Stikkordarkiv: klatring

«Pause» i treningsprogrammet

Sist helg tok jeg en liten «pause» fra treningen til Vasaloppet. Viktig å holde motivasjonen på topp, tenkte jeg, og dro sammen med kjente og ukjente folk til Rjukan – isklatringens mecca! Og ja – det var isklatring som sto på programmet, hele helgen!

Fredag etter jobb kjørte vi avgårde, og var fremme på Old School Hostel senere samme kveld. Her ble noen av oss, deriblant meg selv, losjert i en husvogn – og selv om jeg ikke trodde det da, fikk vi alle sovet ganske greit begge nettene :)

Lørdag morgen. Klokken var 06.30 og vi sto opp. Vi ville jo ikke gå glipp av noe av dagslyset, og også være først på klatrefeltet vi tenkt oss til. Etter frokost, nistesmøring og pakking av utstyr kjørte vi den korte veien til Krokan, som nok er det feltet som er mest kjent og mest brukt i Rjukan – spesielt for de på mitt nivå. Det er ofte her det holdes kurs da veggene har relativt lette grader og grei lengde, samt lett å sette topptau. Dagen ble helt topp og både jeg og Annette klarte stolt å komme oss opp en rute gradert til WI5!

Krokan, Rjukan Axe Love :)

Søndag morgen. Sov helt til 07.00 :) Denne dagen valgte vi å prøve et nytt klatrefelt som ingen av oss prøvd før. Kvelden før hadde vi studert klatreføreren (som heter Heavy Water…) og bestemte oss for Ozzimosis som lå hele 5 min kjøring fra hostellet. Kort, men bratt, anmarsj – og mange, fine ruter! Vi kjente litt i kroppen (underarmer og legger spesielt!) at vi klatret hele dagen før – så det var godt å ikke klatre noen vanskelige ruter denne dagen. Men vi ikke uansett mye ut av dagen, og fikk forbedret teknikken litt – og ta mange bilder!

Ozzimosis IMG_7877 Ozzimosis

Etter nok en flott dag kjørte vi tilbake til hovedstaden – alle fornøyde med mye morsom isklatring! For meg var dette et flott avbrekk fra den «vanlige» treningen til Vasaloppet, selv om det absolutt ikke var en hvilehelg :)

Jentesport selger selvfølgelig utstyret som trengs for isklatring!
Isøkser
Stegjern
Klatreseler
Klatrehjelmer (selvfølgelig finnes jentemodeller, med smart hestehaleåpning!)
Annet klatreutstyr; som karabinere, taubrems etc. Det du ikke finner, kan bestilles!

Vi sees i klatreveggen – og kanskje isveggen?

Maria / Team Jentesport

Peakaboooo :)

Gradering for isklatring (fra Wikipedia):
Graderingen som forklarer vanskeligheten på fossene bedømmes etter tre kriterier; bratthet, iskvalitet og muligheter for å sette sikringer. WI=Water Ice.
WI-2     55-65 grader bratt, klatres ofte uten sikringer
WI-3     65-75 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-4     75-85 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-5     80-90 grader bratt, tilsvarer norsk grad 6 på klipper
WI-6     90 grader bratt og vedvarende tungt, usikker is og vanskeligere å sette gode sikringer
WI-7     90 grader bratt og vedvarende tungt, tynn og dårlig is, steder uten muligheter til å sette sikringer og hvor fall vil få fatale konsekvenser

Makalu Expedition 2014 – looking back

 

IMG_7268

Makalu Expedition 2014: looking back

Sist dere hørte ifra meg var jeg i Kathmandu og pakket og forberedte til våres store ekspedisjon. Mye har skjedd siden det….
Ja akurat nå er jeg i Mendoza i Argentina og forbereder for en tur jeg skal guide opp til Aconcagua.

Men først vil jeg ta dere med på min lærerike og fantastiske reise i høst.
Vi startet med våres fokus og motivasjon mot sør-øst-ryggen (SE Ridge) av Makalu.
Gjennomvåte og en smule oppspiste av blodigler kom vi frem til Makalu Base Camp (BC) etter en uke vandring fra Num og Barun Valley (800m) til BC (4800m). Vi hadde regn og tåke det meste av turen, men desto mere fantastisk lysende mennesker som vi møtte og besøkte på veien.

