Stikkordarkiv: høye fjell

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!


We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Everest-Lhotse Expedition 2015: BC daily life and the plan

Everest Base Camp: Our daily life and preparations for the climb

It is just so wonderful to be here in Base Camp. Now we have changed mode totally: from our hike up the valley to our upcoming climb of the mountains. All «summer-clothes» and hiking-equipment are packed away, and our climbing gear are the closest to us now.

I have moved in to my home for the next 6 – 7 weeks. My little tent is nicely organized and decorated with prayer flags with my best wishes for my friends and family written on them; waving and sending good wishes with the wind.

We have set up a plan looking like this:

15th: Pudja Ceremony
16th: Training
17th: Training
18th: Remembrance day for the big accident last year
19th: Training
20th: Climb to the first ladder in the Khumbu Icefall
21st: Rest in EBC
22nd: Move to Camp 1 (C1)
23rd: Rest in C1
24th: Climb to Camp 2 (C2)
25th: Rest in C2
26th: Descend to Everest Base Camp (EBC)
27th – 30th: Rest in EBC

1st: Climb to C2
2nd: Rest in C2
3rd: Climb to Camp 3, touch and descend to C2
4th: Descend to EBC
5th – 9th: Rest below EBC
10th: Arrive EBC again
11th: Rest in EBC
12th: Climb to C2
13th: Rest in C2
14th: Climb to Camp 3
15th: Climb to Camp 4
16th: Rest in Camp 4
17th: Summit :) :)

So this is the plan, but as you all know; all plans are made to fail at first try….No we do not hope so, but we have had a lot of snow the last days, and we have heard that there will be another weather system coming in. So we will be waiting out the weather if it is too bad. I will keep you posted on our progression.


But first let me tell you about our life in Base Camp. We start our day every morning with breakfast at 8am, after breakfast we get some time to check internet (if it is up running) and «dress up» for the ice; that means getting our climbing gear on, such as big boots,harness, crampons, helmet, ice axe. Then we head out to the ice 5 minutes walk from our tents.

P1010089 P1010251

As you all probably know Everest Base Camp is built on the Khumbu Glacier. That means, the glacier moving all the time and the camps have to be built up from the bottom every year. And we are actually living on the glacier. So our training area is right on our «doorstep». In the ice our sherpa team have set up different obstacles; ladders in different angles and ropes on steep ice walls. We practice here so that our transitions and different problem solving will go automatically when we are up in the Khumbu Icefall and on the mountain.

P1010321 P1010329

After some good hours training we go back to camp and our delicious lunch at 1pm. After lunch we normally have the time off until dinner at 6:30pm. In this spare time there is always some equipment to do improvement on, some emails to send, some pictures to transfer, a shower (bucket shower) to take or last but not least a lot of very good friends to visit. It is like a happy good family living here in EBC at the Khumbu glacier.

But the EBC is big, it will take me approximately 45 minutes to walk from one end to another. It is like a little city of tents this year housing 375 climbers and an equal amount of sherpas, and not to forget the staff (such as kitchen staff) supporting all the teams here. So it is pretty amazing to walk around Base Camp and meet all the people here and see all the impressive work been done constructing this Base Camp.

Life goes on here in Base Camp and in some camps the day ends with a movie night or with a good game of yatzi.


We now plan for our first move up the mountain. Tomorrow Monday the 20th we will make our first move towards the Khumbu Icefall. We will do a climb of approximately 3 hours and return to our home here in EBC before we Thursday the 23rd will move up to Camp 1 above the icefall at 5800m. And if all goes well we will try to have two nights in C1 and 2 nights in C2 at 6300m before we return to EBC (5300m) the 27th.

/ Vibs
Team Jentesport


Carstensz Pyramid 2015

Summit!  Photo: Ryan Waters
Photo: Ryan Waters

Ojojoj for en tur!!!!
Dette må dere bare få med dere!! Jeg har vært på den mest fantastiske tur en kan tenke seg (i min verden ihvertfall).
Og denne gangen var vi en gjeng med venner på tur, som jo alltid er det aller beste!!
Vi møttes alle sammen på Bali; Ryan og Chris fra US, Silvia fra Peru, Kat fra UK, Marius og jeg fra Norge.
Fra Bali tok det oss en hel dag med flyturer…jeg tror vi hadde til sammen 7 flights og deretter en helikopter-tur før vi endelig landet i Base Camp. Og reisen til Base Camp (BC) er et eventyr i kultur og natur:

Carstensz Pyramid - 624 P1020112

P1010932 P1020070

Vi besøker avsidesliggende landsbyer og handler på markedet, vi overnatter på små gjestehus og bestiller mat fra det lokale mobile gatekjøkkenet. Alltid med god hjelp fra Sofyan – vår indonesiske guide og venn. Og i Base Camp blir vi endelig kjent med våre gode venner og guider Arlan og Bruri som blir med oss og følger oss resten av turen. Nå er teamet komplett, og vi er i Base Camp.

P1020191 P1020382 P1020394 P1020322

Vi setter opp vår lille Base Camp ved foten av fjellet vi skal klatre, jeg tror det er første gang jeg har BC så nær innsteget for toppbestigning. Fjellet ruver like over oss og vi kan nesten ikke vente….

