Jentesport

13950561_10154203488711391_1771785419_o


 

Romsdalshorny!

Første helgen i juli var helgen, helgen som ble satt av allerede i fjor sommer – Romsdalen med Romsdalshorn og vår første skikkelige fjellklatretur sto på programmet.

Nervøs? Neida. Joda. Litt spent… Men fy fader som vi gledet oss, Kristine og jeg!

Sent fredag kveld kom vi frem til Vengedalen. Her var planen å sette opp telt, lage mat og så sove. Men siden det var litt regn og ganske mye vind og vi hadde en bil med stoooooort bagasjerom, ble det at vi rullet ut liggeunderlag og soveposer bak i bilen. Det ble helt konge, og vi sov som dronninger!

13579945_10154175960846368_1668788181_o 13555969_10154175960856368_968588864_o

Vi våknet tidlig lørdag morgen, humøret var på topp og etter en solid frokost startet vi å traske opp stien mot målet rett før kl 8. Etter at ha gått i en drøy time oppdaget vi dog at vi klart å komme oss in på feil sti… Dette var jo litt kjipt, vi mistet masse tid (når vi også visste at det var meldt regn på ettermiddagen) og ikke minst at vi måtte gå ned flere høydemeter for å så traversene over til riktig sti på glatt og slimete fjell. Vi fant dog til slutt riktig sti (merket innimellom med røde prikker), og humøret var atter en gang på topp.

13588958_10154175960946368_645129071_o 13578700_10154113024090289_1379801880_n

Etter en god stund med relativt utsatt, men morsom klyving, var det på tide å ta frem alt av sikringsutstyr. Kristine ledet første taulengden og det gikk fint. Vi valgte å gå ganske kort lengder for å klare å holde kontakten med hverandre, både synlig (ikke alltid) og gjennom å rope til hverandre. (Note to self: Kanskje skaffe walkietalkie??). Etter totalt fire taulengder hadde vi kommet opp til en svært jernkrok som var støpt in i fjellet. Her pakket vi sammen sikringsutstyret igjen og kløv videre oppover mot skaret.

13588821_10154175963131368_319328160_o 13598998_10154113024075289_1020253416_n

13569865_10154175963166368_1000000115_o 13555955_10154175963156368_2098499237_o

Da begynte skyene å bevege seg. Skikkelig og raskt. Vi hadde også kommet til et punkt i fjellveggen hvor vi var usikre på veien, og også på om vi burde sikre oss videre. Da skyene var skumle og gikk over til tåke valgte vi å snu, vi ville være sikre på at vi kunne ta oss tilbake til første rapellfeste  før tåka skikkelig kom.

13570164_10154175963191368_1689858075_o 13578848_10154113023970289_1303344439_n

Vi fant jernkroken igjen og begynte sette opp første rapell. I det Kristine skulle til å begynne rappellere kom tåka rullende in og hun forsvant ned langs fjellveggen. Jeg kunne fortsatt høre henne, men så virkelig ikke en dritt! Er veldig glad vi snudde i tide… Vi rappellere to taulengder – i tåka – og pakket så sammen sikringsutstyret igjen for å finne stien og klyve oss nedover. Å finne stien var ikke alltid det enkleste, tåka var ganske tett og de røde prikkene var som oftest ikke til å se ovenfra. Det endre opp med at Kristine måtte stå ved en prikk mens jeg gikk fremover for å lete etter neste, og bare jeg kom 5 meter unna var det vanskelig å se Kristine. Så gjett om dette tok tid!

13595773_10154113023955289_666158218_n

Sent omsider, ca 11 timer etter at eventyret startet var vi tilbake ved bilen, trøtte og slitne – men utrolig glade og meget fornøyde! Selv om vi ikke kom helt til topps så var det en enorm mestringsfølelse som innfant seg. Dette var bare så artig! Vi hadde klatret i et skikkelig fjell, satt naturlige sikringer og standplasser. Dette ga veldig mersmak!

Her er en liten video fra turen vår – humøret er alltid på topp når man er på tur med Kristine :)

Etterhvert ble det en fantastisk gourmetmiddag (ironisk…) og feiring med rødvin bak i bilen. Super avslutning på en super klatretur!