IMG_6609 IMG_6820 IMG_6865 IMG_6683

Ved ankomst Base Camp skifter fokus totalt. Nå pakker vi vekk t-skjorte og shorts og finner frem klatresele, tau og stegjern. Vi kom raskt igang med våres akklimatiseringsturer, bæredag og hadde en natt i Advanced Base Camp (6000m) på SE Ridge.

IMG_7024 IMG_7027 IMG_7034 IMG_7039
Alt virket veldig bra; kroppen fungerte, vi hadde gode værmeldinger og vi var godt i gang med å flytte oppover i fjellet, helt til det britiske teamet på samme rute som oss ønsket oss bort fra ruten på SE Ridge. Ja, dette var det teamet som vi hadde koordinert med i forkant og som vi hadde underskrevet klatretillatelsen overfor de nepalesiske myndighetene hvor vi stod som deltakere. Dette var det teamet som vi skulle dele på byrdene med og kjempe sammen med mot toppen. Nå opplevde vi regelrett å bli truet ned fra fjellet. Vi ble først forsøkt presset for penger, og etter flere ubehagelige og truende opplevelser fant vi det best å forlate SE Ridge og dårlig karma.
Vi pakket sammen, flyttet ned fra fjellet til Base Camp igjen og gjorde oss klare for å flytte hele ekspedisjonen våres til «normalruten» på nordsiden av fjellet. Det vil med andre ord si at vi flyttet oss rundt halve fjellet. Dette var en lang, veldig lang dagsmarsj gjennom et enormt morene-område med flott utsikt til Baruntse, Everest og Lhotse.

IMG_7141 IMG_3348

I vår nye Base Camp på 5700m møtte vi de eneste «innbyggerne»: 3 slovenske klatrere, som alerede hadde vært der og klatret i en uke. Vi teamet opp med dem og startet våre rotasjoner opp til Crampon Point (6000m), Camp 1 (6500m) og Camp 2 (6800m).
Alt går veldig bra, vi er i god form og har lagt en god klatreplan.

Men så kommer uværet inn: den store snøstormen som dessverre traff svært hardt noe vest for oss og forulykket 42 personer. Våre tanker går til deres etterlatte.

IMG_7173 IMG_7078

Vi ventet 10 dager i base Camp til stormen hadde gitt seg og snøen hadde «satt seg». Nå har vi mistet mye tid og en av slovenerne må forlat oss. Vi begynner å bli for få til å kunne klare å tråkke spor og bære utstyr og sette tau i fjellveggen fra Camp 2 (6800m) til Makalu La (7200m). Vi får nytt håp når et team med 6 Gurkaer kommer til vår Base Camp. Nå er vi nok folk til å jobbe oss opp til Makalu La. Vi gleder oss!

IMG_7203 IMG_3349

Vi blir enige om en tidsplan og at Gurka-teamet skal starte en dag før oss. De starter klatringen, men melder tilbake at snøen er for ustabil og returnerer. Dagen etter starter slovenerne, Garrett og jeg vår klatring og finner at snøen er god og det er fine forhold. Vi fortsetter opp til Camp 1 og melder til Base Camp som kan fortelle at Gurka teamet allerede har pakket sammen og startet sin retur ut av fjellet.

IMG_7111  IMG_7126
Nå er vi bare 4 igjen på fjellet: de to gjenværende slovenerne Irene og Mojica, Garrett og meg. Vi vil så gjerne klare dette! Vi blir to dager til i Camp 1 og Camp 2 og forsøker, men må bite i det sure eplet og innse at dette nå ikke er mulig med bare fire klatrere. Vi returnere til Base Camp.

IMG_7266 IMG_7288

Vi avslutter dagen med en wiskey og Roal Dahl-film på en bitteliten pc-skjerm i et iskaldt telt.

IMG_7188 IMG_7203

Morgenen etter våkner jeg av at Moijca roper på hjelp: Irena har hyperventilert siden 0430. Vi forsøker å få pustefrekvensen hennes ned men etter en noe bedre periode forverres hennes situasjon drastisk og vi kaller på helikopter. Garrett og jeg jobber med Irena mens Mojica pakker. Helikopteret kommer etter 30 minutter og vi får evakuert henne. Vi får senere høre at hun ankom sykehuset i Kathmandu uten pust og puls, men etter HLR klarte de å få henne tilbake til livet og hun er nå i Slovenia med kun svekket syn som en konsekvens. Vi er overlykkelige for at det gikk så bra.