Vi går en liten akklimatiseringstur før regnet setter inn og vi samles til ett av mange slag yatzy. Vi storkoser oss i BC og ser med glede frem til en liten smakebit på klatreruten dagen etter. Været følger sitt vellkjente mønster med regntunge skyer som kommer sigende inn rundt lunsj, masse regn utover kvelden og stjerneklart ved sengetid.
Dag 2 i BC går vi gjennom utstyr og klargjør for en tur opp klatreruten mot toppen. Vi har fint solskinnsvær og vi er hoppende glade der vi starter vår klatring. Det blir en fantastisk forsmak på hva som venter oss i natt.

P1020906 P1020567 IMG_9219 IMG_8935

Vi tar tidlig kvelden etter noen runder med yatzy og nok et deilig måltid forbredt av Arlan for anledningen med min rosa parykk …som seg jo hør og bør for en god «french chef».

Carstensz Pyramid - 769 P1040828

Vi starter klatredagen klokken 2 på natten med deilig kaffe….noe som har blitt turens desidert høydare…kaffe er et must!!!
IMG_8983 IMG_8989

Etter en god porsjon ris er vi klare til å starte vår tur mot toppen klokka 2. Med hopelyktene lager vi en fin liten slange oppover mot innsteget. Det er fin temperatur og stjerneklart så vi har en fantastisk opplevelse der vi klatrer oppover. Dette fjellet byr virkelig på morsom klatring! Vi legger inn noen pauser på naturlige hyller og platåer, og like før vi starter på «head wall» ser vi lyset komme i øst. Men det varer ikke lenge før tåka og skyene velter inn så vi ikke får sett soloppgangen. Men lyset kommer, og oppe på traversen letter skydekket og vi får se den fantastisk utsikten flykte forbi. Skyene kommer og går og vi har magiske øyeblikk der vi klatrer på ryggen mot «the tyrolian traverse». Her rigger vi opp og hiver oss over en etter en. Det er et luftig svev med mange hundre meter rett ned, og en fabelaktig utsikt helt ned til Base Camp «and beyond».

Carstensz Pyramid - 727 P1020813 P1020687 P1020761

Vi forserer flere «steps» som er pilarer vi firer oss ned til, klatrer over og opp på den andre siden. Luftig og fantastisk!

Vi nyter det og både synger og danser fugledansen og forteller morsome historier underveis. Vi har noen latterkuler uten like der vi klatrer oppover, og etter cirka 8 timer står vi alle sammen på toppen i 10tiden den 14.mars. Skyen kommer drivende igjen og «lukker» sikten når vi er på toppen, men vi nyter det og synger og danser. Jeg tror vel aldri det har vært sunget og danset så mye på en summit som vi fikk til. Her var det liv hele veien. Og nå ventet en fantastisk tur ned. Ja, vi gleder oss til den også. Vi har det så fint at vi ikke ønsker at dette skal ta slutt. Turen ned er like fin selv om vi får både sludd, hagl og plaskregn. Fjellet blir raskt glatt og vi bruker noe lengre tid, men er vell nede i 15tiden. Da har Bruri deilig mat klar til oss, og ikke minst en kopp kaffe. Og la oss ikke glemme et slag yatzy før vi tar tidlig kvelden :)

P1020950 P3130143 IMG_9002 P1020955

For en fantastisk dag!!!!

Og turen er på langt nær over….i morgen starter vi et nytt eventyr: vi skal gå 5 dager over fjellet og gjennom jungelen.

Først går vi over den nærmeste lille fjellpasset og ned til den gamle Base Campen hvor vi overnatter ved et vann som lyser turkis farget av brevannet.

P1050003 P1050038 P1050144 Carstensz Pyramid - 801

Morgenen etter stifter vi bekjentskap med våre portere. De skal hjelpe oss med vår bagasje gjennom jungelen. De er stolte og utrolig trivelige fra den lokale Dani-stammen. Førsteinntrykket kunne arte seg noe fiendtlig der de forhandlet pris og satte opp sinte ansikter, veivet litt løssluppet med lange masjetter og klagde over at vi ikke gav dem sko. Det var nok et godt regisert skuespill, for de viser seg å være verdens vennligste, hjelpsomme og inkluderende mennesker som barfott trippet gjennom sump og jungel med store bagger balanserende på hodet. Dette var en opplevelse uten sidestykke; å gå sammen med dem over nok et fjellpass, over stepper og fjell dekket av palmetrær, før vi gikk inn i jungelen. Når vi klarte å gå oss vill og miste stien, varte det ikke lenge før en av de lokale kom med et gjennkjennende rop eller en hjelpende hånd når vi skulle forsere elver og vaklevorene trestammer.

IMG_9360 IMG_9287  P3180783 P1050495

Hver kveld campet vi sammen med dem og fikk se hvordan de tilbredte dagens fangst: en tre-kenguru eller et kjempe-pinnsvin. Vi lærte at alt som har pels og fire ben heter CousCous…noe vi på Grünerløkka forbinner med noe helt annet….

Vi fikk sitte rundt leirbålet med dem på kvelden og vi fikk se hvordan de «pyntet» seg med å male sot i ansiktet hver morgen.

P3190788 IMG_9817 IMG_9680 IMG_9574

Og den femte dagen ankommer vi deres landsby bestående av 5 hytter, utallige griser, hunder og barn. Det er som å komme gående inn i paradis. Her løper alle rundt i skjønn harmoni, og alt er som det sikkert har vært i 1000 år.