Romsdalshorn står der fortsatt, så neste gang kommer vi helt til topps :)

Fjellhilsen /
Maria – Team Jentesport & Kristine – Jentesport AS

13509866_10154175963561368_734966551_oA

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!

IMG_6222

We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Norgescup i Sogndal

I går var det norgescup i tau i Sogndal. Det var en fin konkurranse med fine ruter og bra publikum.  Første kvalik var en lang overhengende rute som først og fremst gikk på pump, så for min del likte jeg den veldig godt, siden jeg selv er glad i pump ruter. Så på den ruten var jeg fornøyd med min egen klatring.  Andre kvalik var en mindre overhengende vegg, som nesten var vertikal. Selv syns jeg den var veldig teknisk, men samtidig en veldig fin rute. Beregnet litt feil med tiden, pluss at jeg var litt usikker på noen flytt, så gikk ut på tid, så da ble det dessverre ingen topp på meg. Men uansett lå jeg an til en 1.plass etter kvaliken.

25057599572_712a3a3edf_z   25175882815_1a1480ab4b_z

Inne i isolatet var det mulighet til å se publikumet som heiet på de som var i veggen, vi hørte også all jublingen, og av det for man alltid litt ekstra sommerfugler i magen. Når vi kom ut for å lese ruten vi skulle ha til finaleruten fikk vi en ganske overhengende vegg som jeg håpet på, itillegg så den veldig fin ut.  Når jeg skulle ut å klatre på finalen var jeg veldig nervøs og  gjorde noen dumme feil, som gjorde at det ble ekstra tung. Klippet ett veldig høyt klipp som jeg ikke burde gjort. Så når jeg hadde klippet der var det tungt å klatre videre. Men man lærer jo av feil! Og det er jo en bra ting, for det skal jeg ikke gjøre noe mer. :D Det var ingen som toppet finale ruten vår, men det var jeg som kom lengst og med det vant:D.

25149510206_f792469683_z

Selv om jeg kom lengst og vant, var jeg allikevel ikke fornøyd med min egen klatring. Derfor sto jeg opp tidlig på søndag og spiste en god frokost før jeg gikk opp i hallen, for å gå ruten. Jeg tok løpe turen fra hotellet til hallen som en liten del av oppvarmingen og tok resten av oppvarmingen på buldreveggen.  Da var jeg klar for å prøve ruten på nytt og klarte å toppe den uten feil.  Denne konkurransen her er utakk konkurransen til VM i tau som er i Kina, så jeg håper jeg blir tatt ut.

Neste konkurranse er i Bergen og det er buldring. Nå er ikke buldring det jeg satser mest på. Men skal allikevel delta, selv om jeg sannsynligvis ikke kommer til å være i noe topp buldre form, fordi jeg er i opptrening til EM i tau.

Turning the expedition into relief work, Part 2

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work, Part 2

IMG_6078

I have been involved in projects in Helambu, Gorkha and Sindhulphalchok with Hillary Relief Collective, Karmaflights and my own private initiative.
The shelter project for Kutumsang (and surrounding areas) which is one of my own projects, is still ongoing. Supplies have been purchased with the money you my friends have been so generous to donate.
I am humbled and impressed with the generosity of those who have supported our efforts.
Thank you! Tusen takk! Danke! Grazie! Gracias!

IMG_6027 P1020585

Her are some of the stories and how it all started.

After helping my team’s sherpas and porters cleaning up in Base Camp, I started my walk down the Khumbu Valley to Lukla. On my way I saw minor destructions. Luckily there were not many buildings totally destroyed. Some just needed a lot of repair. I stopped in Pengboche and visited our beloved sherpa Kami and his family. Luckily his house had only minor damage at second floor. I also visited a family who my dear climbing friends Andrea and Karl are supporting their son with education and work. I decided to support his sister: so now I am proudly paying for her next 5 years of school.

P1010900 P1010997

After a couple of days in Namche Bazar Andrea, Karl and I literally ran down to Lukla to catch a plain to Kathmandu. We heard a lot about how it might be in Kathmandu, but to my surprise it was not so different from before. I only saw some buildings totally collapsed. But many stores were closed and the city was very quiet. And people had moved out, living under tarps in their gardens or at all open spaces in town.

IMG_5756 IMG_5759

The people in the streets had changed from climbers, trekkers and other tourists to aid workers. We gathered at some hostels and some coffee shops and discussed how to help in the most efficient way.