Etter en uventet dramatisk morgen måtte vi skynde oss å pakke sammen og sette i marsj for å forsøke å nå Nedre Base Camp (4800m) innen det blir mørkt.

IMG_7293  IMG_7298

Vi går raskt nedover. I morene-området går det flere steinras som vi må kaste oss i ly for, noe som resulterer i et ødelagt fingerledd i et «kanakas-tryn» for min del. Vi kommer ned i mørket og tar kvelden raskt for morgenen etter starter et nytt kapittel:
Vi flyr til Ama Dablam Base Camp.

 

Nordisk Mesterskap i København

Den 6 og 7 desember har det vært Junior Nordisk Mesterskap i tau i København, og jeg dro dit som regjerende mester fra Helsinki i fjor.  Kvaliken var den 6.desember og finalen den 7.desember. I kvaliken er det to ruter og vanligvis er den første lettere enn den andre. Jeg og nesten alle de andre toppet første kvaliken. Første kvaliken til Youth B jenter pleier som regel ikke å være så hard, tror den vi hadde lå på rund 7-. Andre kvaliken var derimot mye hardere enn den første kvalik. Jeg toppet nesten den andre kvaliken, fikk ett pluss mot siste taket på ruten. Det var ingen andre som kom på sammen sted eller kom lengre enn meg, så da ledet jeg kvaliken.

Linkene under er første og andre kvalik ruten:

15787573350_5eb1d31755_b  15789203707_b4b81ba868_o

Før finalen får alle finalistene lese ruten i 6 minutter. I finalen klatrer vi onsight, og vi sitter i et isolat før vi skal på ruten. Jeg var den siste som skulle ut på finaleruten og måtte være lengst i isolat og jeg blir ekstra nervøs når jeg må vente. Både kvalik og finalen hadde ukjente tak som jeg ikke kjenner og ruten blir litt vanskligere når man må lete etter hvor det er best å holde på takene. Dette gjorde at jeg datt noen tak før toppen. Det siste taket jeg tar i før jeg faller tok jeg feil. Når jeg hadde kommet ned fikk jeg høre at det var jeg som hadde vunnet. Det ble jeg kjempe glad for å høre.Dette ble en fin avsluttning for min aller siste konkurranse i Youth B klassen. Neste år stiller jeg i klassen Youth A som er for de som de som fyller 16 og 17 år i 2015.

Finale ruten:

Makalu Expedition 2014, South East Ridge: Update

 

IMG_3280   IMG_3277

Update from Kathmandu: We are now preparing equipment and packing as the pictures show; packing in bags and barrels, and going through all our medications.
We will have one extra day in Kathmandu and fly out Wednesday the 17th Sep.
The extra day will be used for preparation, packing and enjoying Yoga, Meditation, massage and good food. Then we will be ready to fly out for our trek to Base Camp. Along the trek we will probably be caught by a lot of leeches as the wet conditions and jungle trail brings them out in numbers. As we gain height after about three days we should climb out of the leech zone. We hope the monsoon soon will be over and give us some drier weather.
We are looking forward to enjoy one more day in Kathmandu, but even more to start our journey to the mountain!

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; planen fremover

IMG_5950 Makalu SE Ridge

I morgentidlig er det avreise fra Kathmandu.

Nå er det bare de siste forbredelser som gjenstår, samt grundig pakking før vi tirsdag 16. september flyr inn til Tumlingar (510m). Derfra vandrer vi i overkant av en uke gjennom avsidesliggende områder i Makalu-Barun regionen.

Vi vil vandre gjennom et utrolig dalføre som er svært avsideliggende. Her er det få fremmede som kommer vandrende. Det er ingen vandreruter her, så få turister har vært her. Vi vil vandre i et område i regnskogen hvor den sjeldne røde pandaen holder til, og folket her lever som de har gjort i hundrevis av år. Her sitter de ute og karrer ulla, spinner og vever på gamlemåten. Og alltid med et smil om munnen og et «namaste» (hilsen).

Etter en drøy ukes vakker vandring i kuppert terreng, starter vi å vinne høydemeter og få viktig akklimatisering opp mot vår Base Camp (BC) som vi vil etablere i 4800m høyde.
Når vi kommer til Base Camp (BC) begynner alle våre forbredelser til klatring. Nå legger vi fra oss det lette tøyet og sko som vi har brukt på turen inn. Vi skifter fokus; nå handler det om overlevelse i kulda på fjellet.

