Kategoriarkiv: Team Jentesport

Norgescup i Sogndal

I går var det norgescup i tau i Sogndal. Det var en fin konkurranse med fine ruter og bra publikum.  Første kvalik var en lang overhengende rute som først og fremst gikk på pump, så for min del likte jeg den veldig godt, siden jeg selv er glad i pump ruter. Så på den ruten var jeg fornøyd med min egen klatring.  Andre kvalik var en mindre overhengende vegg, som nesten var vertikal. Selv syns jeg den var veldig teknisk, men samtidig en veldig fin rute. Beregnet litt feil med tiden, pluss at jeg var litt usikker på noen flytt, så gikk ut på tid, så da ble det dessverre ingen topp på meg. Men uansett lå jeg an til en 1.plass etter kvaliken.

25057599572_712a3a3edf_z   25175882815_1a1480ab4b_z

Inne i isolatet var det mulighet til å se publikumet som heiet på de som var i veggen, vi hørte også all jublingen, og av det for man alltid litt ekstra sommerfugler i magen. Når vi kom ut for å lese ruten vi skulle ha til finaleruten fikk vi en ganske overhengende vegg som jeg håpet på, itillegg så den veldig fin ut.  Når jeg skulle ut å klatre på finalen var jeg veldig nervøs og  gjorde noen dumme feil, som gjorde at det ble ekstra tung. Klippet ett veldig høyt klipp som jeg ikke burde gjort. Så når jeg hadde klippet der var det tungt å klatre videre. Men man lærer jo av feil! Og det er jo en bra ting, for det skal jeg ikke gjøre noe mer. :D Det var ingen som toppet finale ruten vår, men det var jeg som kom lengst og med det vant:D.

25149510206_f792469683_z

Selv om jeg kom lengst og vant, var jeg allikevel ikke fornøyd med min egen klatring. Derfor sto jeg opp tidlig på søndag og spiste en god frokost før jeg gikk opp i hallen, for å gå ruten. Jeg tok løpe turen fra hotellet til hallen som en liten del av oppvarmingen og tok resten av oppvarmingen på buldreveggen.  Da var jeg klar for å prøve ruten på nytt og klarte å toppe den uten feil.  Denne konkurransen her er utakk konkurransen til VM i tau som er i Kina, så jeg håper jeg blir tatt ut.

Neste konkurranse er i Bergen og det er buldring. Nå er ikke buldring det jeg satser mest på. Men skal allikevel delta, selv om jeg sannsynligvis ikke kommer til å være i noe topp buldre form, fordi jeg er i opptrening til EM i tau.

Vi har skrevet historie!

En dag i oktober 2015 kom 3 jenter – Siv, Aina og Lisa – på ideen om å arrangere en isklatresamling for jenter. Ideen ble raskt en realitet og både Norges Klatreforbund, Varri AS og Jentesport ble med på laget.

Siste helgen i januar var det endelig klart for historiens første isklatresamling for jenter! Stedet var Hemsedal og base var lagt til Moen Camping, med boende i hytter. Uværet Tor gjorde sitt beste for å holde ivrige isklatrejenter borte fra Hemsedal denne helgen, men vi trosset alle vær, vind, snø og mer dertil for å være med på moroa. Vi ville jo alle være med å skrive historie!

Isklatresamling-plakat

Jeg reste med Kristine, Jentesport sin eier og daglig leder, og Lisa, som også hun jobber i Jentesport. Sammen kjørte vi snøstorm i den siste timen, og rakk akkurat frem til info og filmvisning på fredagskvelden.  Vi skjønte dog at vi likevel var ganske heldig, noen var nemlig støkk på fjellet og ventet på kolonnekjøring…

Så kom lørdagen, solen viste seg og Tor hadde blåst vekk… Lisa skulle være med på Nybegynnerkurs mens jeg og Kristine skulle kreke oss opp en isvegg på egen hånd. Vi dro til Golsjuvet, dels fordi vi vært der før og dels fordi kurset skulle være der og vi hadde litt lyst å se hvordan det foregikk – på avstand. Når vi kom var «isklatrejentene» i ferd med å henge opp bannere og flagg fra sponsorene – det ble skikkelig bra!