I very quickly understood that I had to go out in the field. I volunteered for Hillary Relief Collective and Karmaflights and went out to the Helambu province where we established our FOB (forward operation base) in Timbu.
The first days were focused on delivering out needed food and materials such as rice, oil, blankets and tarps.

P1020290 P1020339

P1020088 P1020084

Then we went on 3 days patrols to spread the word where everyone could come to collect what they urgently needed. And people were coming form a far. Some walked for days, and carried sacks of rice with them home, – with a big smile and a warm «thank you»

P1020307 IMG_5925

P1020354 P1020274

At one of the 3 days patrols I went on, I came to Kutumsang. What I saw there, and on my way up to Kutumsang, was massive destructions. All buildings were totally collapsed. Brave families had tried to save as much as they could and had started sorting out the rubble. They are amazing in their ability to continue their lives and look forward!

IMG_5832 IMG_5793

The 7th of May I celebrated my birthday under a tarp with a kitten on my lap and a warm cup of nepali tea in my hand, surrounded by wonderful people. I will never forget this birthday.

IMG_5933 P1020187

The 12th of May was another strange day:
We had just closed our distribution-room to take a lunch break and were heading back to our little tent camp. We had only walked 20 meters when the ground started shaking. And this was not tremors or aftershocks. A new earthquake had hit Nepal hard.
I had to grab some kids trying to run into their houses to seek for their parents. I hold them tight while they were screaming. We were surrounded by collapsing buildings. Around us and high up in the hillside we could just watch the dust clouds rising from collapsing houses and huge landslides.

We gathered in our tent camp and set our strategy; we couldn’t get hold of a group of our own volunteer who had left for Kathmandu only 30 minutes before the earthquake, so we sent out a patrol to check the road. Later we got news they had safely arrived Kathmandu.
Then our little Aid Post got busy: a 67 year old man was carried down to us. He had broken off humerus (upper arm bone) and torn off his brachial artery. We had to act fast. I was working together with a nepali doctor and a nurse from US. We managed to control his bleeding until we finally got him helicoptered out after 2 hours. Later we got news that he had survived and were in good conditions at the hospital.

P1020330

We continued our work out in Timbu, and delivered out both food, hygiene articles, mattresses and clothes, but now it shifted to also deliver out materials to rebuild, such as hammer, nails and corrugated steel.
IMG_5946 IMG_6026

Then I headed back to Kathmndu, but only for a couple of days to get a proper shower and do some laundry. Then I headed out on my next project: out to the epicentre in Gorkha. And what awaited me there can not be described in words. Everything was rubble, nothing was left standing….not a single thing, not even a stable or an outhouse.
We were welcomed with open arms, big smiles and several cups of tea. I stayed for some days making sure supply arrived and starting building temporary shelters together with the villagers before heading out for the next village, and the next village, and then the next school and the next health post….
This were really busy times, trying to get the maximum out of my time and the materials we managed to provide.

IMG_5983 P1020539

IMG_6010 IMG_6054

IMG_6058 P1020757

At one of the villages I managed to get a bad stomach infection and had to get back to Kathmandu for a couple of days rest (and easy access to toilet). Then I headed out again for more rebuilding projects. This time back to Helambu and Kutumsang. Here I started my own projects with invaluable help from Laki. He and his family who lives in Kutumsang has become my family over here. The only thing missing is my nepali language skills…..working on it :)

P1020838 P1020880

P1020996 P1030099

In Helambu we started building temporary shelters for the health post in cooperation with my dear friend Lizzy. Then we continued with facilitating building temporary shelters for 5 different schools, one more health post and 5 villages. I got fantastic help from Sudip, Kashmir and Mewack; 3 engineer students from Kathmandu. And how did we manage; well we got the materials and tools out there, the villagers came walking, some 3 to 4 hours walk, to learn how to build and to carry home the materials. Laki has been following up on these projects all the time, running from village to village providing me with reports and photos. And the results are so rewarding to see. If it wasn’t for this effort, approximately 800 children would have been without any school, 7000 villagers would have been without any health post and 250 villagers would have been without proper shelter.