DSCN6921 IMG_9776

Vi tilbringer vår siste natt i villmarken her før vi morgenen etter blir hentet an en gjeng «hooligans» på motorsykler. Siste etappe går for full speed over stokk og stein, gjennom bekker og ikke minst alle gale forbikjøringer av hverandre før vi ankommer flystripa i utkanten av en liten landsby her midt i jungelen. Etter litt venting på flystripa, som kunn blir krysset av en grise-familie (who says pigs can’t fly?), lander det et fly og kapteinen hopper ut og sier: «no seats! Ok?» Tja, hvorfor ikke :) Vi hiver inn bagasje og oss selv og blikkboksen tar av. Dette går da strålende…. Og nå flyr vi tilbake til sivilisasjonen. Det er med en melankolsk følelse vi ser alle de lokale, motorsykkelgjengen, våre venner og jungelen bli mindre og mindre bak oss.

DSCN7075 P1060184 P1060188 P1060199

En uforglemmelig tur!!


Ama Dablam Expedition 2014 – looking back

Ama Dablam


Vi flyr fra Makalu Base Camp (BC) over Baruntse BC til Ama Dablam BC. Det er en helt fantastisk helikoptertur, utsikten er helt utrolig. Og møtet med den nye Base Campen er nesten et sjokk; her er det jo folksomt!! Vi har vært vant til å bare være vår lille gruppe, og nå er vi omgitt av mange team. Her er også mange klatrevenner som vi møter igjen. Det er veldig trivelig. Vi flytter raskt inn i teltene våre og inn kommer Ben flygende; det er hjertelig gjensyn. Han var med på Gurka-teamet på Makalu og nå kom han med helikopter fra Kathmandu for å klatre Ama Dablam med Garrett og meg. IMG_7301 IMG_7317 IMG_7370 IMG_3366

Vi er bra akklimatisert etter å ha bodd mellom 4800m og 6800m i over en måned og de siste 3 ukene ikke under 5700m. Det tærer på kroppen og vi merker det. Vi er slitne. Så nå planlegger vi med 4 dager i Base Camp bare for å spise, hvile, gå små turer og buldre litt i fjellet nær BC. Vi har deilig vær og det er jo masse «tykk» luft å puste her nede i BC. Vi monitorerer værvarselet og sammenlikner med andre team i BC. Her må vi planlegge slik at ikke vi er for mange oppe i fjellet på samme tid også, for det er det virkelig ikke plass til, spesielt i Camp 2.

IMG_7389 DSCN0096 DSCN0122 IMG_7453 IMG_7469 IMG_7486 - versjon 2 Etter noen deilige dager i BC, pakker vi sekkene og starter på bestigningen av det utrolig vakre fjellet! Første dagen er en kort og fin dag hvor vi flytter fra BC på 4600m opp til Camp 1 på 5700m. Det er en fin dag hvor vi passerer kjentfolk i både «Yak Camp» og i nedre del av C1. Vi har strålende sol og nesten ingen vind. Vi klatrer opp det siste stykket og balanserer oss gjennom Camp 1 og videre bort til vår lille plass på eggen mot Camp 2. Her kommer vi oss i telt og får fyrt opp primus; mat, te, masse dårlig telthumor :) og tidlig kvelden med mageknip etter utallige latterkramper. IMG_7509 DSCN0134 IMG_7524 - versjon 2 IMG_7550 Morgenen etter tar vi oss god tid til frokost og venter på at den værste morgentrafikken har kommet seg forbi. De fleste er oppe tidlig og klokken 8 ligger vi i soveposen, drikker kaffe og titter på de andre som allerede har startet å klatre. Her kommer det til å bli mye kø. Vi starter senere og klatrer nesten for oss selv. Bare i «yellow tower» er det ventetid. Her er det flere som har problemer og vi blir stående å spille «stein, saks, papir» og digge musikk i fjellveggen en time før det er klart for oss å klatre opp. Det er deilig luftig klatring opp til Camp 2 på ca 5900m. Og i Camp 2 er det folksomt; et skikkelig fragleberg. Teltene klorer seg fast på den minste lille plass som det er mulig å få skviset inn et lite telt. Jeg er «heldig» å få min plass ytterst, med deler av teltet hengende i løse luften. Jeg legger sekken der så jeg ikke skal rulle ut. Her klikker vi oss ikke ut av selen før vi er trygt inne i teltet, og alt som skal gjøres utenfor teltet foregår i sele. Alle som passerer teltet, holder seg i det som et sikkerhetsrekkverk. Vi kommer til Camp 2 i 16tiden; nå er det bare å få i seg mat og drikke, klargjøre alt for toppstøtet og gå tidlig i soveposen. I 18tiden legger vi oss til å sove, det blir ikke så mange timene.