Isklatrejente i isveggen Nybegynnerkurs i Golsjuvet

Etter mye somling, snakking og frem og tilbake fikk Kristine og jeg endelig hengt opp et topptau og jeg startet med å rappellere ned. Få meter over kanten mister jeg litt kontrollen og detter rett in, med føttene først, i noen laaaange istapper som hang vakkert ned fra kanten. KABOOOMKRÆÆÆSJ sa det når de raste ned til marken… Så hørte jeg en spørrende stemme fra toppen: «Lever du, Maria?» Kristine var visst litt urolig, he he… Men alt gikk bra, unntatt med istappene :)  Så var det Kristines tur å rappellere – og her gikk det unna (klikk for videosnutt)!!

Maria Icebreaker - Anne Kari Skarpodde Broken ice...
Foto: Anne Kari Skarpodde (t.v.), Maria Wirén (t.h.)

Vi fikk så endelig prøve oss på veggen – som viste seg å være en WI5, og dermed kanskje litt i overkant tøff som første rute for dagen og sesongen… Men vi kom oss opp begge to, veldig stolte  og blide :)

På kvelden ble det foredrag om klatring i Kirgisistan, om Fjellfondet og om Patagonia. Herlige og inspirerende innslag fra Urpu, Malou og Lena!

Visdomsord
Fra svenske turistforeningen sin årsbok fra 1889.

Søndagen kom raskt etter en altfor kort natt, og jeg og Kristine hadde meldt oss på Isklatre-workshop. Så det var bare å bite i og prøve å ikke tenke på at den gamle kroppen min egentlig helst bare ville hvile… Viljen om å lære mer om isklatring vant over viljen om å slappe :)

Denne dagen dro vi inn i Grøndalen og hadde en halvtimes gåing oppover i dyp snø før vi endelig kom frem til fossen. En flott foss som var ganske mye enklere gradert enn den vi klatret på dagen før. So far so good :)  Dette ble en kjempebra dag der Urpu viste oss forskjellig klatreteteknikker og isskruing. Vi snakket også mye om is, hvordan den er forskjellig pga vær og fjellformasjoner og hvordan man kan lese isen for å planlegge sin rute og hvor man skal skru. Lærte fantastisk mye!

12698957_10153815092281368_1978474905_o 12670012_10153815092231368_657443840_o

Eneste jeg kjenner nå i etterkant at jeg angrer litt, er at jeg ikke turte å prøve å lede. Men det får da bli neste gang, jeg får heller øve på topptau til jeg føler meg tryggere. Før dagen var helt over, laget vi en liten «dokumentarvideo» på toppen av fossen :)

Samme kveld, hjemme i Oslo, tenkte jeg på at helgen gått så innmari fort! Det var trist at helgen var over, men veldig moro å klatre is igjen, og  ikke minst å lære masse nytt – og treffe kule, likesinnede og tøffe jenter! Med så godt oppmøte håper jeg at interessen er så stor at dette vil bli en årlig samling.

Trenger du utstyr til isklatring?
Jentesport fører de fleste merker og kan skaffe det du trenger dersom det ikke allerede finnes på deres lager!

Is i magen!
Maria – Team Jentesport

12674726_10153815092301368_134603801_o

Mørker vs lys – Nord vs sør

I midten av januar var jeg så heldig å fikk ta turen til Svalbard. Jeg har vært der flere ganger før, men dette ville bli første gang i mørketida! Gledet meg skikkelig!

Mørketida er mørk. Mørketida er sort. Skikkelig sort! Men innmari koselig og hyggelig likevel. Og ikke minst magisk… Sola lå 6 grader under horisonten de få dagene jeg var der så det var ikke noe lys å se.

Ser du lyset?
Ser du lyset?

Men det finnes nok å finne på selv om det er mørkt! På 2 dager opplevde jeg nordlys, lærte masse om isbjørn og Svalbard generelt, hilste på 1 dag gamle husky-valper, kjørte scooter… Jeg elsket Svalbard før denne turen, men elsker det om mulig enda mer nå :)

Klassiker på Svalbard Nye bikkjer

Et par dager senere var jeg tilbake i Oslo; med lysere dager, KULDE (faktisk kaldere enn på Svalbard – snodig!), og ikke minst Nordmarka :) Det er noe jeg elsker med Oslo: Kontrastene; byliv og markaliv i nydelig harmoni.