P1030151 P1030162

P1030231 P1030234

IMG_7035 IMG_7165

My last project before leaving Nepal after more then 3 months work, was with Remote Access Operation (RAO) for World Food Program (WFP). They needed mountaineers to help getting supplies into remote areas that were cut off by landslides due to the earthquake.
I worked together with the local mule drivers to open the Larke Pass at 5100m to get rice and oil over the pass and into the remote areas in upper Gorkha. These villages have normally supply carried in by 1000 mules – daily! Now they were totally cut off. We had to work on the pass for 3 weeks before it was possible to start the mule trains going over the Larke Pass supplying 20000 households with 65 tons of rice.

P1030481 IMG_6221

At the last little village I visited at the other side of Larke Pass, I found Pemba; a low-cast man who was paralysed and just waiting to die. He was a father of 7 and his wife was pregnant with their 8th child. I could see right away that this man needed to be evacuated and with the great help from Isabella Messanger and her organisation KarmaFlights, we managed to helicopter him out the same afternoon. And I am so happy to tell you that his wife gave born to a perfect little baby girl 5 days after Pemba got evacuated. And now 2 months later, Pemba is ready to go home to his family and see his daughter for the first time.

IMG_0555 IMG_6907

IMG_7334 IMG_7361

As of mid August 2015, over 390 aftershocks have occurred.

I returned back to Norway but not for long. And now I am back in Nepal to continue the work with all this different projects that we started before the monsoon.

My last expedition to Khan Tengri was dedicated to support our earthquake affected brothers and sisters in Nepal.
Stay tuned here to see my updates from my work in Nepal and from my Khan Tengri Expedition.

P1010746

Take care of your self – and others!
Vibs / Team Jentesport

Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Turning the expedition into relief work, Part 1

Jentesport i Camp 2 på Mt Everest

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work

What was supposed to be an expedition in white, cold, clean snow on Mt Everest and Lhotse, turned in to be a journey in rubble, aid trucks, aid work, shelter-building, mules, rice, metal sheets, pipes, bandages and wonderful people!

Last time you heard from me I was moving from Base Camp to Camp 2
It started out as a cold night turning into a wonderful day climbing through Khumbu Icefall up to Camp !

P1010366 P1010354

P1010386 P1010487

P1010497 P1010523

We had two nights in Camp 1 before we at the 25th of April woke up to cloudy weather and started to move up to Camp 2.

P1010593 P1010599

I was at the glacier between Camp 1 and Camp 2 when we heard huge avalanches coming down both from the Everest side and from the Nuptse wall. The ground was shaking as if I was standing in a little boat in rough sea. We were four of us gathering and holding together until the shaking and avalanches had past. Little did we know about the earthquake causing a regional disaster…..

We moved as quick as possible up to Camp 2 and there we got the news about the earthquake. We got news over our radios about the devastation in Base Camp. Our sherpa friends tried to contact their families without any luck as all telephone lines were out. We gathered around a little radio tuning in some FM stations and got bad news.

P1010610 P1010639

We waited it out up in Camp 2 and started rationing food, batteries etc.  After two nights in Camp 2 we moved down to Camp 1 and got evacuated by helicopter down to Base Camp.

P1010621 P1010696

What waited us in Base Camp was beyond words. Huge areas swept away….
Bits and pieces spread all over, people wounded and equipment destroyed or gone. But I met my friends…. alive and most of them without injuries. I was so happy!
But very sad about losing so many good people in this huge disaster.

P1010766 IMG_5655

I stayed in Base Camp to help cleaning up. my tent was gone: I found it crashed into a big rock 200 meter away from where it originally was placed.
So I moved into my friend Ryan Water/ Mountain Professionals dining tent. I stayed in Base Camp and we all discussed about possibilities to continue climbing, but we found out very quickly that this is a huge disaster; we can not continue up here.
And I found out; I can be of good help other places in this country and try to give back a little to this wonderful people of Nepal.

IMG_5612 P1010746

So I left Base Camp and a dream
But I started on a new journey, another dream, so fulfilling and so rewarding; helping the people in need.

Everest-Lhotse Expedition 2015: Journey to Everest BC

P1000776

My journey from Kathmandu to Everest Base Camp

Snowy morning in BC. I can’t believe we have been in Base Camp already 3 days…well, in a way it also seems like we have been here forever.
So, what has happen since I left Kathmandu (and left kind of reliable internet and connection to the world?..)?
We have had a fantastic hike up the Khumbu Valley. First we flew into Lukla, a very short flight 40 minutes from Kathmandu with a lot of turbulence and a scary landing which I all missed cause I slept through it. We had breakfast next to the airfield before we headed out into our adventure towards Everest Base Camp.

