Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Turning the expedition into relief work, Part 1

Jentesport i Camp 2 på Mt Everest

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work

What was supposed to be an expedition in white, cold, clean snow on Mt Everest and Lhotse, turned in to be a journey in rubble, aid trucks, aid work, shelter-building, mules, rice, metal sheets, pipes, bandages and wonderful people!

Last time you heard from me I was moving from Base Camp to Camp 2
It started out as a cold night turning into a wonderful day climbing through Khumbu Icefall up to Camp !

P1010366 P1010354

P1010386 P1010487

P1010497 P1010523

We had two nights in Camp 1 before we at the 25th of April woke up to cloudy weather and started to move up to Camp 2.

P1010593 P1010599

I was at the glacier between Camp 1 and Camp 2 when we heard huge avalanches coming down both from the Everest side and from the Nuptse wall. The ground was shaking as if I was standing in a little boat in rough sea. We were four of us gathering and holding together until the shaking and avalanches had past. Little did we know about the earthquake causing a regional disaster…..

We moved as quick as possible up to Camp 2 and there we got the news about the earthquake. We got news over our radios about the devastation in Base Camp. Our sherpa friends tried to contact their families without any luck as all telephone lines were out. We gathered around a little radio tuning in some FM stations and got bad news.

P1010610 P1010639

We waited it out up in Camp 2 and started rationing food, batteries etc.  After two nights in Camp 2 we moved down to Camp 1 and got evacuated by helicopter down to Base Camp.

P1010621 P1010696

What waited us in Base Camp was beyond words. Huge areas swept away….
Bits and pieces spread all over, people wounded and equipment destroyed or gone. But I met my friends…. alive and most of them without injuries. I was so happy!
But very sad about losing so many good people in this huge disaster.

P1010766 IMG_5655

I stayed in Base Camp to help cleaning up. my tent was gone: I found it crashed into a big rock 200 meter away from where it originally was placed.
So I moved into my friend Ryan Water/ Mountain Professionals dining tent. I stayed in Base Camp and we all discussed about possibilities to continue climbing, but we found out very quickly that this is a huge disaster; we can not continue up here.
And I found out; I can be of good help other places in this country and try to give back a little to this wonderful people of Nepal.

IMG_5612 P1010746

So I left Base Camp and a dream
But I started on a new journey, another dream, so fulfilling and so rewarding; helping the people in need.

Nye fjellvettregler!

Endelig var det på tide med fjellferie – denne uken hadde jeg gledet meg lenge til, sammen med min gode venninner Kristine og Ellen. Dette ville bli stas!

Fredagen kom og vi hentet bilen til Kristines foreldre, som vi lånt mange ganger før. Denne gang laget dog bilen en litt rar lyd, men vi kjørte likevel avgårde – fast bestemt på flere dager til fjells! Straks utenfor Fagernes bestemte seg bilen for å stoppe, rett ved en bussholdeplass (flaks…). Vi prøvde å starte den om igjen, uten hell. Den var stendød. Etter en del telefonsamtaler – og noe venting – kom Falck og hentet oss og berget bilen. Bilen ble satt igjen ved et verksted på Fagernes og vi fikk helt utrolig nok leid oss en bil! Så reisen fortsatte mot Fondsbu, dog med litt mindre penger i lommeboka.

Bilen stoppa Falck kom raskt... Vakre Uranostind

Lørdag morgen våknet vi til strålende vær og havariet fra gårsdagen var glemt. Vi spiste frokost (jeg prøvde for øvrig en ny frokostblanding med sjokoladesmak fra Real – veldig god!), pakket sammen og begynte vår tur. Planen var en 5-dager lang hytte-til-hytte-tur, men denne gang fikk telt bli igjen. Første dag skulle vi gå til Ingjerbu, en 8 tim lang vandring ifølge kartet. Det vi dog ikke regnet med var at det var så mye snø i fjellet fremdeles… UTROLIG mye snø!! Det ble tungt og mye mer energikrevende å gå i til tider helt pillråtten snø. Når vi etter drøyt 5 timer kom til en åpen å, som dessuten var mye større enn hva den normalt ville vært, og vi ikke en gang kommet halvveis til Ingjerbu, måtte vi ta den tunge beslutningen om å snu. Ferden gikk altså tilbake til Fondsbu, og tankene gikk i hundre – hva skulle vi nå finne på?? Skulle hatt fjellski med… Tilbake på Fondsbu satte vi opp telt og spiste mens vi drakk litt vin og hadde quiz. Det ble, til tross for at vi måtte snu, en fin dag til fjells i flott vær – og den ble avsluttet på den beste måten!