IMG_7566 IMG_7590 IMG_7624 GOPR0101 Allerede klokken 23 er vi oppe og får i oss litt suppe før vi kler oss og starter toppstøtet midnatt. Nå er det kaldt, men stjerneklart og lite vind, nærmest en perfekt toppnatt! Vi klatrer som ett av 3 team denne natten. Vi ligger langt forran de andre og det er ingen kø. Hele natten klatrer vi på sylskarpe egger og opp loddrette vegger, noen med overheng. Det er hard jobbing kontinuerlig helt til vi kommer opp til den gamle Camp 3 (6300m). Her tar vi oss 10 minutter pause men vinden er sterk her og det er for kaldt å ha lengre pause: en sjokolade, vann og vi klatrer videre. Herifra er det is og hardpakket snø opp gjennom Dablam breen. Lyset begynner å komme og det varme lyset fra de første solstrålene treffer fjellrekken i det fjerne. Det er fantastisk å se fargespillet over de hvite fjellene. Solstrålene er kjærkommne. Jeg forstår hvorfor man tilba solen før, jeg gjør det på hvert alpine toppstøt. Nå kommer lyset og varmen. Vi klatrer i jevnt tempo mot toppen og når den kl 0930. Her er en fantastisk utsikt, solskinn og nesten ingen vind. Vi nyter synet av 5 topper over 8000m: Mt Everest, Lhotse, Makalu, Cho Oyu og Kanchenjunga. IMG_7652 IMG_7657 - versjon 2 IMG_7661 DSCN0170

Vi gumler sjokolade og drikker vann og koser oss i en time på toppen før vi starter nedstigningen. Nå er det viktig å holde konsentrasjonen oppe; vi har klatret siden midnatt. Det går fint nedover i en vakker utsikt. Vi er nede i Camp 2 ca kl 14, der slapper vi av litt før vi pakker sammen og starter 1530 å klatre videre ned til Camp 1. Nå går ting tregere, her må en konsentrere seg; det er teknisk klatring og vi er slitne nå. Alt går veldig bra og vi er nede i Camp 1 rett før det blir mørkt litt over kl 17. Her får vi i oss mat og drikke før vi slukner raskt.

GOPR0121 IMG_3553 IMG_1678 IMG_1674 Neste morgen spiser vi frokost og pakker sammen, laster opp og starter på turen ned til Base Camp. Det føles som en «mini-tur» sammenliknet med toppstøtet som tok 17 timer. Nede i Base Camp overrasker våre venner oss med skikkelig kake og whiskey. Det blir en trivelig kveld i BC før vi dagen etter pakker sammen og starter vår 2 dagers vandring ned til Lukla hvor vi skal fly ut til Kathmandu.

IMG_7668 IMG_7692 IMG_7694 IMG_7725 Vandreturen er en fantastisk reise i natur og kultur. Første dagen går vi til Namche Bazar og neste dag går vi til Lukla. Underveis bor vi på te-hus og besøker gode kaffeer og handler hos de lokale kjøpmennene. Og i Både Namche Bazar og Lukla må vi selvfølgelig prøve oss på «natte-livet». Og den tredje dagen, etter bare noen timers venting flyr vi ut fra Lukla til Kathmandu. Klatreeventyret er over for denne gang, men jeg kommer snart tilbake :) IMG_7728 - versjon 3 IMG_7744 IMG_7758 IMG_7780 IMG_7799 IMG_3371 Tiden mens vi er i BC og oppe i fjellet krever dessverre livet til 4 klatrere. Våre tanker går til deres pårørende.

IMG_7520 - versjon 2

Aconcagua, Januar 2015: Del 1 Mendoza – Base Camp

Summit Acon2015

Aconcagua, Januar 2015:
Del 1, Mendoza – Base Camp

Ja, da er jeg tilbake etter en fantastisk måned i fjellene i Argentina. Første gang jeg var her var i 2011, og det var deilig å være tilbake igjen. Denne gangen guidet jeg en gruppe opp til toppen av Aconcagua som er det høyeste fjellet utenfor Himalaya. Det er også det høyeste fjellet i Sør-Amerika og således et av «The 7 summits».

Jeg vet at det er mange av dere som har et ønske om å bestige Aconcagua og jeg vil derfor gi dere min historie med bilder her. Les og kos dere :) og bli med så raskt du finner muligheten til det!

Vi møttes alle sammen i Mendoza som er en «liten» by på ca 1,7 millioner. Her hadde Garrett og jeg forberedt for turen med innkjøp og pakking i et par dager før alle var samlet. Men det er jo ikke by-liv, vin-smaking og basseng-kant vi er kommet hit for…
Vi tar buss til Penitentes som er det siste tettstedet før vi starter vandringen innover Vacas-dalen. Ja denne gangen skal vi gå inn Vacas-dalen og ut Horcones-dalen (Horocones-dalen regnes som «normal-ruten»).
I Penitentes får vi en deilig middag, god seng og siste dusjen på lenge før vi drar i vei inn mot fjellet.

IMG_4500 IMG_4508 IMG_7935 IMG_7939

Dag 1: Punta de Vacas 2400m – Pampa de Lena 2800m
Vi våkner til strålende solskinn og nesten ingen vind. Vi registrer oss inn i nasjonalparken og starter vår vandring langs elven innover Vacas-dalen. Dagen i dag er en meget rolig og god start. Når vi kommer til leiern våres Pampa de Lena setter vi opp telt og starter på middagsmaten. I dag lager vi bare en salat for muldyr-førerne, våres kjære cowboys, griller oksekjøtt til oss alle. Det er det beste kjøttet jeg har spist. Det er god stemining rundt leirbålet. Og den blir ikke dårligere når jeg serverer stekte bananer :)

IMG_7950 IMG_7956 IMG_7960 IMG_7968

Dag 2: Pampa de Lena 2800m – Casa de Piedro 3200m
Nok en fantastisk dag med strålende sol og ingen vind. Her er det rom for å bli solbrent!! Den høyeste solfaktoren jeg fant i dag var å kline sandstøv i 50-faktoren min. Dagen i dag er også en rolig dag langs elven. Og like før vi kommer til camp kan vi se Aconcagua for første gang på turen. Det er alltid et høydepunkt!!!
Våre cowboys griller kylling til oss i kveld før vi koker vann og finner teltet under en billion stjerner.