I BC etablerer vi oss vell, for her blir vi lenge, dvs dette blir vår base lenge. Vi starter vår akklimatisering som vil si at vi klatrer opp og ned av fjellet. Det hørtes jo ikke så produktivt ut, men joda. For hver tur vi går opp i fjellet bærer vi med oss utstyr som vi trenger høyere opp på fjellet sånn som tau (masse masse tau), noe klatreutstyr, ekstra telt og soveposer, O2 og mat. Med andre ord bygger vi oss oppover i fjellet (bygger nye camp’er), og sover noen av nettene oppe i camp’er høyere oppe før vi går ned igjen. 

 Madison Mountaineering med Garrett Madison, meg selv og våres sherpa vil klatre parallelt med et britisk RAF team. Dette er et større team som vi er helt avhengige av hvis vi skal kunne klare dette logistisk sett. Vi følger deres rytme på fjellet.

Fra BC vil vi bruke flere dager på akklimatisering før vi etablerer Advanced Base Camp (ABC) på en fjellrygg på 5800m. Herifra kan vi for første gang se klatreruten fremfor oss. Vi vil etablere ytterligere tre camps når vi klatrer og flytter oppover i fjellet, den høyestliggende av disse vil bli på 6700m. Etter denne camp’en klatrer vi alpint og vil bare bære med oss det mest nødvendige for å kunne understøtte eventult ekstra tid over 7000m i våres forsøk på å nå toppen.

På 7500m klatrer vi «Black Gendarme» som er en formidabel, bratt fjellformasjon som vokter selve toppryggen. Denne er nøkkelen til selve toppen; her er vi svært utsatt for vær, vind og iskald temperatur. I høyden vil vi ha våre to siste bivuaks før vi klatrer den siste bratte ryggen opp mot toppen på 8463m.

Få mer informasjon og følg oss her:
https://www.facebook.com/MadisonMtng http://madisonmountaineering.com/dispatches/

Det britiske teamet kan følges her:
http://www.makalu2014.com/the-objective-and-the-route/ https://www.facebook.com/pages/Makalu-2014/220730421376711

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; stemningsrapport fra Kathmandu

IMG_3262      IMG_3265

Akurat nå har jeg vært her i Kathmandu litt under en uke. Jeg forbreder for vår ekspedisjon. Her bor jeg på et bittelite krypinn midt i den travleste handlegata, med kakling og tuting døgnet rundt. Rommet har et lite vindu som vender ut mot gaten og gir meg all den lyd og eksos jeg bare ønsker :) Rommet kan jeg fint snu meg rundt på; her er både nattbord, en stol og en seng med syltynn madrass (så jeg har likegjerne blåst opp liggeunderlaget mitt og bruker det istedetfor).

Badet er felles ute på gangen…vell, bad…hmmmm… det kalles et bad hvis du såvidt klarer å skvise inn ei doskål og montere et dusjhode like over…så en må stå oppi doen og dusje…nesten…det går med en knekk i knærne.
Jeg koser meg max!! Våkner sånn i 5tiden av et virrvarr av lyder utenfor…da begynner de med sine tuktuk’er, mopeder, tuting, roping og alle andre sjarmerende lyder. Hundene holder på hele natten. Men er man trøtt nok så sover man jo Og….joda jeg har vært ute og matet hundene (jeg er jo over middels glad i dyr…)
Strøm og internett er særdeles ustabilt, men i likhet med alt det andre så tilhører det sjarmen ved denne byen!

Dagene går med til en treningsøkt, handling, organisering av materiell, pakking og arbeid på data’n.

Vi flyr ut fra Kathmandu til Tumlingar tirsdag (hvis været er bra nok  til å fly…det har vært mye regn de siste dagene da monsunen ikke helt vil gi seg).

Følg med, jeg legger snart ut planen fremmover.