Frokost ute 1 Frokost ute 2 Vakker fjellvy Veiviser Vannpause

Morgenen etter våknet vi til regn og tåke som omtrent lå nede ved teltet. Null sikt. What to do? Vi diskuterte under frokost inne i teltet og etter at ha sjekket værmeldinga – som viste regn, regn og atter regn – valgte vi å reise tilbake til Oslo. En noe amputert fjelltur med andre ord, men likevel minneverdig :) Vi kjørte leiebilen helt til Oslo siden «vår» bil fremdeles var på verksted på Fagernes. Kvelden ble så avsluttet i hovedstaden med pizza på favorittstedet, litt for å drukne våre fjellsorger!

Pizza Sørenga Sjøbad Oslo Bymuseum

Hilsen fra SnøheimEtter et par dagers byferie bestemte vi oss for å prøve å komme oss til fjells igjen. Denne gang sto Dovre og Snøhetta på tur. Selv om både jeg og Kristine vært der før er det et flott fjell å gå, og lett å ta seg til – og Ellen hadde ikke vært der så hun var helt klart med! Vi startet turen med griseflaks: Vi fikk lov å kjøre leiebilen helt gratis tilbake til Fagernes! Vel der hentet vi «vår» bil fra verkstedet, men fikk beskjed at vi ikke burde kjøre langt med den. De hadde byttet en ‘coil‘ og det var også et hjullager som kunne ryke nårsomhelst. Bilen sang altså litt på siste verset… Vi fikk kjørt bilen tilbake mot Oslo, men parkerte den på Lillehammer – for til fjells skulle vi! Så tok vi toget videre til Hjerkinn og bussen inn til Snøheim. Torsdagen hadde meldt finvær så vi krysset fingrene for at dette ville stemme med virkeligheten!

Torsdag morgen våknet vi til vind. Mye vind. Og gråvær, nesten ingen sikt. Vi prøvde være positive og satset på at været ville bli bedre, og begynte å gå. Så begynte det å regne, og dette gikk så over til hagl. I tillegg til at vinden økte i styrke gjorde det at det føltes som småspik i ansiktet. Ikke særlig hyggelig… Humøret mitt blir dårligere, dette var jo ikke kos! Vi fortsatte dog et stykke opp fjellet og nedbøren overgikk til snø. Skikkelig våt snø som klabbet seg under fjellstøvlene og gjorde det vanskeligere og ikke minst glattere å gå. Når så svabergene kom og vi sklei og hadde et par små og nestenulykker, følte vi at det ikke var forsvarlig å fortsette. Null sikt, glatte steiner og snø og ikke minst sterk vind. Vi snudde.

Snø i juli Prøver holde humøret på topp

Tilbake på Snøheim, litt oppgitte, oppdaget vi så at toget tilbake til Lillehammer var fullbooket. Neste tog, som var dagens siste, var også fullbooket. Dette hadde vi jo ikke helt regnet med… Vi sjekket andre muligheter; tog nordover mot Oppdal med buss derifra til Lillehammer, men ingenting funket. Ellen gikk så for å snakke med bestyreren på hytta for å se om det fantes andre muligheter. Her snudde flaksen: En annen gjest, Erik – vår reddende engel – overhørte Ellen og tilbød seg å kjøre oss til Lillehammer, han skulle likevel den samme veien og det var bare hyggelig med selskap! WOW – tenk at det finnes så hyggelige og snille mennesker!? Vi fikk altså tatt bussen ut til Hjerkinn som planlagt, og så pakket vi oss alle inn i bilen til Erik og kjørte avgårde til Lillehammer.

Null utsikt Moskus Bilen stoppa 2

På Lillehammer ventet den lille røde bilen på oss, så etter at ha sagt takk og ha det til Erik kjørte vi ut fra parkeringen. Og da skjedde det: BILEN STOPPET… IGJEN!! Kan man ha mer uflaks med den samme bilen?? Bilen rullet ned for bakken og vi fikk så hvitt «kjørt» den inn på en bensinstasjon før vi alle tre nesten fikk nervesammenbrudd, akkurat slik som bilen tydeligvis fått. Så var det bare å ringe igjen da… NAF kom relativt raskt denne gangen. De åpnet panseret og begynte å le. Vi skjønte ikke bæret – hva kunne være så moro? Så viste det seg at  tennspolen som blitt byttet på Fagernes ikke var tilkoblet skikkelig… Takk for det, lissom! De snille NAF- gutta fikset dette, og brukte litt ekstra gaffatape for å sikre seg at tilkoblingen ville holde helt til Oslo. Det gjorde den også, så vi kom oss  helt hjem også denne gang!

Så… For å oppsummere har vi nå kommet frem til at Fjellvettreglene må utvides:
8b – Snu. Alltid.
10 – Glem det. Bare glem det!

Og til slutt – en kort videosnutt fra turen opp mot Snøhetta!