P1000083 P1000084

The first day we only walked for about 4 hours including a tea break. And arrived Phakding and moved into our lodge there after a wonderful hike through small villages and along the river, enjoying flowering cherry trees and rhododendron, children playing with thin cans, the long suspension bridges and loaded yaks.
This is our scenery through the Khumbu valley, increased with more stupas (small temples) along the way. The next day we hiking to Namch Bazar (3440m), the capital of the Himalayas. Here we stay for 3 nights and go for acclimatization hikes and of course visiting the bakery serving good cakes, coffee and wifi.
After our 3 days in Namche Bazar we head off to Deboche (3820m), but of course with a stop in Tengboche (3860) with the beautiful monastery and the famous bakery. We attended the ceremony in the monastery which was wonderful meditative, and then we headed down to our lodge for the night. The day after we hike to Dengboche (4400m), but not before visiting the great Lama go this region. We were welcomed at the Lamas house and got his blessings before we headed up to our lodge in Dengboche were we stayed 2 nights.

P1000107 P1000237

Here we enjoyed one acclimatization hike (to 5200m) and a couple of visits to the bakery (our last bakery before Base Camp). Now the surroundings are changing; no more trees and rhododendron, it is now harsh and cold with rocky terrain and a magnificent wiev to more and more snow covered mountains.

P1000450 P1000263

The next two days we hike first to Lobuche (4910m) and then to Gorak Shep (5140m). This is the last little settlement before Base Camp, and the next day we woke up to snow covered surroundings. Everything is so white, clean and shiny!!! What a nice way to enter Base Camp!! Everest Base Camp welcomes us snow covered: the nicest possible way!

IMG_5537/ Vibs

 

 

Ama Dablam Expedition 2014 – looking back

Ama Dablam

IMG_7725

Vi flyr fra Makalu Base Camp (BC) over Baruntse BC til Ama Dablam BC. Det er en helt fantastisk helikoptertur, utsikten er helt utrolig. Og møtet med den nye Base Campen er nesten et sjokk; her er det jo folksomt!! Vi har vært vant til å bare være vår lille gruppe, og nå er vi omgitt av mange team. Her er også mange klatrevenner som vi møter igjen. Det er veldig trivelig. Vi flytter raskt inn i teltene våre og inn kommer Ben flygende; det er hjertelig gjensyn. Han var med på Gurka-teamet på Makalu og nå kom han med helikopter fra Kathmandu for å klatre Ama Dablam med Garrett og meg. IMG_7301 IMG_7317 IMG_7370 IMG_3366

Vi er bra akklimatisert etter å ha bodd mellom 4800m og 6800m i over en måned og de siste 3 ukene ikke under 5700m. Det tærer på kroppen og vi merker det. Vi er slitne. Så nå planlegger vi med 4 dager i Base Camp bare for å spise, hvile, gå små turer og buldre litt i fjellet nær BC. Vi har deilig vær og det er jo masse «tykk» luft å puste her nede i BC. Vi monitorerer værvarselet og sammenlikner med andre team i BC. Her må vi planlegge slik at ikke vi er for mange oppe i fjellet på samme tid også, for det er det virkelig ikke plass til, spesielt i Camp 2.