Nordmarka i Blåswixvær

Den lørdagen fant jeg frem til langrennskia mine, og fikk med meg Kari Anne på en herlig skitur i marka – årets første! Kaldt og friskt, og en fantastisk knarrende lyd når stavene fikk tak i snøen. Ekte Blåswisvær! Turen gikk fra Frognerseteren, via Ullevålseter, til Sognsvann – super start på årets skisesong :)

Per-skitur Pos-skitur

….og så avsluttet vi dagen med en varm og god kaffe, midt i sentrum av byen i mitt hjerte :)

Stay warm – wear wool!

Maria

Scootertur

Snøfattig vinter? – Ikke fortvil!

Jeg elsker vinteren. Men da mest fordi det knastrende hvit snø og mye skigåing og skikjøring. Hva gjør man da det er litt for dårlig med snø? Ikke fortvil – det finnes mye moro man kan gjøre ute likevel!

Som vanlig feirer jeg julen med familien min i Sverige. Her er det like snøfattig som det var i Oslo da jeg dro; hadde håpet inn i det siste at det skulle være hvitt på marken – men slik ble det nå ikke, det ble i stedet en grønn jul.

Dagen før julaften tok søsteren min med meg på skøytetur på en liten innsjø – og for en dag det ble, for en flott opplevelse! Nydelig vær, strålende sol og temperatur rundt null grader. Perfekt! Isen var fantastisk flott, selv om det var litt dobbeltis (sjekk videoen, skru opp lyden!) på noen steder og altså litt skummelt (i hvert fall for meg som har vannskrekk…), var det en herlig følelse å skøyte rundt på isen.

image

image

På første juledag var været også nydelig og jeg tok på meg mine superkule løpetights, snøret på meg løpeskoa og kom meg ut for å nyte været i min gamle hjembygd. Fant frem til gamle skispor, stier og veier og fikk en herlig løpetur i grønne og skjønne omgivelser.

image imageI

Hvit vinter er selvfølgelig det beste – men når snøen lar vente på seg må man bare gjøre det beste ut av det. Og jeg kan love at både skøyting og løping er skikkelig digg – anbefales på det sterkeste!

God romjul og Godt Nyttår!

Grønn hilsen Maria / Team Jentesport

image

Norgescup i Bodø

21.november var det norgescup i buldring i Bodø. Dette var min første konkurranse i eldre junior jenter i buldring.  I denne klassen er det veldig mange sterke buldrere som i hovedsak satser på buldring. Jeg som er en tau klatrer bruker buldring for å trene meg opp til å gå hardere tau ruter. Kvalik buldere inneholdt mange forskjellige flytt som gjorde det interessant. Det var ingen i eldre junior jenter som toppet alle bulderne i kvaliken. Men vi som lå på topp tre hadde 10 topper av 12. Etter kvaliken lå jeg på delt 3. plass med Bergljot. Nå var målet mitt å holde denne 3.plassen. I buldring kan alt skje og det kan både vippe opp og ned. Det kommer an på hva slags stil det er på bulderne og hvordan du har lest det.

22882227429_21eb757f5b_k  22882103429_9ce40e8c50_k

Oslo klatreklubb som jeg tilhører har vi et veldig fint miljø med mange sterke utøvere. Alle eldre junior jenter fra Oslo klatreklubb kom videre i finalen pluss en fra Trondheim.  Alle i finalen toppet bulder nr 1 og bulder nr 4 på flash. Det var kun bulder nr 2 og 3 som var harde, og det var de som avgjorde. Det var kun bulder nr 2 jeg ikke skjønte og datt av på siste flytt. Til slutt endte jeg på en 3.plass og det er egentlig helt ok. :)

Tre strake nordiske mestertitler

I helgen var det nordisk mesterskap i tau for junior og senior i Gøteborg. Jeg har akkurat kommet hjem og nå har jeg en god følelse etter å ha tatt tre nordiske mestertitler på rad.   Dette er det tredje mulige året jeg kunne delta i nordisk mesterskap i tau.  De to første årene var jeg i Youth B og ble nordisk mester begge gangene der.  I år har jeg flyttet opp i en eldre klasse  som gjorde at det ble litt mer spennende.

unnamed
Her er jeg i min favoritt hoodie fra Houdini og Jentesport

Jeg har tidligere vært med på svensk mesterskap på samme sted som nordisk mesterskap ble arrangement på nå.  Den gangen var det skrudd alt for lett og da var det flere som toppet finaleruta, så da gikk det på tid.