Håper på flere fjellturer – dette ga jo mersmak :)

Maria / Fjellgjeitinne

Fjell og sol og smil

Vår. Ski. Sol. Snø.

Våren er vel deilig! Og perfekt for skiturer av alle slag – været er ofte på topp, snøen er ofte bra og alle er bare happy i fjellet. Hva er vel bedre enn det?

Påske. For min del startet ikke topptursesongen før i påsken i år. Men hvilken sesongpremière det ble! Første tur gikk til Storsnasen ved Storulvån i Jämtland, og alt var bare tipptopp – sol, hyggelig selskap, og ikke minst nedkjøring i pudder!
Det ble også en kort tur opp mot Ottfjället i Vålådalen i år også, dette har nå nest-inntil blitt en klassiker for oss i påsken. Kort, men fin tur – også denne gang i strålende vær :)

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Storsnasen

Senere i april ble jeg med på Sunndal Ski Session. Denne festivalen har jeg ikke vært med på før så gledet meg til å prøve den ut, og oppleve nye fjell. Det ble 3 dager med flotte turer – og været var heldigvis på sin gode side. Noe mye vind første dag, men guidene var godt kjente med naturen og visste hvor vi skulle gå for å unngå utsatte steder best mulig. Fjellene vi kom oss til topps på var Smisetnebba, Grøvelnebba og Henrikbottennebba. Rare navn på disse fjellene i Sunndal, altså… :) Turen til Grøvelnebba var nok den mest spektakulære; her måtte vi gå i tau og klatre siste biten til topps – kult!

Smisetnebba Smisetnebba Grøvelnebba Grøvelnebba Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Første helgen i mai tok vi turen til Vestlandet igjen – men denne gang ble det til Rosendal. Det var på tide med en skikkelig premiere på fjellski: Krysse Folgefonna. Jeg har ikke gått mye på fjellski før, så dette ville bli spennende og jeg gledet meg skikkelig! Turen ble arrangert av DNT og grunnet mye snø på breen startet vi i Sundal i stedet for Godalen, og måtte da gå 700 ekstra høydemeter – på beina med ski på ryggen. Tøff start! Totalt gikk vi ca 1400 høydemeter denne dagen med ca 12 kg på ryggen, så det tok på kroppen! Vi sov på Fonnabu, som ligger rett ved starten av Folgefonna – jeg og Kristine var så heldig at vi fikk en liten steinbu helt for oss selv :)
Dag 2 ble en ufattelig mye lettere start. Lett oppover på breen og så endeløs bortover i flatt, hvitt landskap – som en hvit ørken. En fantastisk opplevelse, så utrolig vakkert! Utover dagen ble så landskapet betydelig mer kupert og det ble tyngre og tyngre å gå. Men vi kom oss frem til Rosendal til slutt! Heldige meg fikk avslutte turen med å kjøre traktor tilbake til sentrum – veldig morsom avslutning!

Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna

Så var det på tide med årets store happening: Highcamp Turtagrø! 4. året på rad så det vil jeg vel si er en tradisjon :) I år hadde jeg meldt meg på et frikjøringskurs på fredagen, som var veldig nyttig og bra. Vi hadde i stort sett alt av vær denne dagen; sterk vind, sol, snø og hagl… men det stoppet oss ikke! Instruktørene var flinke til å finne gode brattheng med bra snø, slik at vi fikk teste våre grenser skikkelig godt. Flott dag og flott opplegg!
På lørdagen var vi en liten gjeng som tok turen til Fannaråken. Denne toppen har jeg ikke kjørt ski fra før, så gledet meg til det. Strålende sol møtte oss på morgenen, så dette ville bli en toppendag! Turen gikk over breen til topps, og så kjørte vi ned via Helgedalen – noe som ga oss den mest fantastiske snøen og altså den mest perfekte avslutning på min skisesong!

Fannaråken Fannaråken Fannaråken

Nå pakker jeg vekk alle skia mine og gjør meg klar for andre sprell :)

#althåperute

Maria / Team Jentesport

Pippi-på-tur på Storsnasen

Everest-Lhotse Expedition 2015: BC daily life and the plan

IMG_5551
Everest Base Camp: Our daily life and preparations for the climb

It is just so wonderful to be here in Base Camp. Now we have changed mode totally: from our hike up the valley to our upcoming climb of the mountains. All «summer-clothes» and hiking-equipment are packed away, and our climbing gear are the closest to us now.

I have moved in to my home for the next 6 – 7 weeks. My little tent is nicely organized and decorated with prayer flags with my best wishes for my friends and family written on them; waving and sending good wishes with the wind.