IMG_7389 DSCN0096 DSCN0122 IMG_7453 IMG_7469 IMG_7486 - versjon 2 Etter noen deilige dager i BC, pakker vi sekkene og starter på bestigningen av det utrolig vakre fjellet! Første dagen er en kort og fin dag hvor vi flytter fra BC på 4600m opp til Camp 1 på 5700m. Det er en fin dag hvor vi passerer kjentfolk i både «Yak Camp» og i nedre del av C1. Vi har strålende sol og nesten ingen vind. Vi klatrer opp det siste stykket og balanserer oss gjennom Camp 1 og videre bort til vår lille plass på eggen mot Camp 2. Her kommer vi oss i telt og får fyrt opp primus; mat, te, masse dårlig telthumor :) og tidlig kvelden med mageknip etter utallige latterkramper. IMG_7509 DSCN0134 IMG_7524 - versjon 2 IMG_7550 Morgenen etter tar vi oss god tid til frokost og venter på at den værste morgentrafikken har kommet seg forbi. De fleste er oppe tidlig og klokken 8 ligger vi i soveposen, drikker kaffe og titter på de andre som allerede har startet å klatre. Her kommer det til å bli mye kø. Vi starter senere og klatrer nesten for oss selv. Bare i «yellow tower» er det ventetid. Her er det flere som har problemer og vi blir stående å spille «stein, saks, papir» og digge musikk i fjellveggen en time før det er klart for oss å klatre opp. Det er deilig luftig klatring opp til Camp 2 på ca 5900m. Og i Camp 2 er det folksomt; et skikkelig fragleberg. Teltene klorer seg fast på den minste lille plass som det er mulig å få skviset inn et lite telt. Jeg er «heldig» å få min plass ytterst, med deler av teltet hengende i løse luften. Jeg legger sekken der så jeg ikke skal rulle ut. Her klikker vi oss ikke ut av selen før vi er trygt inne i teltet, og alt som skal gjøres utenfor teltet foregår i sele. Alle som passerer teltet, holder seg i det som et sikkerhetsrekkverk. Vi kommer til Camp 2 i 16tiden; nå er det bare å få i seg mat og drikke, klargjøre alt for toppstøtet og gå tidlig i soveposen. I 18tiden legger vi oss til å sove, det blir ikke så mange timene.

IMG_7566 IMG_7590 IMG_7624 GOPR0101 Allerede klokken 23 er vi oppe og får i oss litt suppe før vi kler oss og starter toppstøtet midnatt. Nå er det kaldt, men stjerneklart og lite vind, nærmest en perfekt toppnatt! Vi klatrer som ett av 3 team denne natten. Vi ligger langt forran de andre og det er ingen kø. Hele natten klatrer vi på sylskarpe egger og opp loddrette vegger, noen med overheng. Det er hard jobbing kontinuerlig helt til vi kommer opp til den gamle Camp 3 (6300m). Her tar vi oss 10 minutter pause men vinden er sterk her og det er for kaldt å ha lengre pause: en sjokolade, vann og vi klatrer videre. Herifra er det is og hardpakket snø opp gjennom Dablam breen. Lyset begynner å komme og det varme lyset fra de første solstrålene treffer fjellrekken i det fjerne. Det er fantastisk å se fargespillet over de hvite fjellene. Solstrålene er kjærkommne. Jeg forstår hvorfor man tilba solen før, jeg gjør det på hvert alpine toppstøt. Nå kommer lyset og varmen. Vi klatrer i jevnt tempo mot toppen og når den kl 0930. Her er en fantastisk utsikt, solskinn og nesten ingen vind. Vi nyter synet av 5 topper over 8000m: Mt Everest, Lhotse, Makalu, Cho Oyu og Kanchenjunga. IMG_7652 IMG_7657 - versjon 2 IMG_7661 DSCN0170

Vi gumler sjokolade og drikker vann og koser oss i en time på toppen før vi starter nedstigningen. Nå er det viktig å holde konsentrasjonen oppe; vi har klatret siden midnatt. Det går fint nedover i en vakker utsikt. Vi er nede i Camp 2 ca kl 14, der slapper vi av litt før vi pakker sammen og starter 1530 å klatre videre ned til Camp 1. Nå går ting tregere, her må en konsentrere seg; det er teknisk klatring og vi er slitne nå. Alt går veldig bra og vi er nede i Camp 1 rett før det blir mørkt litt over kl 17. Her får vi i oss mat og drikke før vi slukner raskt.

GOPR0121 IMG_3553 IMG_1678 IMG_1674 Neste morgen spiser vi frokost og pakker sammen, laster opp og starter på turen ned til Base Camp. Det føles som en «mini-tur» sammenliknet med toppstøtet som tok 17 timer. Nede i Base Camp overrasker våre venner oss med skikkelig kake og whiskey. Det blir en trivelig kveld i BC før vi dagen etter pakker sammen og starter vår 2 dagers vandring ned til Lukla hvor vi skal fly ut til Kathmandu.