IMG_7985 IMG_7996 IMG_8003 IMG_8018

Dag 3: Casa de Piedro 3200m – Plaza Argentina 4200m
Vi startet dagen med en liten ridetur!! Vi fikk skyss over den isklade elven, og det var vi glade for. Vi startet i dag endelig med å få litt mere høyde. Det er flott å gå hele dagen opp Relinchos-dalen med vakre Aconcagua fremfor oss. Vi har lunsj midtveis og nyter synet av ville guanacos (lama-familien) i fjellsidene før vi vandrer videre mot Base Camp Plaza Argentina.
Det er som å komme til en by; her er det utrolig mange team, noen på vei opp og andre på vei ned. Nå er vi her, og i morgen skal vi ha hviledag :)

IMG_8040 IMG_8053 IMG_8070 IMG_8074

Makalu Expedition 2014 – looking back



Makalu Expedition 2014: looking back

Sist dere hørte ifra meg var jeg i Kathmandu og pakket og forberedte til våres store ekspedisjon. Mye har skjedd siden det….
Ja akurat nå er jeg i Mendoza i Argentina og forbereder for en tur jeg skal guide opp til Aconcagua.

Men først vil jeg ta dere med på min lærerike og fantastiske reise i høst.
Vi startet med våres fokus og motivasjon mot sør-øst-ryggen (SE Ridge) av Makalu.
Gjennomvåte og en smule oppspiste av blodigler kom vi frem til Makalu Base Camp (BC) etter en uke vandring fra Num og Barun Valley (800m) til BC (4800m). Vi hadde regn og tåke det meste av turen, men desto mere fantastisk lysende mennesker som vi møtte og besøkte på veien.

IMG_6609 IMG_6820 IMG_6865 IMG_6683

Ved ankomst Base Camp skifter fokus totalt. Nå pakker vi vekk t-skjorte og shorts og finner frem klatresele, tau og stegjern. Vi kom raskt igang med våres akklimatiseringsturer, bæredag og hadde en natt i Advanced Base Camp (6000m) på SE Ridge.

IMG_7024 IMG_7027 IMG_7034 IMG_7039
Alt virket veldig bra; kroppen fungerte, vi hadde gode værmeldinger og vi var godt i gang med å flytte oppover i fjellet, helt til det britiske teamet på samme rute som oss ønsket oss bort fra ruten på SE Ridge. Ja, dette var det teamet som vi hadde koordinert med i forkant og som vi hadde underskrevet klatretillatelsen overfor de nepalesiske myndighetene hvor vi stod som deltakere. Dette var det teamet som vi skulle dele på byrdene med og kjempe sammen med mot toppen. Nå opplevde vi regelrett å bli truet ned fra fjellet. Vi ble først forsøkt presset for penger, og etter flere ubehagelige og truende opplevelser fant vi det best å forlate SE Ridge og dårlig karma.
Vi pakket sammen, flyttet ned fra fjellet til Base Camp igjen og gjorde oss klare for å flytte hele ekspedisjonen våres til «normalruten» på nordsiden av fjellet. Det vil med andre ord si at vi flyttet oss rundt halve fjellet. Dette var en lang, veldig lang dagsmarsj gjennom et enormt morene-område med flott utsikt til Baruntse, Everest og Lhotse.

IMG_7141 IMG_3348

I vår nye Base Camp på 5700m møtte vi de eneste «innbyggerne»: 3 slovenske klatrere, som alerede hadde vært der og klatret i en uke. Vi teamet opp med dem og startet våre rotasjoner opp til Crampon Point (6000m), Camp 1 (6500m) og Camp 2 (6800m).
Alt går veldig bra, vi er i god form og har lagt en god klatreplan.

Men så kommer uværet inn: den store snøstormen som dessverre traff svært hardt noe vest for oss og forulykket 42 personer. Våre tanker går til deres etterlatte.

IMG_7173 IMG_7078

Vi ventet 10 dager i base Camp til stormen hadde gitt seg og snøen hadde «satt seg». Nå har vi mistet mye tid og en av slovenerne må forlat oss. Vi begynner å bli for få til å kunne klare å tråkke spor og bære utstyr og sette tau i fjellveggen fra Camp 2 (6800m) til Makalu La (7200m). Vi får nytt håp når et team med 6 Gurkaer kommer til vår Base Camp. Nå er vi nok folk til å jobbe oss opp til Makalu La. Vi gleder oss!

IMG_7203 IMG_3349

Vi blir enige om en tidsplan og at Gurka-teamet skal starte en dag før oss. De starter klatringen, men melder tilbake at snøen er for ustabil og returnerer. Dagen etter starter slovenerne, Garrett og jeg vår klatring og finner at snøen er god og det er fine forhold. Vi fortsetter opp til Camp 1 og melder til Base Camp som kan fortelle at Gurka teamet allerede har pakket sammen og startet sin retur ut av fjellet.