IMG_3264

Kathmandu Sept 2014

10671242_10152711347354188_4216475306877038336_n   10351903_10152711347394188_2689279418637543029_n

 

Kathmandu September 2014

Sender dere hilsen fra en koselig kafe i Thamel, Kathmandu. Jeg ankom mitt bittelille krypinn i en støvete og velltrafikkert gate i hjertet av denne sjarmerende byen i går kveld etter en lang reise fra Tanzania.
I dag har jeg kunnet nyte alle intrykkene; det er fantastisk å være tilbake!
I morgen starter jeg mine forberedelser med å klargjøre utstyr, gjøre innkjøp og røpe hvor min neste ekspedisjon går.
Mandag ankommer Garrett og vi vil bruke et par dager her i Kathmandu på å klargjøre for vår neste Madison Mountaineering ekspedisjon. Hvor drar vi? :)

Følg med i morgen :)

Kilimanjaro Aug 2014: dagbok

IMG_6313            IMG_3209          

20.08: Shira – Barranco
Sov til og fra i natt, og følte ikke at det ble mye søvn etter at jeg så på klokken kl 0220, 0420, 0500, og ble vekket 0630 med deilig kaffe. Det var godt etter en urolig natt. Pakket ferdig og hadde frokost kl 07; deilig omelett, pudding, pannekaker, apelsin, toast…you name it…. Vi gjorde oss klare og drog avgårde. Jeg føler meg helt topp!! Håper det varer!!!! Vi hadde en veldig fin tur opp til krysset ved Lava Tower hvor vi blir servert lunsj i våres spisetelt. De er fantastiske; staben våres som pakker sammen, løper forbi oss og setter opp telt, lager mat og får alt på plass! I dag serverer de kylling, søtpoteter, vannmelon og passjonsfrukt. Deretter bestemmer vi oss for å gå opp til Lava Tower og vi som vil klatrer opp på selve Lava Tower. Vi hadde dessverre tåke som driftet til og fra, men vi fikk sjansen til å se hvor deilig «luftig « det var der. Etter vår lille klatretur gikk vi alle videre ned til Barranco leiren.

10635939_10100422261142098_2487623091631375943_n       IMG_3033

Det er vakkert å gå i dette månelandskapet med elven ved siden av oss og fantastiske, eldgamle «palmetrær» som tåkeskyene drifter mellom. Ved ankomst Barranco camp, registrerer vi oss inn og blir igjen møtt av vår stab og bærere med fantastisk dans og sang med påfølgende stretching og varmt vaskevann ved teltinngangen. Vi flytter inn i teltene våre og har litt tid til å komme iorden før middag. I dag serveres agurksuppe, lammestek, pasta, potetmos, grønnsaker og banankake: Nydelig!! Vi vitser og har skikkelig «good time»: mye latter! Nå er tennene pusset under en himmel full av stjerner. Gnagsårene er plastret og jeg hopper i posen kl 2045.

IMG_3043       IMG_3039              IMG_3048        IMG_6194

21.08: Barranco – Karanga
Fikk kaffe på senga i dag også. Kaldere i dag; vi merker at vi er kommet høyere opp: det er is i vaskevannsfatet. Drikker kaffe og ser på campen som sakte våkner til liv. Frokosten er som vanlig fantastisk med pudding (smakløs), toast, ananas, melon, pølser, ost. Etter frokost starter vi å gå.

IMG_6228   IMG_6232

Vi starter å klatre opp Barranco wall, også kalt frokost-veggen uvisst om det er fordi noen legger igjen frokosten der eller om det er fordi frokosten er ferdig forbrent når vi har nådd toppen. Vi går i et behagelig tempo: vi slipper porterne forbi oss, og det blir kø i veggen da tempoet er ulikt i de forskjellige gruppene. På toppen av veggen får vi nyte utsikten og litt sol før skyene og tåka svøper inn fjellet igjen. Vi er fremme i camp allerede i 13tiden. Og, ja vi blir selvsagt møtt av sang og dans i dag også: denne gangen med det samme vi når toppen på siste skrenten opp mot leiren; de kommer mot oss og følger oss med sang og dans bort til campen våres. Vi danser og synger med dem, før vi vasker oss og får på oss tørt og varmt tøy. Lunsjen i dag er kylling, frenchfries, innbakt kjøtt, kål og fruktsuppe. Etter lunsj går jeg opp til den store steinen for å nyte utsikten fra toppen av den. Det blir med tåkeskyene som nå har omsvøpt fjellet. Nå slapper vi alle av et par timer før middag. Det småregner litt ute, men etter middag får vi se en fantastisk solnedgang og deretter en enda mer imponerende stjernehimmel med lysene fra Moshi langt der nede under oss.

IMG_6187         IMG_6214

22.08: Karanga – Kosovo
Våknet til kaffe «på senga» og nydelig klarvær etter en god natts søvn. Lå nok og hørte på musikk og leste bok litt for lenge, men er uthvilt og klar for en fantastisk dag! Vi spiser frokost i det fri i dag i solskinn med utsikt opp mot Kilimanjaro og ned mot skyene som henger over Moshi og ligger som et teppe under oss. Vi har en fin dag med masse humor og ordspill underveis. En utrolig festlig gjeng å vandre med. Vi klatrer opp til Barafu camp hvor vi spiser lunsj mens det faktisk snør utenfor. Vi sitter inne og nyter en deilig lunsj mens det stormer ute.  Og det passer perfekt for når snøbygen har driftet avgårde, er vi klare til å fortsette vår vandring opp til Kosovo camp. Vi vandrer en time opp fra Barafu og kommer til vår egen lille leirplass. Det er stille, fritt og fint. Vi har en fantastisk utsikt her oppe fra vår highcamp. Peter og jeg tar oss en liten scramble-tur til en fjellformasjon like ved campen. Vi tar alle en lur før gear check kl 1630. Vi går gjennom alt utstyr som vi skal ha med opp på toppstøtet, og alt vi skal ha på oss eller lett tilgjengelig. Nå nærmer det seg, og alle går i telt og pakker og forbreder seg før vi spiser en tidlig middag: kokken overgår seg selv og lager et festmåltid for oss: ingefærsuppe, kebab, grillspyd, spagetti, grønnsaker og søt brødpudding. Igjen får vi nyte en fantastisk solnedgang, og pusser tennene under en imponerende stjernehimmel. Vi legger oss allerede før klokka 19 for vi skal opp alerede før midnatt.

IMG_6247     IMG_6253  IMG_6274     IMG_6243

23.08: Kosovo – Uhuru Peak – Mweka
Det er alltid hardt å stå opp midt på natten. Nå er det kaldt. Vi samler oss og spiser grøt før vi setter avgårde i lyset fra hodelyktene våre. Det er fantastisk stjerneklart, – jeg klarer å fange to stjerneskudd (og ønsket meg noe :) Det er fantastisk godt humør i gjengen og alle føler seg sterke. Vi tusler jevnt og trutt oppover og vi er blandt de første i «slangen» av hodelykter som bukter seg oppover fjellet. Vi har korte greie pauser med «monkey hunting» som vi kaller tissepausene våre.

Det er kaldt og mørkt med en imponerende stjernehimmel. Jeg nyter det: har nesten ingen hodesmerter: puster dem vekk. Jeg går i dobbelt ullundertøy, softshell bukse, fleecegenser R1, mellomfykk dunjakke og det er akkurat litt chill i pausene (kunne hatt en litt tykkere jakke evt et lag til oventil).

IMG_6297     IMG_6284

Vi kommer til Stella Point og feirer med å ta bilder og nyte varm te som Joshua fra kjøkkenstaben har tatt med til oss. Vi fortsetter videre i mørket, men ser nå at de første tegn på dagslys er ved å bryte gjennom mørket. Når vi går innover mot toppen kommer lyset og fargene. Vi ser siluetten av Kilimanjaro speile seg i atmosfæren (shadow mountain) mens vi går innover mot toppunktet Uhuru Peak. Vi når toppen i soloppgang og kan nyte utsikten med ikke mer enn ca 5 – 6 andre grupper. Vi er heldige! Vi tar bilder, og har et magisk øyeblikk sittende alle sammen forran skiltet på toppen og synger den karakteristiske sangen som har fulgt oss hele veien til toppen.

Etter noen flere bilder, en håndstående, magiske øyeblikk i en fantastisk utsikt og mange gode klemmer, tusler vi nedover igjen. Nå er det varmt i sola. Vi deler oss i to grupper på grunn av ulikt tempo. Jeg danner baktroppen. Å gå nedover er også noe utfordrende for tærne som får det meste av belastningen, og noen av oss får nye gnagsår. Vi er nede i Kosovo camp allerede kl 0930 etter bare 2 timer nedstigning fra Stella Point.

Vi hier oss i soveposen fr å få ltt hvile…en altfor kort time på øyet før vi spiser lunsj og forbereder oss på 4 til 5 timers nedstigning til vår siste camp på fjellet.

image        IMG_6316

Vi er nede i Mweka leiren kl 16. Vi flytter inn, stretcher, får varmt vaskevann, vasker oss og sitter utenfor teltene og snakker og lytter til alle lydene som hører til regnskogen før vi får middagen servert. Og hvilken middag!!! I dag har koken Edward dresset seg opp i full kokke-uniform og kommer med kake til oss. Fantastisk!!! Med glasur som sier Madison Mountaineering. Vi skravler og ler og har «todays highs and lows» og masse «pi-flaske-historier», som tilsier at vi nå har hatt noen døgn i telt sammen.
Vi tar kvelden alerede litt over 20 for vi starter tidlig igjen i morgen.

IMG_3215

24.08: Mweka – Mweka entrance
Vi starter like etter frokost på våres siste etappe ut av fjellet. Det tar oss 4 timer ned gjennom regnskogen. Vi lytter til alle lydene og ser apekatter hoppe fra tre til tre. Og når vi kommer til inngangen til nasjonalparken blir vi møtt med sang og dans og en fantastisk lunsj buffé.

IMG_3095

Vi spretter en øl og skåler for en svært vellykket tur!IMG_3104

Kilimanjaro Aug 2014 : dagbok

image

18.08: Arusha – Camp 1

Etter en noe trøbbelsom ferd fra Norge (inkludert uønskede 24 timer i Istanbul og mistet bagasje) kom jeg endelig frem til Arusha og møter reisefølget mitt til frokost, først Garrett (som er hovedguide : www.MadisonMountaineering.com) og så fam Thompson: Dave, Caitlin, Brian, Ally og Peter. Etter frokost pakker vi og drar til fjellet. Vi sjekker inn i Kilimanjaro nasjonalpark og starter første dagsmarsj. Det er så fantastisk å gå oppover i regnskogen som omgir vulkanen Kilimanjaro. Vi hører alle lydene som tilhører regnskogen og vi ser aper hoppe fra tre til tre. Og midt oppe i fjellsiden inne i regnskogen dukker det opp et ferdig dekket bord og det bugner av herligheter: kaffe, te, kakao, salat, sandwich, ja til og med plastikk-blomster i vase.
Etter vår overraskelses-lunsj går vi videre opp til camp 1 hvor teltene er satt opp og middagen er servert: agurksuppe, pepperbiff med grønnsaker og poteter og frukt til dessert.
Etter middag er det tannpuss under en fantastisk stjernehimmel, do-besøk og god natt kl 21:10.

19.08: Camp1 – Camp 2 Shira

Sov litt til og fra i natt. Hadde ikke ørepropper så det ble litt vell mye støy fra porterne og staben som bodde i naboteltet mitt. Falt endelig i søvn…våknet et par ganger..men deilig å vite at jeg kunne sove hele natten. Våknet tidlig og slumret frem til Joshua og Romeo fra kjøkken-personellet kom og vekket meg med kaffe «på senga» kl 07:00. Fantastisk start på dagen! Jeg pakket ferdig alt før jeg gikk til frokost kl 07:30. Vi fikk servert havregrøt, toast, egg og pølser. Brian føler seg ikke vell etter frokost og spyr før vi har startet å gå. Og det ender ikke der….han er vel den mest positive «spyer» jeg noensinne har opplevd: «OMG that was awesome to get rid of» var hans kommentar. Vi deler oss i to grupper slik at vi kan holde det tempoet som passer best.
Det er en kort dag i dag, og det passer bra. Shira camp er et godt ste å komme til. Vi vandrer opp av regnskogen og over skylaget og har en fantastisk utsikt fra vår nye camp ot Mt Mero, Shira og Kilimanjaro.
Nå har vi nytt en vidunderlig solnedgang og pusset tenner under millioner av stjerne og vi tar kvelden nå kl 21.

image

Kilimanjaro August 2014, 5895m/ 19341ft

image
Kilimanjaro August 2014, 5895m/ 19341ft

Varme gratulasjoner til familien Thompson og Madison Mountaineering for 100% suksess med å bestige Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell med sine 5895 meter.
Vi har hatt en fantastisk reise i Afrikas natur, og her vil jeg gi dere et innblikk i våres eventyr ved å poste utdrag fra min dagbok.
Jeg sender dere «dagbok-drypp» fra min base i Paje, Zanzibar hvor jeg venter….har min base til neste eventyr i Nepal…følg med :)