IMG_7668 IMG_7692 IMG_7694 IMG_7725 Vandreturen er en fantastisk reise i natur og kultur. Første dagen går vi til Namche Bazar og neste dag går vi til Lukla. Underveis bor vi på te-hus og besøker gode kaffeer og handler hos de lokale kjøpmennene. Og i Både Namche Bazar og Lukla må vi selvfølgelig prøve oss på «natte-livet». Og den tredje dagen, etter bare noen timers venting flyr vi ut fra Lukla til Kathmandu. Klatreeventyret er over for denne gang, men jeg kommer snart tilbake :) IMG_7728 - versjon 3 IMG_7744 IMG_7758 IMG_7780 IMG_7799 IMG_3371 Tiden mens vi er i BC og oppe i fjellet krever dessverre livet til 4 klatrere. Våre tanker går til deres pårørende.

IMG_7520 - versjon 2

Aconcagua, Januar 2015: Del 1 Mendoza – Base Camp

Summit Acon2015

Aconcagua, Januar 2015:
Del 1, Mendoza – Base Camp

Ja, da er jeg tilbake etter en fantastisk måned i fjellene i Argentina. Første gang jeg var her var i 2011, og det var deilig å være tilbake igjen. Denne gangen guidet jeg en gruppe opp til toppen av Aconcagua som er det høyeste fjellet utenfor Himalaya. Det er også det høyeste fjellet i Sør-Amerika og således et av «The 7 summits».

Jeg vet at det er mange av dere som har et ønske om å bestige Aconcagua og jeg vil derfor gi dere min historie med bilder her. Les og kos dere :) og bli med så raskt du finner muligheten til det!

Vi møttes alle sammen i Mendoza som er en «liten» by på ca 1,7 millioner. Her hadde Garrett og jeg forberedt for turen med innkjøp og pakking i et par dager før alle var samlet. Men det er jo ikke by-liv, vin-smaking og basseng-kant vi er kommet hit for…
Vi tar buss til Penitentes som er det siste tettstedet før vi starter vandringen innover Vacas-dalen. Ja denne gangen skal vi gå inn Vacas-dalen og ut Horcones-dalen (Horocones-dalen regnes som «normal-ruten»).
I Penitentes får vi en deilig middag, god seng og siste dusjen på lenge før vi drar i vei inn mot fjellet.

IMG_4500 IMG_4508 IMG_7935 IMG_7939

Dag 1: Punta de Vacas 2400m – Pampa de Lena 2800m
Vi våkner til strålende solskinn og nesten ingen vind. Vi registrer oss inn i nasjonalparken og starter vår vandring langs elven innover Vacas-dalen. Dagen i dag er en meget rolig og god start. Når vi kommer til leiern våres Pampa de Lena setter vi opp telt og starter på middagsmaten. I dag lager vi bare en salat for muldyr-førerne, våres kjære cowboys, griller oksekjøtt til oss alle. Det er det beste kjøttet jeg har spist. Det er god stemining rundt leirbålet. Og den blir ikke dårligere når jeg serverer stekte bananer :)

IMG_7950 IMG_7956 IMG_7960 IMG_7968

Dag 2: Pampa de Lena 2800m – Casa de Piedro 3200m
Nok en fantastisk dag med strålende sol og ingen vind. Her er det rom for å bli solbrent!! Den høyeste solfaktoren jeg fant i dag var å kline sandstøv i 50-faktoren min. Dagen i dag er også en rolig dag langs elven. Og like før vi kommer til camp kan vi se Aconcagua for første gang på turen. Det er alltid et høydepunkt!!!
Våre cowboys griller kylling til oss i kveld før vi koker vann og finner teltet under en billion stjerner.

IMG_7985 IMG_7996 IMG_8003 IMG_8018

Dag 3: Casa de Piedro 3200m – Plaza Argentina 4200m
Vi startet dagen med en liten ridetur!! Vi fikk skyss over den isklade elven, og det var vi glade for. Vi startet i dag endelig med å få litt mere høyde. Det er flott å gå hele dagen opp Relinchos-dalen med vakre Aconcagua fremfor oss. Vi har lunsj midtveis og nyter synet av ville guanacos (lama-familien) i fjellsidene før vi vandrer videre mot Base Camp Plaza Argentina.
Det er som å komme til en by; her er det utrolig mange team, noen på vei opp og andre på vei ned. Nå er vi her, og i morgen skal vi ha hviledag :)

IMG_8040 IMG_8053 IMG_8070 IMG_8074