Nå i nordisk toppet nesten alle jentene første kvalik og i andre kvalik toppet jeg og en dansk jente.  Når det ble likt mellom meg og dansken etter kvalik,  var jeg redd for at finaleruten også skulle være for lett.  Det er veldig kjedelig hvis resultatene må skilles på tid fordi det er skrudd for lett og ingen ønsker det. Tid er kun en siste utvei for å skille.  Heldigvis var finaleruten skrudd hardt nok, men for min del kunne den ha blitt skrudd en del hardere :) Ellers har det vært et bra arrangement og programmet ble stort sett fulgt.

Turning the expedition into relief work, Part 2

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work, Part 2

IMG_6078

I have been involved in projects in Helambu, Gorkha and Sindhulphalchok with Hillary Relief Collective, Karmaflights and my own private initiative.
The shelter project for Kutumsang (and surrounding areas) which is one of my own projects, is still ongoing. Supplies have been purchased with the money you my friends have been so generous to donate.
I am humbled and impressed with the generosity of those who have supported our efforts.
Thank you! Tusen takk! Danke! Grazie! Gracias!

IMG_6027 P1020585

Her are some of the stories and how it all started.

After helping my team’s sherpas and porters cleaning up in Base Camp, I started my walk down the Khumbu Valley to Lukla. On my way I saw minor destructions. Luckily there were not many buildings totally destroyed. Some just needed a lot of repair. I stopped in Pengboche and visited our beloved sherpa Kami and his family. Luckily his house had only minor damage at second floor. I also visited a family who my dear climbing friends Andrea and Karl are supporting their son with education and work. I decided to support his sister: so now I am proudly paying for her next 5 years of school.

P1010900 P1010997

After a couple of days in Namche Bazar Andrea, Karl and I literally ran down to Lukla to catch a plain to Kathmandu. We heard a lot about how it might be in Kathmandu, but to my surprise it was not so different from before. I only saw some buildings totally collapsed. But many stores were closed and the city was very quiet. And people had moved out, living under tarps in their gardens or at all open spaces in town.

IMG_5756 IMG_5759

The people in the streets had changed from climbers, trekkers and other tourists to aid workers. We gathered at some hostels and some coffee shops and discussed how to help in the most efficient way.

I very quickly understood that I had to go out in the field. I volunteered for Hillary Relief Collective and Karmaflights and went out to the Helambu province where we established our FOB (forward operation base) in Timbu.
The first days were focused on delivering out needed food and materials such as rice, oil, blankets and tarps.

P1020290 P1020339

P1020088 P1020084

Then we went on 3 days patrols to spread the word where everyone could come to collect what they urgently needed. And people were coming form a far. Some walked for days, and carried sacks of rice with them home, – with a big smile and a warm «thank you»

P1020307 IMG_5925

P1020354 P1020274

At one of the 3 days patrols I went on, I came to Kutumsang. What I saw there, and on my way up to Kutumsang, was massive destructions. All buildings were totally collapsed. Brave families had tried to save as much as they could and had started sorting out the rubble. They are amazing in their ability to continue their lives and look forward!

IMG_5832 IMG_5793

The 7th of May I celebrated my birthday under a tarp with a kitten on my lap and a warm cup of nepali tea in my hand, surrounded by wonderful people. I will never forget this birthday.

IMG_5933 P1020187

The 12th of May was another strange day:
We had just closed our distribution-room to take a lunch break and were heading back to our little tent camp. We had only walked 20 meters when the ground started shaking. And this was not tremors or aftershocks. A new earthquake had hit Nepal hard.
I had to grab some kids trying to run into their houses to seek for their parents. I hold them tight while they were screaming. We were surrounded by collapsing buildings. Around us and high up in the hillside we could just watch the dust clouds rising from collapsing houses and huge landslides.

We gathered in our tent camp and set our strategy; we couldn’t get hold of a group of our own volunteer who had left for Kathmandu only 30 minutes before the earthquake, so we sent out a patrol to check the road. Later we got news they had safely arrived Kathmandu.
Then our little Aid Post got busy: a 67 year old man was carried down to us. He had broken off humerus (upper arm bone) and torn off his brachial artery. We had to act fast. I was working together with a nepali doctor and a nurse from US. We managed to control his bleeding until we finally got him helicoptered out after 2 hours. Later we got news that he had survived and were in good conditions at the hospital.