We have set up a plan looking like this:

APRIL
15th: Pudja Ceremony
16th: Training
17th: Training
18th: Remembrance day for the big accident last year
19th: Training
20th: Climb to the first ladder in the Khumbu Icefall
21st: Rest in EBC
22nd: Move to Camp 1 (C1)
23rd: Rest in C1
24th: Climb to Camp 2 (C2)
25th: Rest in C2
26th: Descend to Everest Base Camp (EBC)
27th – 30th: Rest in EBC

MAY
1st: Climb to C2
2nd: Rest in C2
3rd: Climb to Camp 3, touch and descend to C2
4th: Descend to EBC
5th – 9th: Rest below EBC
10th: Arrive EBC again
11th: Rest in EBC
12th: Climb to C2
13th: Rest in C2
14th: Climb to Camp 3
15th: Climb to Camp 4
16th: Rest in Camp 4
17th: Summit :) :)

So this is the plan, but as you all know; all plans are made to fail at first try….No we do not hope so, but we have had a lot of snow the last days, and we have heard that there will be another weather system coming in. So we will be waiting out the weather if it is too bad. I will keep you posted on our progression.

P1000851

But first let me tell you about our life in Base Camp. We start our day every morning with breakfast at 8am, after breakfast we get some time to check internet (if it is up running) and «dress up» for the ice; that means getting our climbing gear on, such as big boots,harness, crampons, helmet, ice axe. Then we head out to the ice 5 minutes walk from our tents.

P1010089 P1010251

As you all probably know Everest Base Camp is built on the Khumbu Glacier. That means, the glacier moving all the time and the camps have to be built up from the bottom every year. And we are actually living on the glacier. So our training area is right on our «doorstep». In the ice our sherpa team have set up different obstacles; ladders in different angles and ropes on steep ice walls. We practice here so that our transitions and different problem solving will go automatically when we are up in the Khumbu Icefall and on the mountain.

P1010321 P1010329

After some good hours training we go back to camp and our delicious lunch at 1pm. After lunch we normally have the time off until dinner at 6:30pm. In this spare time there is always some equipment to do improvement on, some emails to send, some pictures to transfer, a shower (bucket shower) to take or last but not least a lot of very good friends to visit. It is like a happy good family living here in EBC at the Khumbu glacier.

But the EBC is big, it will take me approximately 45 minutes to walk from one end to another. It is like a little city of tents this year housing 375 climbers and an equal amount of sherpas, and not to forget the staff (such as kitchen staff) supporting all the teams here. So it is pretty amazing to walk around Base Camp and meet all the people here and see all the impressive work been done constructing this Base Camp.

Life goes on here in Base Camp and in some camps the day ends with a movie night or with a good game of yatzi.

P1010302

We now plan for our first move up the mountain. Tomorrow Monday the 20th we will make our first move towards the Khumbu Icefall. We will do a climb of approximately 3 hours and return to our home here in EBC before we Thursday the 23rd will move up to Camp 1 above the icefall at 5800m. And if all goes well we will try to have two nights in C1 and 2 nights in C2 at 6300m before we return to EBC (5300m) the 27th.

/ Vibs
Team Jentesport

 

Everest-Lhotse Expedition 2015: Journey to Everest BC

P1000776

My journey from Kathmandu to Everest Base Camp

Snowy morning in BC. I can’t believe we have been in Base Camp already 3 days…well, in a way it also seems like we have been here forever.
So, what has happen since I left Kathmandu (and left kind of reliable internet and connection to the world?..)?
We have had a fantastic hike up the Khumbu Valley. First we flew into Lukla, a very short flight 40 minutes from Kathmandu with a lot of turbulence and a scary landing which I all missed cause I slept through it. We had breakfast next to the airfield before we headed out into our adventure towards Everest Base Camp.

P1000083 P1000084

The first day we only walked for about 4 hours including a tea break. And arrived Phakding and moved into our lodge there after a wonderful hike through small villages and along the river, enjoying flowering cherry trees and rhododendron, children playing with thin cans, the long suspension bridges and loaded yaks.
This is our scenery through the Khumbu valley, increased with more stupas (small temples) along the way. The next day we hiking to Namch Bazar (3440m), the capital of the Himalayas. Here we stay for 3 nights and go for acclimatization hikes and of course visiting the bakery serving good cakes, coffee and wifi.
After our 3 days in Namche Bazar we head off to Deboche (3820m), but of course with a stop in Tengboche (3860) with the beautiful monastery and the famous bakery. We attended the ceremony in the monastery which was wonderful meditative, and then we headed down to our lodge for the night. The day after we hike to Dengboche (4400m), but not before visiting the great Lama go this region. We were welcomed at the Lamas house and got his blessings before we headed up to our lodge in Dengboche were we stayed 2 nights.

P1000107 P1000237

Here we enjoyed one acclimatization hike (to 5200m) and a couple of visits to the bakery (our last bakery before Base Camp). Now the surroundings are changing; no more trees and rhododendron, it is now harsh and cold with rocky terrain and a magnificent wiev to more and more snow covered mountains.