IMG_7111  IMG_7126
Nå er vi bare 4 igjen på fjellet: de to gjenværende slovenerne Irene og Mojica, Garrett og meg. Vi vil så gjerne klare dette! Vi blir to dager til i Camp 1 og Camp 2 og forsøker, men må bite i det sure eplet og innse at dette nå ikke er mulig med bare fire klatrere. Vi returnere til Base Camp.

IMG_7266 IMG_7288

Vi avslutter dagen med en wiskey og Roal Dahl-film på en bitteliten pc-skjerm i et iskaldt telt.

IMG_7188 IMG_7203

Morgenen etter våkner jeg av at Moijca roper på hjelp: Irena har hyperventilert siden 0430. Vi forsøker å få pustefrekvensen hennes ned men etter en noe bedre periode forverres hennes situasjon drastisk og vi kaller på helikopter. Garrett og jeg jobber med Irena mens Mojica pakker. Helikopteret kommer etter 30 minutter og vi får evakuert henne. Vi får senere høre at hun ankom sykehuset i Kathmandu uten pust og puls, men etter HLR klarte de å få henne tilbake til livet og hun er nå i Slovenia med kun svekket syn som en konsekvens. Vi er overlykkelige for at det gikk så bra.

Etter en uventet dramatisk morgen måtte vi skynde oss å pakke sammen og sette i marsj for å forsøke å nå Nedre Base Camp (4800m) innen det blir mørkt.

IMG_7293  IMG_7298

Vi går raskt nedover. I morene-området går det flere steinras som vi må kaste oss i ly for, noe som resulterer i et ødelagt fingerledd i et «kanakas-tryn» for min del. Vi kommer ned i mørket og tar kvelden raskt for morgenen etter starter et nytt kapittel:
Vi flyr til Ama Dablam Base Camp.


Makalu Expedition 2014 South East Ridge

800px-Himalaya_annotated  fjellet

Madison Mountaineering Makalu Expedition 2014 South East Ridge
Makalu er verdens femte høyeste fjell med sine 8463 meter. Fjellet ligger bare 20km øst for Mt Everest i Khumbu dalen. Makalu er et imponerende fjell som står alene som en pyramide med fire skarpe fjellrygger. Det er interessant å merke seg at fjellryggen utgjør demarkasjonslinjen som indikerer grensen mellom Nepal i sør og Tibet i nord.

Navnet Makalu stammer sannsynligvis fra sanskrit «Maha-Kala» som betyr Stor Sort, dette er også et av navnene til hindu-guden Shiva. Shiva er kjent for å være en ond og grusom ødelegger, men kan også vise seg fra en god og varmhjertet side.
Fjellet har et annet navn i den lokale dialekten: Kumba Karna, som betyr Kjempen.

Makalu har bevist at det er et meget vanskelig fjell å bestige; bare 5 av de første 16 forsøkene var suksessfulle. De fleste ekspedisjonene går via nord-østryggen (Makalu La).
Det finnes ingen enkel rute til toppen, men sør-øst ruten regnes for å være den mest dramatiske og utfordrende. Sør-østryggen (SE Ridge) er mer enn 10km lang hvor det meste av fjellryggen er knivskarp noe som gjør den til en av de mest utfordrende 8000m toppene.

Ikke før mai 1970 ble Makalu besteget via SE Ridge, den gangen av et team fra Japan. Neste team som har klart å nå Makalu via SE Ridge var et spansk/tsjekkisk team i 1976.

Siden 1976 har ingen nådd toppen av Makalu via SE Ridge.

Sven Gangdal nådde toppen av Makalu via nord-østryggen i 2004.


Kathmandu Sept 2014

10671242_10152711347354188_4216475306877038336_n   10351903_10152711347394188_2689279418637543029_n


Kathmandu September 2014

Sender dere hilsen fra en koselig kafe i Thamel, Kathmandu. Jeg ankom mitt bittelille krypinn i en støvete og velltrafikkert gate i hjertet av denne sjarmerende byen i går kveld etter en lang reise fra Tanzania.
I dag har jeg kunnet nyte alle intrykkene; det er fantastisk å være tilbake!
I morgen starter jeg mine forberedelser med å klargjøre utstyr, gjøre innkjøp og røpe hvor min neste ekspedisjon går.
Mandag ankommer Garrett og vi vil bruke et par dager her i Kathmandu på å klargjøre for vår neste Madison Mountaineering ekspedisjon. Hvor drar vi? :)

Følg med i morgen :)

Kilimanjaro Aug 2014: dagbok

IMG_6313            IMG_3209          

20.08: Shira – Barranco
Sov til og fra i natt, og følte ikke at det ble mye søvn etter at jeg så på klokken kl 0220, 0420, 0500, og ble vekket 0630 med deilig kaffe. Det var godt etter en urolig natt. Pakket ferdig og hadde frokost kl 07; deilig omelett, pudding, pannekaker, apelsin, toast…you name it…. Vi gjorde oss klare og drog avgårde. Jeg føler meg helt topp!! Håper det varer!!!! Vi hadde en veldig fin tur opp til krysset ved Lava Tower hvor vi blir servert lunsj i våres spisetelt. De er fantastiske; staben våres som pakker sammen, løper forbi oss og setter opp telt, lager mat og får alt på plass! I dag serverer de kylling, søtpoteter, vannmelon og passjonsfrukt. Deretter bestemmer vi oss for å gå opp til Lava Tower og vi som vil klatrer opp på selve Lava Tower. Vi hadde dessverre tåke som driftet til og fra, men vi fikk sjansen til å se hvor deilig «luftig « det var der. Etter vår lille klatretur gikk vi alle videre ned til Barranco leiren.