P1020330

We continued our work out in Timbu, and delivered out both food, hygiene articles, mattresses and clothes, but now it shifted to also deliver out materials to rebuild, such as hammer, nails and corrugated steel.
IMG_5946 IMG_6026

Then I headed back to Kathmndu, but only for a couple of days to get a proper shower and do some laundry. Then I headed out on my next project: out to the epicentre in Gorkha. And what awaited me there can not be described in words. Everything was rubble, nothing was left standing….not a single thing, not even a stable or an outhouse.
We were welcomed with open arms, big smiles and several cups of tea. I stayed for some days making sure supply arrived and starting building temporary shelters together with the villagers before heading out for the next village, and the next village, and then the next school and the next health post….
This were really busy times, trying to get the maximum out of my time and the materials we managed to provide.

IMG_5983 P1020539

IMG_6010 IMG_6054

IMG_6058 P1020757

At one of the villages I managed to get a bad stomach infection and had to get back to Kathmandu for a couple of days rest (and easy access to toilet). Then I headed out again for more rebuilding projects. This time back to Helambu and Kutumsang. Here I started my own projects with invaluable help from Laki. He and his family who lives in Kutumsang has become my family over here. The only thing missing is my nepali language skills…..working on it :)

P1020838 P1020880

P1020996 P1030099

In Helambu we started building temporary shelters for the health post in cooperation with my dear friend Lizzy. Then we continued with facilitating building temporary shelters for 5 different schools, one more health post and 5 villages. I got fantastic help from Sudip, Kashmir and Mewack; 3 engineer students from Kathmandu. And how did we manage; well we got the materials and tools out there, the villagers came walking, some 3 to 4 hours walk, to learn how to build and to carry home the materials. Laki has been following up on these projects all the time, running from village to village providing me with reports and photos. And the results are so rewarding to see. If it wasn’t for this effort, approximately 800 children would have been without any school, 7000 villagers would have been without any health post and 250 villagers would have been without proper shelter.

P1030151 P1030162

P1030231 P1030234

IMG_7035 IMG_7165

My last project before leaving Nepal after more then 3 months work, was with Remote Access Operation (RAO) for World Food Program (WFP). They needed mountaineers to help getting supplies into remote areas that were cut off by landslides due to the earthquake.
I worked together with the local mule drivers to open the Larke Pass at 5100m to get rice and oil over the pass and into the remote areas in upper Gorkha. These villages have normally supply carried in by 1000 mules – daily! Now they were totally cut off. We had to work on the pass for 3 weeks before it was possible to start the mule trains going over the Larke Pass supplying 20000 households with 65 tons of rice.

P1030481 IMG_6221

At the last little village I visited at the other side of Larke Pass, I found Pemba; a low-cast man who was paralysed and just waiting to die. He was a father of 7 and his wife was pregnant with their 8th child. I could see right away that this man needed to be evacuated and with the great help from Isabella Messanger and her organisation KarmaFlights, we managed to helicopter him out the same afternoon. And I am so happy to tell you that his wife gave born to a perfect little baby girl 5 days after Pemba got evacuated. And now 2 months later, Pemba is ready to go home to his family and see his daughter for the first time.

IMG_0555 IMG_6907

IMG_7334 IMG_7361

As of mid August 2015, over 390 aftershocks have occurred.

I returned back to Norway but not for long. And now I am back in Nepal to continue the work with all this different projects that we started before the monsoon.

My last expedition to Khan Tengri was dedicated to support our earthquake affected brothers and sisters in Nepal.
Stay tuned here to see my updates from my work in Nepal and from my Khan Tengri Expedition.

P1010746

Take care of your self – and others!
Vibs / Team Jentesport

Hinderløp – ingen hindring!

Hinderløpene har kommet til Norge for å bli! Og det er vel ikke så rart, når flere av dem kaller seg noe med «viking» :) Oslo med omegn er jo også som skapt for slike hinderløp.

Har du prøvd noen av dem? Terskelen for å være med er faktisk ganske lav – selv om hindrene mange ganger er vanskelige, høye og ser umulige ut. Men det er en fantastisk team spirit blant deltakerne, og alle hjelper hverandre. Dette er supermorsomt – og jeg er totalt hekta! Et stort TAKK til mine herlige venninner Kristine og Ellen som fått meg med på dette!