P1000450 P1000263

The next two days we hike first to Lobuche (4910m) and then to Gorak Shep (5140m). This is the last little settlement before Base Camp, and the next day we woke up to snow covered surroundings. Everything is so white, clean and shiny!!! What a nice way to enter Base Camp!! Everest Base Camp welcomes us snow covered: the nicest possible way!

IMG_5537/ Vibs

 

 

Tipp Topp Topptur!

Våren er rett rundt hjørnet – men vinteren er ikke over for min del! Etter Vasaloppet var det nå i april endelig på tide å bruke randonne-skia igjen :-)

Påsken ble tilbragt i Sverige med familien min, som tradisjonen sier. Her fikse jeg til to herlige toppturer sammen med min søster og svåger i de herlige Jämtlandsfjellene, før stormen tok helt av. Storsnasen (1463 moh, ca 760 høydemeter) ble beseiret, i tillegg til en sidetopp til Ottfjället (1265 moh, men toppen vi var på var vel ca 1000 moh, ca 500 høydemeter).

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Ottfjället

Helgen etter påske dro jeg sammen med min venninne Ingvild til Sunndalsøra, for å teste ut Sunndal Ski Session og de vakre fjellene i denne dalen. Ingvild hadde vært på denne festivalen før, men ellers hadde jeg ikke hørt så mye om den, så jeg hadde ingen formening og så veldig frem til denne helgen! Værmeldinga lovet både sterk vind og nedbør hele helgen, men mottoet sier jo «ut på tur, aldr sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!»… Og siden mine friluftsklær er kjøpt på Jentesport er de jo ikke dårlige ;-)

Fredagens tur ble lagt til Smisetnebba (1175 moh, ca 975 høydemeter). Dette var en fin tur og turlederne tok gode veivalg som gjorde at vi unngikk vinden. Vi fikk 3 gode svinger fra toppen på veien ned, før det dessverre ble sugeføre :-/ Ved tredgrensa ble det litt mer slushy og dermed lettere å kjøre. Interessant skogskjøring med både snø og gress :-)

Smisetnebba Smisetnebba.

Lørdagens tur gikk til Grøvelnebba (1428 moh, ca 1200 høydemeter). Jeg må si at denne topp ikke passer til å hete «nebb» da den definitivt er en tind! Været ble mye bedre enn spådd, så dette gledet jeg meg til! Dette var en kul og variert tur, der det ble skikkelig klyving/klatring med tausikring på slutten for å komme helt til topps! Artig med en slik tur, og hvilken utsikt vi hadde! Og selv om jeg hadde det veldig tungt tidligere på turen så var det verdt det – og skikjøringen ned var skikkelig morsom!

Grøvelnebba 

Siste dag – søndag er absolutt ingen hviledag :-) Turen gikk til Henrikbottennebba (1213 moh, ca 1000 høydemeter) og denne dagen var både vær og skiføre på topp! I deilig tempo hvilte vi oss til topps; tok en herlig pause i solveggen og fikk helgens beste snø på veien ned – store flater med urørt snø, så ingen problemer å legge egne spor! Kan man få en bedre avslutning på en helg , på en skifestival? Neppe… Dette vil jeg leve lenge på!

Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Ski-hilsen

Maria / Team Jentesport

image

Carstensz Pyramid 2015

Summit!  Photo: Ryan Waters
Summit!
Photo: Ryan Waters

Ojojoj for en tur!!!!
Dette må dere bare få med dere!! Jeg har vært på den mest fantastiske tur en kan tenke seg (i min verden ihvertfall).
Og denne gangen var vi en gjeng med venner på tur, som jo alltid er det aller beste!!
Vi møttes alle sammen på Bali; Ryan og Chris fra US, Silvia fra Peru, Kat fra UK, Marius og jeg fra Norge.
Fra Bali tok det oss en hel dag med flyturer…jeg tror vi hadde til sammen 7 flights og deretter en helikopter-tur før vi endelig landet i Base Camp. Og reisen til Base Camp (BC) er et eventyr i kultur og natur:

Carstensz Pyramid - 624 P1020112

P1010932 P1020070

Vi besøker avsidesliggende landsbyer og handler på markedet, vi overnatter på små gjestehus og bestiller mat fra det lokale mobile gatekjøkkenet. Alltid med god hjelp fra Sofyan – vår indonesiske guide og venn. Og i Base Camp blir vi endelig kjent med våre gode venner og guider Arlan og Bruri som blir med oss og følger oss resten av turen. Nå er teamet komplett, og vi er i Base Camp.

P1020191 P1020382 P1020394 P1020322

Vi setter opp vår lille Base Camp ved foten av fjellet vi skal klatre, jeg tror det er første gang jeg har BC så nær innsteget for toppbestigning. Fjellet ruver like over oss og vi kan nesten ikke vente….

