Stikkordarkiv: fjelltur

NEPAL; vandretur med mening

DSC06531

 

 

 

 

 

 

Vi startet en tidlig morgen fra Kathmandu, en allerede travel by med masse veiarbeid pga nye vannledninger som legges helt fra Melamchi…og hit skal jo vi. Etter noen morsome timer på vaskebrettvei tar vi en lunsj-stopp på en gate-restaurant med svale-rede i taket. 3 små nebb fylles til stadig med insekter fra en travel svalemor. Morsom lunsjunderholdning.

Vi ankommer Shermathang i tide til å nyte solnedgangen over fjellene. Så vakkert, så stille og fredfult. Vi flytter inn i bølgeblikkskur. Vi føler oss så heldige!!

630787F8-7416-497C-AC95-1B476D5891AB

Dagen etter har vi den beste start på dagen; etter frokost får vi besøk av de fattigste familiene i landsbyen. Vår kjære husvert har sendt bud etter dem for vi vil så gjerne dele ut masse varme klær og litt bamser som vi har vært heldige å få med oss fra Norge.
Det er så fantastisk å se takknemligheten i de beskjedne flotte menneskene som viser slik en fantastisk styrke og glede selv om de kun har hullete gensere, ingen sokker og dårlige sandaler.17440111_10155068990904188_1559707990_n 17410144_10155068990879188_1981158063_n
Etter denne fine starten på dagen, vandrer vi videre gjennom rhododendron-skoger, over jordskred og forbi stupaer til vi ankommer TharkeGhyang. Her nyter vi også middagen våres sammen med familien på jordgulvet rundt grua. Alle barna sitter rundt oss og gjør lekser eller hjelper til i kjøkkenkroken. Det er så flott å komme så nær kulturen og folket som vi får besøke.

3379DFD3-9351-49E9-AB42-F51ED7E0B9AC

FD512A8C-143A-4A90-93BA-BB8742A446EC
Sara blir dessverre dårlig i magen og neste dag hjelper Jimmi og Tashi med å bære henne ned de 1000 høydemeterne til bussen som vi tar opp til MelamchiGaoun. Her besøker vi sykestua og Sara får kyndig tilsyn av sykepleieren som kommer på «hjemmebesøk». Vi blir her to netter og får opplevd livet i denne lille fjell-landsbyen. Gutta bruker dagen til fotballkamper mellom regnbygene. Det spilles på en liten gress-slette mellom ruinene av et tempel.

17440527_10155068990869188_226243216_n

Fotballene de spiller med blir gitt til gutta i landsbyen med STORE smil som takk takk. Vi får også besøkt en fattig familie og levert ut klær. Vi besøker skolen og en hellig grotte i en «bønneflagg-skog».

36DF0128-2864-44FA-814D-AF27F084387A 45F6A9E0-204E-4562-8865-9367030BCE82

IMG_1344 094334B4-070E-48E0-99B5-ED71CDC7262D

17361047_10155068990909188_1019817775_n
Femte dagen våkner vi til et nydelig hvitt snødekket landskap og vi starter på de 1100 høydemeterne opp til Tharepati. Vi ser tigerens potespor i snøen, bygger snømann underveis og får både sol og snøbyger på veien opp mot toppen. Vell oppe bygger vi snøborg, har snøball-kamp, nyter mange kopper kaffe og ikke minst nyter vi den fantastiske utsikten!

5DD1CD3F-3004-48C1-9EA9-00C097AA5C98 7072B463-1113-445F-8B3B-A23114D6DDEA

9F641F9D-9EF8-4449-849F-E451198F288D 96EE224D-DFFB-4E8C-BCFC-EF96F90BA9F3
Natten er stjerneklar og morgenen etter er de aller ivrigste oppe kl 06 for å få med seg soloppgangen over Everest. Det er fantastisk!!!
Og etter en deilig frokost går turen nedover mot Kutumsang hvor vår kjære guide (og min nepali bror) Laki kommer fra. På veien ned går vi innom Lakis onkel, hilser på og spiser lunsj hos han. Vi kommer lavere nå og snøen blir borte på ca 2800m.

D61A5656-9F29-4BE5-BB7E-4A9E6331B4F4 7FF6F2CA-A16D-43E4-A342-6EB2B6AE2A79

2395E4B1-51F7-44F1-8EA3-E8F12E6AC797 D79B252D-71C4-42DA-9239-9258CA643525

Når vi nærmer oss Kutumsang blir det mere liv. Her spilles det volleyball ved stupaen og det er fantastisk å se at landsbyen er i fred med å reise seg igjen etter jordskjelvet i 2015.
Det er så flott å komme hjem til min nepali familie igjen. Her i Kutumsang føler jeg meg hjemme!!!
Vi sitter alle på jordgulvet og spiser middag; hele stor-familien er samlet, og de små sovner i armene våre rundt bålet mens Lakis storebror forteller om hvordan det er å leve som munk i et kloster langt hjemmefra.

EC6EF189-A6FD-4B84-80E6-5BB5A2CF26E7

Morgenen etter våkner vi til fuglesang og vi spiser frokost ute på gressbakken før vi drar på besøk til en av skolene som jeg fikk bygd opp etter jordskjelvene. Vi blir tatt så godt imot og vi får bli med på noe av undervisningen før vi går og ser på byggeprosessen av den nye permanente skolen som vil komme opp i løpet av året. B3A50FC9-DAA3-4CB4-8899-3CD752D9AC82

7C618B3B-32AA-4314-8D9E-30A7B6895E9F

F56CB581-41D5-46F0-8371-3EB5F47BF633

Vi rekker også å besøke helse-stasjonen som jeg satt opp etter jordskjelvet. Her er de nesten ferdige med den permanente bygningen som er finansiert av CAN (Comunity Action Nepal). Sykepleieren forteller at teltet som vi skaffet like etter det store jordskjelvet, har blitt brukt som fødestue, og 20 barn er født her, bare en døde (på grunn av at babyen lå feil vei). De har hatt mellom 5 og 25 pasienter daglig så hun er veldig takknemlig for at de har hatt de midlertidige bygningene disse to årene. Det har virkelig vært bruk for dem.

34042D61-2054-4327-A3CF-7C4467B7C896

70E9A501-E97E-4994-823A-F7EADCC9679F
Nå har vi bare en liten to-timers vandretur ned til jeepen som skal ta oss tilbake på vaskebrett-veien til Kathmandu.
Det har vært en minnerik tur i fantastiske omgivelser. Vi har fått nye venner, vi har sett fremgang på landsbygda, vi har støttet noen av de som trengte det mest, jeg har fått monitorert prosjektene mine, hilst på familie og gamle venner. Ikke minst har vi nytt natur, kultur, vennskap og bidradd til en bedre hverdag.

2F504202-0A09-4C0E-B54D-F0DE26D5ED18

5077357E-307C-4D73-B122-C855322C64DF 5EE04F46-C37D-40A6-87BC-08F9E37D8EB1

Microeventyr på Høgevarde

Fredag kveld og endelig fremme i Eggedal, og på Vibs sin hytte – rett ved det lille skitrekket ved tregrensa. Dette skulle bli en helg med snø, ski og kos :)

Lørdag startet med en deilig og lang frokost, og masse gode samtaler. Så tok vi skia fatt og la ut på tur! Heldige Vibs som har hytte rett ved skiløypene! Nypreparerte løyper og lett snøfall, kanskje fem minusgrader og null vind. Digg! Vi tok det med ro oppover og koste oss glugg.

IMG_0894 IMG_0847

Etterhvert ble det litt mer vind, og det skyet litt over, men fortsatt deilig å være på tur. Følte litt for noen kitere som slet litt – de likte nok ikke at det var dårlig med vind… jo høyere opp fjellet vi kom, jo mer tiltok dog vinden, og jo dårligere ble sikten. Vi fortsatte dog ferden vår, visste at det ikke var en lang tur – og vi hadde nok av klær og mat med oss.

IMG_0913 IMG_0848a

Ved ca 1250-1300 meter over havet var vinden sterk. Tenkte da at det hadde nok vært lurt å ha med goggles, siden de vanlige solbrillene min begynte å ise igjen. Sikten var ikke så bra nå, men løypa var godt markert og Vibs var veldig godt kjent i området, så vi fortsatte. Rett ved kneika der løypa tok an 90 grader sving, og vi fikk vinden rett mot oss, ble jeg faktisk overrasket over min egen reaksjon – med liten storm (ja, vi fikk senere vite at det blåste minst 22 m/s..!) rett i fjeset var det nesten umulig å puste og jeg fikk litt panikk; veldig ekkel følelse. Sikten var på maks fem meter her, og jeg var nesten klar til å snu… men Vibs motiverte meg å gå videre, vi var kun 400 m fra Høgevarde Turisthytte! Så jeg beit tennene sammen og gikk videre.

IMG_0851a IMG_0893a

Og ca 10 min senere «så» vi hytta. Eller, Vibs sa hun ante hytta, jeg – med briller som var helt iset igjen – så neste ikke Vibs en gang… men jeg stolte på at hun hadde rett, og det hadde hun selvsagt :)
Straks etter var vi inne i varmen og fikk tørket klær og varmen litt kalde fingre, spise god niste og ikke minst sykt god, og vel fortjent, vaffel!