Tough Viking
Dette var mitt første hinderløp. Det ble arrangert på Tryvann i Oslo i slutten av mai. Ellen hadde blitt syk, så jeg kjøpte billetten hennes noen dager før løpet. Vibeke var også med, det var også hennes første hinderløp. Kristine var veteranen og Jonas var Batman. Regn og vind gjorde at motivasjonen var lav på morgenen, men vi peppet hverandre og gjennomførte med «stil» – taklet både amerikanske fotballspillere, ild, gjørme og elektrisitet… For en dag, og for en mestringsfølelse! Dette ga mersmak :)

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Viking Race
Mitt andre løp lot vente på seg, helt til august. Viking Race ble arrangert på Grefsenkollen over to dager – på lørdagen var det en 5 km lang løype og på søndagen en 10 km lang løype. Denne gang fikk vi med oss Jentesport-Kristine også! Dagen var en eneste stor sol; det var utrolig varmt… Dessverre føltes det som det var litt få hinder, og veldig mye løping frem og tilbake, opp og ned i blåbærlyng opp til halve låra. Varme og blåbær til tross – vi gjennomførte atter en gang med «stil». Fantastisk artig dag! Og en hyllest til Kristine, Ellen og Jonas som løp begge dagene!

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015
Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Toughest
Det største og det tøffeste – eller? Vel, mer enn 3.400 påmeldte sier vel noe… Første helgen i september var det duket for sesongens siste løp, i hvert fall for min del. Kristine, Ellen, Jonas – denne gang som Spiderman – og Jentesport-Kristine og jeg var klare som egg, selv om dagen startet grå og med regn, og egentlig ganske kald… Løypen i området rundt Holmenkollen var 8 km lang og hadde mer enn 40 hinder – her var det gjørme, krabbing, klatring, armgang, svømming… og det siste hinderet som nok alle fryktet, mer eller mindre: unnarennet til hopptårnet. Det var duket for melkesyre! Og melkesyre ble det, men fy fader så stolt og glad man var når man nådde toppen, og hadde gjennomført!

Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015

Så hva skjer i 2016? Ja, det blir nok til å bli med på flere hinderløp – dette er utrolig morsomt, man er ute i frisk luft, man er sosial og man bruker hele kroppen. Visst, man får noen blåmerker, men man er så full av adrenalin under selve løpet at man ikke kjenner dette før langt etterpå :)

#BeatYourObstacle

Maria / Team Jentesport

Tough Viking 2015

Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Turning the expedition into relief work, Part 1

Jentesport i Camp 2 på Mt Everest

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work

What was supposed to be an expedition in white, cold, clean snow on Mt Everest and Lhotse, turned in to be a journey in rubble, aid trucks, aid work, shelter-building, mules, rice, metal sheets, pipes, bandages and wonderful people!

Last time you heard from me I was moving from Base Camp to Camp 2
It started out as a cold night turning into a wonderful day climbing through Khumbu Icefall up to Camp !

P1010366 P1010354

P1010386 P1010487

P1010497 P1010523

We had two nights in Camp 1 before we at the 25th of April woke up to cloudy weather and started to move up to Camp 2.

P1010593 P1010599

I was at the glacier between Camp 1 and Camp 2 when we heard huge avalanches coming down both from the Everest side and from the Nuptse wall. The ground was shaking as if I was standing in a little boat in rough sea. We were four of us gathering and holding together until the shaking and avalanches had past. Little did we know about the earthquake causing a regional disaster…..

We moved as quick as possible up to Camp 2 and there we got the news about the earthquake. We got news over our radios about the devastation in Base Camp. Our sherpa friends tried to contact their families without any luck as all telephone lines were out. We gathered around a little radio tuning in some FM stations and got bad news.

P1010610 P1010639

We waited it out up in Camp 2 and started rationing food, batteries etc.  After two nights in Camp 2 we moved down to Camp 1 and got evacuated by helicopter down to Base Camp.

P1010621 P1010696

What waited us in Base Camp was beyond words. Huge areas swept away….
Bits and pieces spread all over, people wounded and equipment destroyed or gone. But I met my friends…. alive and most of them without injuries. I was so happy!
But very sad about losing so many good people in this huge disaster.

P1010766 IMG_5655

I stayed in Base Camp to help cleaning up. my tent was gone: I found it crashed into a big rock 200 meter away from where it originally was placed.
So I moved into my friend Ryan Water/ Mountain Professionals dining tent. I stayed in Base Camp and we all discussed about possibilities to continue climbing, but we found out very quickly that this is a huge disaster; we can not continue up here.
And I found out; I can be of good help other places in this country and try to give back a little to this wonderful people of Nepal.

IMG_5612 P1010746

So I left Base Camp and a dream
But I started on a new journey, another dream, so fulfilling and so rewarding; helping the people in need.