Vi går en liten akklimatiseringstur før regnet setter inn og vi samles til ett av mange slag yatzy. Vi storkoser oss i BC og ser med glede frem til en liten smakebit på klatreruten dagen etter. Været følger sitt vellkjente mønster med regntunge skyer som kommer sigende inn rundt lunsj, masse regn utover kvelden og stjerneklart ved sengetid.
Dag 2 i BC går vi gjennom utstyr og klargjør for en tur opp klatreruten mot toppen. Vi har fint solskinnsvær og vi er hoppende glade der vi starter vår klatring. Det blir en fantastisk forsmak på hva som venter oss i natt.

P1020906 P1020567 IMG_9219 IMG_8935

Vi tar tidlig kvelden etter noen runder med yatzy og nok et deilig måltid forbredt av Arlan for anledningen med min rosa parykk …som seg jo hør og bør for en god «french chef».

Carstensz Pyramid - 769 P1040828

Vi starter klatredagen klokken 2 på natten med deilig kaffe….noe som har blitt turens desidert høydare…kaffe er et must!!!
IMG_8983 IMG_8989

Etter en god porsjon ris er vi klare til å starte vår tur mot toppen klokka 2. Med hopelyktene lager vi en fin liten slange oppover mot innsteget. Det er fin temperatur og stjerneklart så vi har en fantastisk opplevelse der vi klatrer oppover. Dette fjellet byr virkelig på morsom klatring! Vi legger inn noen pauser på naturlige hyller og platåer, og like før vi starter på «head wall» ser vi lyset komme i øst. Men det varer ikke lenge før tåka og skyene velter inn så vi ikke får sett soloppgangen. Men lyset kommer, og oppe på traversen letter skydekket og vi får se den fantastisk utsikten flykte forbi. Skyene kommer og går og vi har magiske øyeblikk der vi klatrer på ryggen mot «the tyrolian traverse». Her rigger vi opp og hiver oss over en etter en. Det er et luftig svev med mange hundre meter rett ned, og en fabelaktig utsikt helt ned til Base Camp «and beyond».

Carstensz Pyramid - 727 P1020813 P1020687 P1020761

Vi forserer flere «steps» som er pilarer vi firer oss ned til, klatrer over og opp på den andre siden. Luftig og fantastisk!

Vi nyter det og både synger og danser fugledansen og forteller morsome historier underveis. Vi har noen latterkuler uten like der vi klatrer oppover, og etter cirka 8 timer står vi alle sammen på toppen i 10tiden den 14.mars. Skyen kommer drivende igjen og «lukker» sikten når vi er på toppen, men vi nyter det og synger og danser. Jeg tror vel aldri det har vært sunget og danset så mye på en summit som vi fikk til. Her var det liv hele veien. Og nå ventet en fantastisk tur ned. Ja, vi gleder oss til den også. Vi har det så fint at vi ikke ønsker at dette skal ta slutt. Turen ned er like fin selv om vi får både sludd, hagl og plaskregn. Fjellet blir raskt glatt og vi bruker noe lengre tid, men er vell nede i 15tiden. Da har Bruri deilig mat klar til oss, og ikke minst en kopp kaffe. Og la oss ikke glemme et slag yatzy før vi tar tidlig kvelden :)

P1020950 P3130143 IMG_9002 P1020955

For en fantastisk dag!!!!

Og turen er på langt nær over….i morgen starter vi et nytt eventyr: vi skal gå 5 dager over fjellet og gjennom jungelen.

Først går vi over den nærmeste lille fjellpasset og ned til den gamle Base Campen hvor vi overnatter ved et vann som lyser turkis farget av brevannet.

P1050003 P1050038 P1050144 Carstensz Pyramid - 801

Morgenen etter stifter vi bekjentskap med våre portere. De skal hjelpe oss med vår bagasje gjennom jungelen. De er stolte og utrolig trivelige fra den lokale Dani-stammen. Førsteinntrykket kunne arte seg noe fiendtlig der de forhandlet pris og satte opp sinte ansikter, veivet litt løssluppet med lange masjetter og klagde over at vi ikke gav dem sko. Det var nok et godt regisert skuespill, for de viser seg å være verdens vennligste, hjelpsomme og inkluderende mennesker som barfott trippet gjennom sump og jungel med store bagger balanserende på hodet. Dette var en opplevelse uten sidestykke; å gå sammen med dem over nok et fjellpass, over stepper og fjell dekket av palmetrær, før vi gikk inn i jungelen. Når vi klarte å gå oss vill og miste stien, varte det ikke lenge før en av de lokale kom med et gjennkjennende rop eller en hjelpende hånd når vi skulle forsere elver og vaklevorene trestammer.