10635939_10100422261142098_2487623091631375943_n       IMG_3033

Det er vakkert å gå i dette månelandskapet med elven ved siden av oss og fantastiske, eldgamle «palmetrær» som tåkeskyene drifter mellom. Ved ankomst Barranco camp, registrerer vi oss inn og blir igjen møtt av vår stab og bærere med fantastisk dans og sang med påfølgende stretching og varmt vaskevann ved teltinngangen. Vi flytter inn i teltene våre og har litt tid til å komme iorden før middag. I dag serveres agurksuppe, lammestek, pasta, potetmos, grønnsaker og banankake: Nydelig!! Vi vitser og har skikkelig «good time»: mye latter! Nå er tennene pusset under en himmel full av stjerner. Gnagsårene er plastret og jeg hopper i posen kl 2045.

IMG_3043       IMG_3039              IMG_3048        IMG_6194

21.08: Barranco – Karanga
Fikk kaffe på senga i dag også. Kaldere i dag; vi merker at vi er kommet høyere opp: det er is i vaskevannsfatet. Drikker kaffe og ser på campen som sakte våkner til liv. Frokosten er som vanlig fantastisk med pudding (smakløs), toast, ananas, melon, pølser, ost. Etter frokost starter vi å gå.

IMG_6228   IMG_6232

Vi starter å klatre opp Barranco wall, også kalt frokost-veggen uvisst om det er fordi noen legger igjen frokosten der eller om det er fordi frokosten er ferdig forbrent når vi har nådd toppen. Vi går i et behagelig tempo: vi slipper porterne forbi oss, og det blir kø i veggen da tempoet er ulikt i de forskjellige gruppene. På toppen av veggen får vi nyte utsikten og litt sol før skyene og tåka svøper inn fjellet igjen. Vi er fremme i camp allerede i 13tiden. Og, ja vi blir selvsagt møtt av sang og dans i dag også: denne gangen med det samme vi når toppen på siste skrenten opp mot leiren; de kommer mot oss og følger oss med sang og dans bort til campen våres. Vi danser og synger med dem, før vi vasker oss og får på oss tørt og varmt tøy. Lunsjen i dag er kylling, frenchfries, innbakt kjøtt, kål og fruktsuppe. Etter lunsj går jeg opp til den store steinen for å nyte utsikten fra toppen av den. Det blir med tåkeskyene som nå har omsvøpt fjellet. Nå slapper vi alle av et par timer før middag. Det småregner litt ute, men etter middag får vi se en fantastisk solnedgang og deretter en enda mer imponerende stjernehimmel med lysene fra Moshi langt der nede under oss.

IMG_6187         IMG_6214

22.08: Karanga – Kosovo
Våknet til kaffe «på senga» og nydelig klarvær etter en god natts søvn. Lå nok og hørte på musikk og leste bok litt for lenge, men er uthvilt og klar for en fantastisk dag! Vi spiser frokost i det fri i dag i solskinn med utsikt opp mot Kilimanjaro og ned mot skyene som henger over Moshi og ligger som et teppe under oss. Vi har en fin dag med masse humor og ordspill underveis. En utrolig festlig gjeng å vandre med. Vi klatrer opp til Barafu camp hvor vi spiser lunsj mens det faktisk snør utenfor. Vi sitter inne og nyter en deilig lunsj mens det stormer ute.  Og det passer perfekt for når snøbygen har driftet avgårde, er vi klare til å fortsette vår vandring opp til Kosovo camp. Vi vandrer en time opp fra Barafu og kommer til vår egen lille leirplass. Det er stille, fritt og fint. Vi har en fantastisk utsikt her oppe fra vår highcamp. Peter og jeg tar oss en liten scramble-tur til en fjellformasjon like ved campen. Vi tar alle en lur før gear check kl 1630. Vi går gjennom alt utstyr som vi skal ha med opp på toppstøtet, og alt vi skal ha på oss eller lett tilgjengelig. Nå nærmer det seg, og alle går i telt og pakker og forbreder seg før vi spiser en tidlig middag: kokken overgår seg selv og lager et festmåltid for oss: ingefærsuppe, kebab, grillspyd, spagetti, grønnsaker og søt brødpudding. Igjen får vi nyte en fantastisk solnedgang, og pusser tennene under en imponerende stjernehimmel. Vi legger oss allerede før klokka 19 for vi skal opp alerede før midnatt.

IMG_6247     IMG_6253  IMG_6274     IMG_6243

23.08: Kosovo – Uhuru Peak – Mweka
Det er alltid hardt å stå opp midt på natten. Nå er det kaldt. Vi samler oss og spiser grøt før vi setter avgårde i lyset fra hodelyktene våre. Det er fantastisk stjerneklart, – jeg klarer å fange to stjerneskudd (og ønsket meg noe :) Det er fantastisk godt humør i gjengen og alle føler seg sterke. Vi tusler jevnt og trutt oppover og vi er blandt de første i «slangen» av hodelykter som bukter seg oppover fjellet. Vi har korte greie pauser med «monkey hunting» som vi kaller tissepausene våre.

Det er kaldt og mørkt med en imponerende stjernehimmel. Jeg nyter det: har nesten ingen hodesmerter: puster dem vekk. Jeg går i dobbelt ullundertøy, softshell bukse, fleecegenser R1, mellomfykk dunjakke og det er akkurat litt chill i pausene (kunne hatt en litt tykkere jakke evt et lag til oventil).