IMG_0852a IMG_0853a

Jeg så ikke akkurat frem til nedkjøringen. Med null sikt, storm og driver av snø i løypene – og med vanlige langrennsski. Vi startet dog turen nedover fjellet, men kapitulerte når hyttebestyreren kom kjørende nedover med beltevogn og spurte om vi ville sitte på… så da gjorde vi det, helt frem til «døra» til Vibs sin hytte. Null vind her igjen – fascinerende hvordan været varierer i fjellet! Dagen ble avsluttet med fyr i peisen og rødvin i glasset :)

IMG_0899 IMG_0855a

Søndagens vær viste seg fra sin beste side, så fikk en kort men super tur oppover fjellet, med nistespising i sol/snøveggen – før jeg måtte pakke sammen og reise gjentok Oslo igjen.

IMG_0957 IMG_0940a

IMG_0945a IMG_0961

En fantastisk helg og et deilig avbrekk i hverdagen, takk til Vibs som åpnet sitt «hjem» og tok meg med på tur :)

Fjellhilsen
/ Maria

IMG_0859a

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!

IMG_6222

We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Nye fjellvettregler!

Endelig var det på tide med fjellferie – denne uken hadde jeg gledet meg lenge til, sammen med min gode venninner Kristine og Ellen. Dette ville bli stas!

Fredagen kom og vi hentet bilen til Kristines foreldre, som vi lånt mange ganger før. Denne gang laget dog bilen en litt rar lyd, men vi kjørte likevel avgårde – fast bestemt på flere dager til fjells! Straks utenfor Fagernes bestemte seg bilen for å stoppe, rett ved en bussholdeplass (flaks…). Vi prøvde å starte den om igjen, uten hell. Den var stendød. Etter en del telefonsamtaler – og noe venting – kom Falck og hentet oss og berget bilen. Bilen ble satt igjen ved et verksted på Fagernes og vi fikk helt utrolig nok leid oss en bil! Så reisen fortsatte mot Fondsbu, dog med litt mindre penger i lommeboka.

Bilen stoppa Falck kom raskt... Vakre Uranostind

Lørdag morgen våknet vi til strålende vær og havariet fra gårsdagen var glemt. Vi spiste frokost (jeg prøvde for øvrig en ny frokostblanding med sjokoladesmak fra Real – veldig god!), pakket sammen og begynte vår tur. Planen var en 5-dager lang hytte-til-hytte-tur, men denne gang fikk telt bli igjen. Første dag skulle vi gå til Ingjerbu, en 8 tim lang vandring ifølge kartet. Det vi dog ikke regnet med var at det var så mye snø i fjellet fremdeles… UTROLIG mye snø!! Det ble tungt og mye mer energikrevende å gå i til tider helt pillråtten snø. Når vi etter drøyt 5 timer kom til en åpen å, som dessuten var mye større enn hva den normalt ville vært, og vi ikke en gang kommet halvveis til Ingjerbu, måtte vi ta den tunge beslutningen om å snu. Ferden gikk altså tilbake til Fondsbu, og tankene gikk i hundre – hva skulle vi nå finne på?? Skulle hatt fjellski med… Tilbake på Fondsbu satte vi opp telt og spiste mens vi drakk litt vin og hadde quiz. Det ble, til tross for at vi måtte snu, en fin dag til fjells i flott vær – og den ble avsluttet på den beste måten!

Frokost ute 1 Frokost ute 2 Vakker fjellvy Veiviser Vannpause

Morgenen etter våknet vi til regn og tåke som omtrent lå nede ved teltet. Null sikt. What to do? Vi diskuterte under frokost inne i teltet og etter at ha sjekket værmeldinga – som viste regn, regn og atter regn – valgte vi å reise tilbake til Oslo. En noe amputert fjelltur med andre ord, men likevel minneverdig :) Vi kjørte leiebilen helt til Oslo siden «vår» bil fremdeles var på verksted på Fagernes. Kvelden ble så avsluttet i hovedstaden med pizza på favorittstedet, litt for å drukne våre fjellsorger!

Pizza Sørenga Sjøbad Oslo Bymuseum

Hilsen fra SnøheimEtter et par dagers byferie bestemte vi oss for å prøve å komme oss til fjells igjen. Denne gang sto Dovre og Snøhetta på tur. Selv om både jeg og Kristine vært der før er det et flott fjell å gå, og lett å ta seg til – og Ellen hadde ikke vært der så hun var helt klart med! Vi startet turen med griseflaks: Vi fikk lov å kjøre leiebilen helt gratis tilbake til Fagernes! Vel der hentet vi «vår» bil fra verkstedet, men fikk beskjed at vi ikke burde kjøre langt med den. De hadde byttet en ‘coil‘ og det var også et hjullager som kunne ryke nårsomhelst. Bilen sang altså litt på siste verset… Vi fikk kjørt bilen tilbake mot Oslo, men parkerte den på Lillehammer – for til fjells skulle vi! Så tok vi toget videre til Hjerkinn og bussen inn til Snøheim. Torsdagen hadde meldt finvær så vi krysset fingrene for at dette ville stemme med virkeligheten!

Torsdag morgen våknet vi til vind. Mye vind. Og gråvær, nesten ingen sikt. Vi prøvde være positive og satset på at været ville bli bedre, og begynte å gå. Så begynte det å regne, og dette gikk så over til hagl. I tillegg til at vinden økte i styrke gjorde det at det føltes som småspik i ansiktet. Ikke særlig hyggelig… Humøret mitt blir dårligere, dette var jo ikke kos! Vi fortsatte dog et stykke opp fjellet og nedbøren overgikk til snø. Skikkelig våt snø som klabbet seg under fjellstøvlene og gjorde det vanskeligere og ikke minst glattere å gå. Når så svabergene kom og vi sklei og hadde et par små og nestenulykker, følte vi at det ikke var forsvarlig å fortsette. Null sikt, glatte steiner og snø og ikke minst sterk vind. Vi snudde.

Snø i juli Prøver holde humøret på topp

Tilbake på Snøheim, litt oppgitte, oppdaget vi så at toget tilbake til Lillehammer var fullbooket. Neste tog, som var dagens siste, var også fullbooket. Dette hadde vi jo ikke helt regnet med… Vi sjekket andre muligheter; tog nordover mot Oppdal med buss derifra til Lillehammer, men ingenting funket. Ellen gikk så for å snakke med bestyreren på hytta for å se om det fantes andre muligheter. Her snudde flaksen: En annen gjest, Erik – vår reddende engel – overhørte Ellen og tilbød seg å kjøre oss til Lillehammer, han skulle likevel den samme veien og det var bare hyggelig med selskap! WOW – tenk at det finnes så hyggelige og snille mennesker!? Vi fikk altså tatt bussen ut til Hjerkinn som planlagt, og så pakket vi oss alle inn i bilen til Erik og kjørte avgårde til Lillehammer.

Null utsikt Moskus Bilen stoppa 2

På Lillehammer ventet den lille røde bilen på oss, så etter at ha sagt takk og ha det til Erik kjørte vi ut fra parkeringen. Og da skjedde det: BILEN STOPPET… IGJEN!! Kan man ha mer uflaks med den samme bilen?? Bilen rullet ned for bakken og vi fikk så hvitt «kjørt» den inn på en bensinstasjon før vi alle tre nesten fikk nervesammenbrudd, akkurat slik som bilen tydeligvis fått. Så var det bare å ringe igjen da… NAF kom relativt raskt denne gangen. De åpnet panseret og begynte å le. Vi skjønte ikke bæret – hva kunne være så moro? Så viste det seg at  tennspolen som blitt byttet på Fagernes ikke var tilkoblet skikkelig… Takk for det, lissom! De snille NAF- gutta fikset dette, og brukte litt ekstra gaffatape for å sikre seg at tilkoblingen ville holde helt til Oslo. Det gjorde den også, så vi kom oss  helt hjem også denne gang!

Så… For å oppsummere har vi nå kommet frem til at Fjellvettreglene må utvides:
8b – Snu. Alltid.
10 – Glem det. Bare glem det!

Og til slutt – en kort videosnutt fra turen opp mot Snøhetta!

Håper på flere fjellturer – dette ga jo mersmak :)

Maria / Fjellgjeitinne

Fjell og sol og smil

Aconcagua, Januar 2015: Del 2 Base Camp – Summit

IMG_8312

Aconcagua, Januar 2015:
Del 2, Base Camp – Summit og sikkert ned igjen
Livet i Base Camp (BC) er hærlig; Og skikkelig ferie for oss som er guider; ingen matlaging, snøsmelting osv. Og her er mange kjente å dra på besøk til, dem man bare treffer oppe i fjellene – det er trivelige gjennsyn! Alltid god stemning i Base Camp. Vi har en hviledag her før vi starter å «flytte» oppover i fjellet. Først starter vi med en bæredag dvs at vi bærer opp slik som alt kjøkkenutstyr, mat og «summit»-klær til neste camp. Vi forsøker å få opp så mye som mulig for på flyttedagen blir det alltid tunge sekker uansett for da inkluderes sovepose, liggeunderlag og telt.

IMG_8092 IMG_8106 IMG_8120 IMG_8163

Neste dag flytter vi fra BC Plaza Argentina opp til nedre Camp1 (C1). Det er en enkel dag hvor vi bare øker høyden fra 4200m til ca 4800m. Her etablerer vi camp sammen med to andre team og har et sosialt utekjøkken sammen med dem siden været er så fantastisk. Foreløpig ser værprognosene flotte ut med lite vind så vi følger skjema og har påfølgende dag  bæredag for deretter å flytte opp til Camp 2 Guanacos på ca 5400m. Her bor vi sammen med ca 6 andre team. Dette er en flott camp med fantastisk utsikt og en bekk som renner gjennom camp og sørger for lett tilgang til vann (når den ikke er frosset til).

IMG_8205 IMG_8195 IMG_8173 IMG_8171
Vi får inn værvarsel som gir oss sterk vind i høyden så vi legger inn en ekstra hviledag før vi flytter opp til Camp 3 Colera på ca 6000m. Her er det folksomt; dette er high camp for begge ruter: både Vacas og Horocones (normalruten). Nå forbreder vi oss til toppstøtet i morgen. Vi pakker ferdig sekkene, får i oss mat og tar tidlig kvelden for morgenen etter er det revelje allerede klokken 04 og vi starter å gå mot toppen kl 0530.

IMG_8247  IMG_8255 IMG_8260  IMG_8259
Vi har strålende vær og nesten ingen vind. Det er fantastisk og vi er mange team som går sammen og nyter turen: først som lysende perler (hodelyktene) på en snor oppover fjellsiden, deretter i det fantastiske orange lyset fra de første solstrålene, siluetten av Aconcagua speilet i atmosfæren og de lange skyggene våre. Vi tar en god pause i «the cave» før vi klatrer opp Canaleta hvor vi må vokte oss for mange steinras.

IMG_8287 IMG_8271 IMG_8270 IMG_8265
Vell oppe kan vi nyte en fantastisk utsikt i nesten ingen vind. Vi nyter dette til max tid kl 1630. Da bærer det ned til Camp 3; varm suppe, te og en god natts søvn. IMG_8222 IMG_8221

Dagen etter pakker vi opp alt utstyr på sekkene: nå skal fjellet «ryddes». Vi skal ha med alt ned fra Camp 3 Colera på ca 6000m til Base Camp Plaza de Mulas på 4300m Det er en lang dagsmarsj ned men med en uslåelig utsikt som en bare må gå og la sige inn. Vell nede i Base Camp på Horoconas-siden av fjellet, er vi 3 team som har fulgt hverandre hele veien, – vi samler oss nå til feiring med vin og seiersmiddag: alle nådde toppen! Vi feirer under en fantastisk stjernehimmel før vi «crasher» på rekke og rad i spise-teltet. Dagen etter er siste dagen hvor vi vandrer ut Horoconas-dalen fra BC Plaza de Mulas. Vi tilbringer en natt i Penitentes før vi drar til Mendoza og møter sivilisasjonen igjen.

Atter en fantastisk tur til Aconcagua er over, men jeg håper å komme tilbake snart!!

Og kanskje du er med da?

IMG_8347 IMG_8353

Jentuttan på tur!

Første helgen i oktober var satt av siden lenge for fjelltur med jentuttan. Når helgen nærmet seg viste det seg at det var meldt mildt sagt drittvær (stiv kuling til storm på høye fjell) i i stort sett hele norske fjellheimen… men vi lot oss ikke stoppe, vi tenkte at fjell skal det bli, selv om det kanskje ikke blir en tur til en 2000-meterstopp!

Vi endte opp med å dra til Fondsbu; en elsket hytte av oss alle – vakker beliggenhet ved Bygdin og Jotunheimen. Har dere forresten sett Fjellfolk på NRK? En av damene som er med i denne herlige dokumentarserie er Solbjørg, som er bestyrer på Fondsbu!
Planen var å prøve oss på Galdeberget, som er den nærmeste 2000-meterstoppen fra Fondsbu. Det er dog en ganske lang tur, spesielt anmarsjen. Men værmeldinga her var mye bedre enn mange andre topper vi hadde tenkt på, så når lørdag morgen kom og været så enda bedre ut enn meldt, så var det bare å raskt komme seg avgårde.

Tyttebær! Blåbær!

Turen starter lett med T-merket sti langs Bygdin før man etter ca 1 time begynner å ta noen høydemeter. Så tar man av fra stien inn på et lite tråkk, men få varder som viser vei. Det var til tider vanskelig å finne hvor neste varde var, så vi var glade at vi tatt ut kompasskurs og i tillegg hadde med oss GPS. Vi surret litt pga dette med vardene (da vi blitt fortalt at det skulle være lett å finne vei takket være disse… men vi var tydeligvis like blinde alle tre!). Jo høyre opp vi kom, jo mere blåste det. Men det var ikke kaldt og sikten var god.

Etterhvert kom så tåka, og da begynte vi å tvile litt. Skal vi gå videre? Vi var ca 200 høydemeter fra toppen, og bestemte at vi prøver litt til. Her kom vardene oftere så da var det lettere å følge veien til topps – og til topps kom vi! Etter en kort photoshoot og spising av nistepakke snudde vi og dro nedover igjen. Vel nede ved Bygdin igjen kunne tenkte vi at NÅ var det ikke lenge igjen… men er det ikke merkelig hvordan turen hjem oftes føles lenger enn turen opp?? Kvelden ble feiret med god buffetmiddag på hytta og liveband i stua.

Jentuttan på Galdeberget, 2075 moh Toppen i tåka!

Søndag morgen valgte to tredjedeler av gjengen seg for å ta en aldelses så liten tur opp til Utsikten. Dette ble en kort men fin tur, og de 463 høydemeterne kjentes i beina etter gårsdagens 1010 høydemeter! På toppen blåste det skikkelig hardt, så det ble en liten selfie før vi raskt begynte nedstigningen igjen.

Seigmann på tur På Utsikten uten utsikt, 1528 moh

Vel nede på Fondsbu pakket vi raskt sammen tingene våre og kjørte hjemover mot Oslo igjen – med gode minner fra en fin helg på fjellet!

Verdens beste fjellbukse? Vel, jeg har da aldri hatt en fjellbukse, eller allroundbukse, som jeg vært mer fornøyd med enn Houdini’s Motion Pants. Den er lett, bevegelig, står imot både vind og en god del vann. Tørker fort gjør den også. Anbefales på det sterkeste!

Maria / Team Jentesport
– en av jentuttan

Jentesport på Galdeberget, 2075 moh
Jentesport på Galdeberget, 2075 moh

«Rocking the mountains»

Endelig fjellferie!

Solnedgang over UranostindI år var det Jotunheimen som sto for tur; jeg og min gode venninne Kristine hadde siden januar planlagt å gå en hytte-til-hytte-tur-men-med-telt, og nå var endelig dagen kommet! Fredag 11 juli pakket vi den lille røde Skodaen og kjørte avgårde etter jobb.
Når vi kjørte langs Tyin så vi en fantastisk farge på himmelen, et stille vann og vakre fjell med Uranostind i horisonten, som speilet seg i vannet. Det var en magisk følelse! Fremme ved bommen inne i Koldedalen var klokken nesten midnatt og vi var trøtte og slitne. Og orket rett og slett ikke slå opp teltet. Så vi valgte å sove i bilen :)

Kart med "normalruten" til FalketindLørdag 12 juli våknet vi tidlig, og var klare for å komme oss til topps av Falketind, en klassiker jeg lenge hatt lyst å gå. Siden vi ikke hadde med oss noe utstyr for klatring eller bre, valgte vi å gå «normalveien», der man følger hele Morka Koldedalen før man begynner å ta høydemeter, og så over eller ved siden av en snøbre opp til topps. Vi merket dog relativt raskt at det var mye snø og svære snøfonner å gå over som til stor del var bratte og skumle. Magefølelsen var ikke helt på plass siden vi hverken hadde stegjern eller øks – derfor brukte vi Fjellvettregel nr 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu!» og vi følte det var en veldig voksen beslutning, selv om det var surt. Les alle Fjellvettreglene her!

Det ble dog en tur på ca 5 timer, så en oppvarmingstur til «hytte-til-hytte-men-med-telt»-turen, kan man vel si. Vi kjørte videre in til Fondsbu, parkerte bilen og pakket om og la igjen en god del stæsj i bilen. Ved 17-tiden var vi klare til å gå igjen, og det var nå vår egentlige tur startet – med ca 20kg på ryggen! Vi gikk bratt opp i Mjølkedalen; det var en del torden omkring oss så vi valgte da å slå leir ved Store Mjølkedalsvatnet. Flaks for oss – sekundet etter at vi slått opp teltet kom den første regndråpen… det ble da koking av vann i forteltet og en delikat Real Turmat middag med kjærlighet-på-pinne til dessert, før vi sovnet ca kl 20… og våknet igjen rundt midnatt, da hadde det sluttet å regne, og vi fikk med oss enda en vakker solnedgang :)

Red light district...?  Solnedgang over Store Mjølkedalsvatnet

Dag 2 på en slik tur er ofte den værste. Dette fordi man nettopp kommet igang å gå, og kroppen er ikke vant til å bevege seg så lenge, eller å bære tungt. Ifølge vår plan skulle vi slå leir ved Olavsbu denne dagen, men vi tenkte i stedet prøve å komme oss helt til Leirvassbu for å få en hviledag før turen gikk videre. Dagen var helt strålende, med sol fra knallblå himmel – og VARMT var det. Det ble shorts og t-skjorte, for å si det sånn!

Snø i juli :-D  Footsie ved et vad over en av de utallige fossene

Tåfis...  neida ;)Ved Olavsbu tok vi en god pause og fyllte på med energi – yummie Real Turmat! Vi bestemte der og da at vi skulle klare å gå til Leirvassbu, været var jo på topp og formen fin. Stien var dog tøff, og det var mye opp og ned – aner ikke hvor mange høydemeter vi fikk i beina denne dagen… og med kanskje halvannen time igjen var jeg totalt tømt, og var langt nede i kjelleren. Kristine klarte dog å motivere meg til å gå ca 2 meter lenger frem/opp – og DER så vi hytta! Skviste ut det siste jeg hadde av vilje, og gikk videre – for å så endelig komme frem til Leirvassbu! Teltet ble slått opp i en fei, vi kastet av oss fjellskoa og bare slappet en stund, før vi gikk in på hytta for en velfortjent øl – en lang og hard dag, og vi hadde lagt 24,55 km bak oss!

Dag 3 – hviledag. Sov lenge, eller så lenge det går i et telt ;) Våknet av at vi hørte saue-bjeller og «bææææ» rett utenfor teltet… Småregn og tåke på morgenen, men selv om ikke været var det beste så hadde vi begge litt maur i kroppen frempå formiddagen, og kunne ikke sitte stille lenger. Så da valgte vi å gå en topptur! Valget falt på Kjyrkja, som er en klassiker fra Leirvassbu, også som skitopp om vinteren. Turen gikk lett og fint – idag hadde vi jo ingen tunge sekker på ryggen! Næmere toppen ble det mye klyving og ganske bratt, men vi kom oss relativt lett til topps, hadde en liten fotosesjon før vi gikk ned til Leirvassbu igjen. Ca 4,5 tur/retur – og en deilig Real Turmat til middag!

Kjyrkja 2032 moh  En seigmann var værfast på toppen av Kjyrkja...  Maria / Team Jentesport på toppen av Kjyrkja

Tirsdag  15 juli – dag 4 – var det striregn omtrent hele dagen. Her hadde vi nok en lang dag foran oss, men humøret startet i alle fall på topp :) Humøret og motivasjonen forsvant dog etterhvert… men kom seg opp når vi møtte en gjeng tyskere SOM GIKK MED PARAPLY OG SANDALER… mye skal man se i fjellet! Når vi nærmet oss Gjendebu ble vi «stoppet» av 3 kuer som sto midt på stien, og de tenkte i hvert fall ikke flytte på seg. Men også dette hinder klarte vi å komme oss forbi :) Vel fremme slo vi opp teltet på en koselig teltplass nær hytta, spiste en nydelig Real Turmat og spilte litt kort inne på hytta. Ca 20 km hadde vi gått denne dagen, det var lov å være sliten!

Viktig med riktig utstyr på fjellet...  Møø...

 

Mmmm... øl...Dag 5 – siste dag på tur. Dagen skulle – flaks for oss – også være den letteste med en lett stigning i starten og så en lett nedstigning til Fondsbu. Turen gikk ganske fort, fortere enn vi trodd det ville gjøre. Vips så så vi Bygdin og Eidsbugarden / Fondsbu! MEN – turen langs med vannet varte for evig… i hvert fall føltes det slik! Det tok oss nesten 2 timer fra vi først så målet, til vi faktisk var fremme! På Fondsbu var det av med sekken, av med fjellstøvler, på med joggesko – OMG så digg med joggesko! – og ta en stor og kall øl :)

Hele turen er lagt ut på DNT sine sider i januar, med en oppdatert versjon på beskrivelsen av turen nå etterpå. Har dere lyst å se, med kart og høyeprofil og sånn så finner dere den her.

Det var nå den andre delen av moroa startet – Vinjerock! Hele torsdagen gikk i å egentlig bare slappe av, og se på folk som kom i horder med bager og sekker i alle størrelser. Vi så litt på kartet også, for å finne ut om det var noen turer vi kunne gå til helgen. På ettermiddagen kom endelig Kristine (Daglig Leder og eier av Jentesport) og Joachim opp, så nå var vår lille camp komplett :)

Hvor er Kristine?  Festivalselfie :)

Fredagen ble ganske slapp også, de var deilig å bare «gli rundt» og kosa seg (det er viktig å kosa seg…) og høre på bra musikk fra Vinjerock-scenene. Kristine og jeg valgte å melde oss på en guidet tur til Falketind for lørdagen, værmeldinga var lovende og siden det ikke var så mange meldt på, ville vi mest sannsynlig få lov å gå Pioneerruta… På kvelden spilte bl a Veronica Maggio og Timbuktu («svenskekvelden» – så jeg følte meg hjemme) ; superbra, og fantastisk stemning! En vakker himmel avsluttet en perfekt dag.

Lørdagen var turdag igjen – og denne gang SKULLE vi til topps på Falketind! Værmeldinga holdt hva den lovet: sol, sol og atter sol :) En tidig start på dagen, allerede 08:30 var vi alle på vei fra festivalområdet i biler. Vi var totalt 6 stykker i gruppa, pluss guiden – en sherpa som til vanlig guidet på mye høyre høyder i Nepal. Siden vi var så få skulle vi gå Pionerruta, altså den ruten som ble gått ved førstegangsbestigningen av Falketind. Artig!

Falketind speiler seg i vannet... Klassisk "footsie"

Vi forlot anleggsveien omtrent ved anleggshytta inne i Koldedalen og kom etter en ganske kraftig stigning til Falkebreen. Denne krysset vi med stegjern på føttene, og kom etterhvert frem til fjellveggen. Her lot vi breutstyr ligge igjen, og vi bandt oss in i tau for å klatre videre oppover. Jeg fikk gå sist i taulaget, for å plukke ut sikringer på veien. Klatringa var enkel og fin, og ga oss en flott utsikt over breen og vi tok raskt høydemeter. Videre fra platået var det kun ca 150 høydemeter igjen til toppen, her var det en del løs stein og noe klyving og til tider litt luftige partier.

Så ENDELIG sto vi på toppen!
Og for en UTSIKT!

"Fjellfie" Sammen med sjela til Aasmund Olavsson Vinje på Falketind.

Etter en fotosesjon og litt spisepause startet vi turen ned. Nedstigningen gikk raskt og fint, og ved selve klatredelen fikk jeg lov å gå først mesteparten, mens vår sherpa sikret oss ovenfra. Veldig morsomt og til dels kanskje litt småskummelt, men herlig å føle at jeg klarte å finne veien, og sikkert og sakte lede taulaget ned. Resten av turen ned gikk fort og uten problemer.

Klassisk Jentesport-bilde på toppen! Ned kommer man alltid ;)

Vel tilbake ved Fondsbu/Eidsbugarden feiret vi med et glass vin og ventet på Kristine og Joachim, som skulle på Uranostind denne dagen. Når de kom tilbake fortalte de om sin lange men fine, men også noe skumle, tur. Alle var fornøyde med en toppendag, og den siste kvelden på Vinjerock ble også toppen – og vi var alle enig i at dette må bli en tradisjon :)

Vi har definitivt «rokket fjellene» på denne turen – både Kjyrkja og Falketind, og ikke minst rokket vi på Vinjerock :)

PS – Når jeg skriver «delikat», «yummie» og «nydelig» Real Turmat, så er det ironisk ment… man blir fort lei disse på tur, synes i hvert fall jeg, men det er mye mat og kalorier i dem, og det trenger man på slike turer :)

Fortsatt god sommer!

Maria :)
/ Team Jentesport

Fjellfie i fjellklatreveggen!

Hell i fjell :)

Siste helg i juni dro jeg og min gode venninne Kristine til fjells! Planen var å egentlig gå Falketind, et fjell jeg har hatt lyst å gå i noen år nå. Men værmeldinga var litt usikker for det området – så vi bestemte oss i siste liten å dra til Turtagrø. I det området finnes det jo et hav av flotte fjell å gå :)

Roadtrip! Kveldshimmel over Tindevegen

Sent fredag kveld kom vi frem og slo opp teltet. Det var en fin og klar kveld, og det lovet godt til fjellturen dagen etter. Vi tenkte vi skulle komme oss opp på Store Dyrhaugstind; selv har jeg vært flere ganger på Dyrhaugsryggen på ski, men aldri vært til topps på Store Dyrhaugstind, så jeg håpet inderlig at morgendagen skulle være dagen!

Lørdag morgen våknet vi til strålende solskinn fra klarblå himmel – kunne ikke vært bedre! Vi var raske med frokost og lagde niste før vi pakket dagstursekkene ferdig og bega oss ut på tur. Vi fulgte stien en liten stund, men valgte så å gå vår egen vei, litt mer «offroad». Til tider ble det skikkelig offroad…

Happy :-P Vakker morgen ved Turtagrø :) Obligatorisk skilt-bilde :) Offroad...

Etter ca 4 timer i herlig vær kom vi til toppen av Dyrhaugsryggen, 2100 moh. Her måtte vi ta et valg – gå klyve den smale eggen videre helt til topps av Store Dyrhaugstind, eller ikke. Jeg hadde skikkelig lyst, men etter litt dveling og litt høydeskrekk fra Kristine så droppet vi toppen, men gikk videre til første fortoppen – så høyeste punkt vi kom ble 2110 moh. Helt greit det også :) Og bare for å bevise at vi var tøffe nok gjorde vi hver vår burpee på toppen!

Har selvfølgelig skrevet i boka :) Team Jentesport on top of the world! Blide jenter på toppen av Dyrhaugsryggen Utsikt mot Fremste Skarstølsvatnet Storen med skyer... bombe ;-) Burpee!

Så spiste vi litt niste og gikk ned igjen. Vi valgte å prøve den «riktige» veien ned, altså stien. Det viste seg at dette var en laaaaaaaang omvei… men ned kommer man alltid, og vel fremme på Turtagrø ble det en velfortjent øl i sola!

En fantastisk dag – et fantastisk vær – et fantasisk fjell. Med andre ord: Hell i fjell :)

Vi sees på fjellet :)
Maria / Team Jenteport