IMG_9360 IMG_9287  P3180783 P1050495

Hver kveld campet vi sammen med dem og fikk se hvordan de tilbredte dagens fangst: en tre-kenguru eller et kjempe-pinnsvin. Vi lærte at alt som har pels og fire ben heter CousCous…noe vi på Grünerløkka forbinner med noe helt annet….

Vi fikk sitte rundt leirbålet med dem på kvelden og vi fikk se hvordan de «pyntet» seg med å male sot i ansiktet hver morgen.

P3190788 IMG_9817 IMG_9680 IMG_9574

Og den femte dagen ankommer vi deres landsby bestående av 5 hytter, utallige griser, hunder og barn. Det er som å komme gående inn i paradis. Her løper alle rundt i skjønn harmoni, og alt er som det sikkert har vært i 1000 år.

DSCN6921 IMG_9776

Vi tilbringer vår siste natt i villmarken her før vi morgenen etter blir hentet an en gjeng «hooligans» på motorsykler. Siste etappe går for full speed over stokk og stein, gjennom bekker og ikke minst alle gale forbikjøringer av hverandre før vi ankommer flystripa i utkanten av en liten landsby her midt i jungelen. Etter litt venting på flystripa, som kunn blir krysset av en grise-familie (who says pigs can’t fly?), lander det et fly og kapteinen hopper ut og sier: «no seats! Ok?» Tja, hvorfor ikke :) Vi hiver inn bagasje og oss selv og blikkboksen tar av. Dette går da strålende…. Og nå flyr vi tilbake til sivilisasjonen. Det er med en melankolsk følelse vi ser alle de lokale, motorsykkelgjengen, våre venner og jungelen bli mindre og mindre bak oss.

DSCN7075 P1060184 P1060188 P1060199

En uforglemmelig tur!!
IMG_9218

 

Jentesport til topps i Indonesia!!!

Jentasport

Jentesport til topps i Indonesia!

Lørdag 14 februar stod jeg med Jentesport-flagget på toppen av Carstensz Pyramid på øya Papua i Indonesia. Dette er regnet som en av «The seven summits» etter Reinhold Messners liste.
Jeg er nettopp kommet tilbake til sivilisajon igjen etter en fantastisk klatretur og vandring gjennom jungel i 5 dager.
Følg med jeg vil snart poste bilder og oppdatering fra turen her på Jentesport sin blogg.
Stay tuned!!!

Vasaloppet gjennomført!

Søndag 8. mars gikk Vasaloppet av stabelen – løpet jeg planlagt og trent for siden sommeren 2013. Dagen var «endelig» her! Har både gruet og gleder meg til dette; gruet meg fordi det er jo GALSKAP å gå 90 km på ski; gledet meg fordi det er jo en folkefest uten like!

Lørdag ettermiddag ankom jeg Mora med tog. Jeg dro direkte til min søster og svåger for prepping av ski. Min svåger var snill nok å være min «smøreekspert» også i år, slik som i fjor da jeg gikk HalvVasan. I år ble mitt «smøreteam» utøkt med Lars, mannen til en kollega av søsteren min, som «rilla» skiene både til meg og søsteren min, slik at de ikke skulle suge seg fast like lett i de våte sporene.

Swix anbefalning Prepping av ski
Prepping av ski - ekstra gli Merking av ski

Videosnutt når skia blir rilla av Lars

Så var det søndag, klokken slo 02:30, og alarmen min gjorde at jeg våknet. Bare dette er jo galskap! Stå opp midt i natta – for å gå på ski! Hva tenkte jeg egentlig på når jeg meldte meg på dette..? Grøt til frokost, jeg laget meg en shake til frokost nr to, og så ble jeg hentet av søsteren min også mannen hennes, som var så snill å kjørte oss til Mora for bussen videre til Vasaloppsstarten i Berga by utenfor Sälen. Gjett om jeg prøvde sove på bussen…?

Starten gikk klokken 08:00 – både for eliten og for oss «vanlige dødelige». Vasaloppet starter med en hard oppoverbakke – og tenk dere 15.000 skiløpere som prøver å ta seg opp for denne samtidig? Med bakglatte ski..! En syk og helt fantastisk opplevelse på samme gang! Etter kun 10-15 min mistet jeg søsteren min, men vi hadde avtalt på forhånd at har man muligheten så stikker man. Og jeg visste uansett at hun ville slå meg ;-)

Alt klart! Utsikt ved Vasaloppsstarten
skia på plass ved start söster-selfie

Det tok meg drøyt halvannen time (1:38:41) til første offisielle kontroll i Smågan – 11 km fra starten. Her var jeg allerede søkk våt om føttene, men var ikke kald så det var bare å kjøre på videre etter litt sportdrikke og blåbærsuppe. 15 km senere kom jeg til neste kontroll i Mångsbodarna. Strekningen dit gikk fort, dette var til og med min raskeste delstrekning på hele løpet med en gjennomsnittsfart på 9,7 km/h. Det var dog veldig vått i sporene og mye av festet var borte allerede. Men jeg tenkte at det går nok greit, og kjørte videre etter litt energipåfyll.