IMG_6297     IMG_6284

Vi kommer til Stella Point og feirer med å ta bilder og nyte varm te som Joshua fra kjøkkenstaben har tatt med til oss. Vi fortsetter videre i mørket, men ser nå at de første tegn på dagslys er ved å bryte gjennom mørket. Når vi går innover mot toppen kommer lyset og fargene. Vi ser siluetten av Kilimanjaro speile seg i atmosfæren (shadow mountain) mens vi går innover mot toppunktet Uhuru Peak. Vi når toppen i soloppgang og kan nyte utsikten med ikke mer enn ca 5 – 6 andre grupper. Vi er heldige! Vi tar bilder, og har et magisk øyeblikk sittende alle sammen forran skiltet på toppen og synger den karakteristiske sangen som har fulgt oss hele veien til toppen.

Etter noen flere bilder, en håndstående, magiske øyeblikk i en fantastisk utsikt og mange gode klemmer, tusler vi nedover igjen. Nå er det varmt i sola. Vi deler oss i to grupper på grunn av ulikt tempo. Jeg danner baktroppen. Å gå nedover er også noe utfordrende for tærne som får det meste av belastningen, og noen av oss får nye gnagsår. Vi er nede i Kosovo camp allerede kl 0930 etter bare 2 timer nedstigning fra Stella Point.

Vi hier oss i soveposen fr å få ltt hvile…en altfor kort time på øyet før vi spiser lunsj og forbereder oss på 4 til 5 timers nedstigning til vår siste camp på fjellet.

image        IMG_6316

Vi er nede i Mweka leiren kl 16. Vi flytter inn, stretcher, får varmt vaskevann, vasker oss og sitter utenfor teltene og snakker og lytter til alle lydene som hører til regnskogen før vi får middagen servert. Og hvilken middag!!! I dag har koken Edward dresset seg opp i full kokke-uniform og kommer med kake til oss. Fantastisk!!! Med glasur som sier Madison Mountaineering. Vi skravler og ler og har «todays highs and lows» og masse «pi-flaske-historier», som tilsier at vi nå har hatt noen døgn i telt sammen.
Vi tar kvelden alerede litt over 20 for vi starter tidlig igjen i morgen.


24.08: Mweka – Mweka entrance
Vi starter like etter frokost på våres siste etappe ut av fjellet. Det tar oss 4 timer ned gjennom regnskogen. Vi lytter til alle lydene og ser apekatter hoppe fra tre til tre. Og når vi kommer til inngangen til nasjonalparken blir vi møtt med sang og dans og en fantastisk lunsj buffé.


Vi spretter en øl og skåler for en svært vellykket tur!IMG_3104

Kilimanjaro Aug 2014 : dagbok


18.08: Arusha – Camp 1

Etter en noe trøbbelsom ferd fra Norge (inkludert uønskede 24 timer i Istanbul og mistet bagasje) kom jeg endelig frem til Arusha og møter reisefølget mitt til frokost, først Garrett (som er hovedguide : og så fam Thompson: Dave, Caitlin, Brian, Ally og Peter. Etter frokost pakker vi og drar til fjellet. Vi sjekker inn i Kilimanjaro nasjonalpark og starter første dagsmarsj. Det er så fantastisk å gå oppover i regnskogen som omgir vulkanen Kilimanjaro. Vi hører alle lydene som tilhører regnskogen og vi ser aper hoppe fra tre til tre. Og midt oppe i fjellsiden inne i regnskogen dukker det opp et ferdig dekket bord og det bugner av herligheter: kaffe, te, kakao, salat, sandwich, ja til og med plastikk-blomster i vase.
Etter vår overraskelses-lunsj går vi videre opp til camp 1 hvor teltene er satt opp og middagen er servert: agurksuppe, pepperbiff med grønnsaker og poteter og frukt til dessert.
Etter middag er det tannpuss under en fantastisk stjernehimmel, do-besøk og god natt kl 21:10.

19.08: Camp1 – Camp 2 Shira

Sov litt til og fra i natt. Hadde ikke ørepropper så det ble litt vell mye støy fra porterne og staben som bodde i naboteltet mitt. Falt endelig i søvn…våknet et par deilig å vite at jeg kunne sove hele natten. Våknet tidlig og slumret frem til Joshua og Romeo fra kjøkken-personellet kom og vekket meg med kaffe «på senga» kl 07:00. Fantastisk start på dagen! Jeg pakket ferdig alt før jeg gikk til frokost kl 07:30. Vi fikk servert havregrøt, toast, egg og pølser. Brian føler seg ikke vell etter frokost og spyr før vi har startet å gå. Og det ender ikke der….han er vel den mest positive «spyer» jeg noensinne har opplevd: «OMG that was awesome to get rid of» var hans kommentar. Vi deler oss i to grupper slik at vi kan holde det tempoet som passer best.
Det er en kort dag i dag, og det passer bra. Shira camp er et godt ste å komme til. Vi vandrer opp av regnskogen og over skylaget og har en fantastisk utsikt fra vår nye camp ot Mt Mero, Shira og Kilimanjaro.
Nå har vi nytt en vidunderlig solnedgang og pusset tenner under millioner av stjerne og vi tar kvelden nå kl 21.