Ved Risberg var jeg sliten. Jeg hadde gått ganske raskt hit også; 11 km på 1:11.29. Men det å ha dårlig feste gjorde at mye energi gikk ut av kroppen, spesielt i siste bakkene opp til kontrollen. Jeg tok en litt lenger pause her for å strekke ut litt og ta av skia, mye opp musklene litt etter monotont bruk i drøyt 4 timer. Tok også en aldeles så liten dopause ;-)

Ferden gikk så videre til Evertsberg, og nå merket jeg at jeg burde ha smørt skia på forrige kontroll… Vet ikke helt hvorfor jeg ikke stoppet i sporet på veien For å smøre på nytt klister, men hjernen hadde bare en ting å tenke på: telle ned antall km til neste kontroll. Selv om løypa var ganske flat var den tøff, våt og slitsom. Det tok meg enten 2 tim å gå de 12 km og vel i Evertsberg valgte jeg å få hjelp med ny festesmøring – det var jo gratis :) Da fikk jeg også tid å sjekke hvor langt foran søsteren min var; og det viste seg at hun vært ved samme kontroll tre kvarter før meg! Flink søster altså :)

Ved en kontroll

Fra Evertsberg er det «kun» 43 km igjen, så nå var over halve løpet unnagjort! Hadde vondt spesielt i hofteledsbøyeren, men kjørte på videre. Dette skulle jeg klare! Og det er helt utrolig så motiverende det er med skiltene som teller ned antall km igjen til mål og neste kontroll! Oxberg var neste, og denne strekningen var sykt tøff. Jeg følte jeg var langt nede i kjelleren, selv med nysmurte ski. Halve strekningen er dog oppover, så det hadde nok litt å si… Sporene var nest inntil ikke-eksisterende så det gjorde det ikke bedre. Jeg var helt enkelt helt slutt men prøvde å skyve unna de negative tankene og fokusere på km-skiltene.

Det var helt ubeskrivelig og passere kontrollen i Oxberg og vite at det kun var 28 km igjen! Herifra kjente jeg løypa da jeg gikk her i fjor. Visste det var en lang tøff bakke opp til neste kontroll, men her ville det stå en liten heiagjeng så det hjalp på motivasjonen! Så plutselig var jeg i Hökberg og jeg smilte tappert til min mamma og tante som sto her og ventet på meg. Min tantes to søte små bikkjer var også med og ble såååå glade for å se meg :) Kroppen min var mør og sliten, men det hjelper å være sta – jeg SKULLE gjennomføre! Nå var det under 2 mil igjen, og mesteparten var utfor eller flatmark.

Smilende in til Hökberg Inntar energi-gel

En mil senere (klokken var nå 18:00 og jeg hadde vært igang i eksakt 10 timer!), var jeg i Eldris, den siste offisielle Vasaloppskontrollen. Et lite håp om å klare under 11 timer hadde nå dukket opp i hodet mitt og jeg samlet det siste av mine krafter – og ikke minst viljestyrke – og kjørte videre. Staket og staket. Sto i hockey i utforbakkene. Løp opp de små oppoverbakker som var igjen.

Og så var jeg på oppløpet. Helt plutselig hører jeg «heia Maria» og der står min svåger og roper! Tok i litt ekstra og kjører forbi flere de siste hundre meterne og krysser mållinjen på 10.59.17 – superstolt og supersliten!

Selfie i mål Resultatoversikt

Nå, to dager etterpå, begynner kroppen bli normal igjen – har litt vondt diverse steder, men føler meg mye bedre enn forventet. Har reflektert litt over tiden og treningen og selvfølgelig over selve Vasaloppet, og er godt fornøyd med egen innsats. Selvfølgelig hadde det vært ekstra artig om jeg klaret en enda bedre tid (hadde et inoffisielt mål på under 10 timer) men med de forholdene som var denne dagen visste jeg sjansen var liten. En grov forkjølelse to uker før løpet gjorde også at min oppkjøring treningsmessig ikke ble helt optimal. Hadde jeg gjort dette igjen hadde jeg kanskje trent noe annerledes ift skitreningen, og prøvd få til flere lange (3-4 mil minimum) økter. MEN – jeg sa det før Vasaloppet, og jeg sier det igjen: DETTE GJØR JEG IKKE IGJEN ;)

Nå skal jeg ta meg en liten joggetur i solskinnet!

Maria / Team Jentesport

Joggetur i vårsol

 

Jentesport Bloggen

%d bloggere liker dette: