Alle innlegg av Maria Wirén

Snøfattig vinter? – Ikke fortvil!

Jeg elsker vinteren. Men da mest fordi det knastrende hvit snø og mye skigåing og skikjøring. Hva gjør man da det er litt for dårlig med snø? Ikke fortvil – det finnes mye moro man kan gjøre ute likevel!

Som vanlig feirer jeg julen med familien min i Sverige. Her er det like snøfattig som det var i Oslo da jeg dro; hadde håpet inn i det siste at det skulle være hvitt på marken – men slik ble det nå ikke, det ble i stedet en grønn jul.

Dagen før julaften tok søsteren min med meg på skøytetur på en liten innsjø – og for en dag det ble, for en flott opplevelse! Nydelig vær, strålende sol og temperatur rundt null grader. Perfekt! Isen var fantastisk flott, selv om det var litt dobbeltis (sjekk videoen, skru opp lyden!) på noen steder og altså litt skummelt (i hvert fall for meg som har vannskrekk…), var det en herlig følelse å skøyte rundt på isen.

image

image

På første juledag var været også nydelig og jeg tok på meg mine superkule løpetights, snøret på meg løpeskoa og kom meg ut for å nyte været i min gamle hjembygd. Fant frem til gamle skispor, stier og veier og fikk en herlig løpetur i grønne og skjønne omgivelser.

image imageI

Hvit vinter er selvfølgelig det beste – men når snøen lar vente på seg må man bare gjøre det beste ut av det. Og jeg kan love at både skøyting og løping er skikkelig digg – anbefales på det sterkeste!

God romjul og Godt Nyttår!

Grønn hilsen Maria / Team Jentesport

image

Hinderløp – ingen hindring!

Hinderløpene har kommet til Norge for å bli! Og det er vel ikke så rart, når flere av dem kaller seg noe med «viking» :) Oslo med omegn er jo også som skapt for slike hinderløp.

Har du prøvd noen av dem? Terskelen for å være med er faktisk ganske lav – selv om hindrene mange ganger er vanskelige, høye og ser umulige ut. Men det er en fantastisk team spirit blant deltakerne, og alle hjelper hverandre. Dette er supermorsomt – og jeg er totalt hekta! Et stort TAKK til mine herlige venninner Kristine og Ellen som fått meg med på dette!

Tough Viking
Dette var mitt første hinderløp. Det ble arrangert på Tryvann i Oslo i slutten av mai. Ellen hadde blitt syk, så jeg kjøpte billetten hennes noen dager før løpet. Vibeke var også med, det var også hennes første hinderløp. Kristine var veteranen og Jonas var Batman. Regn og vind gjorde at motivasjonen var lav på morgenen, men vi peppet hverandre og gjennomførte med «stil» – taklet både amerikanske fotballspillere, ild, gjørme og elektrisitet… For en dag, og for en mestringsfølelse! Dette ga mersmak :)

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Viking Race
Mitt andre løp lot vente på seg, helt til august. Viking Race ble arrangert på Grefsenkollen over to dager – på lørdagen var det en 5 km lang løype og på søndagen en 10 km lang løype. Denne gang fikk vi med oss Jentesport-Kristine også! Dagen var en eneste stor sol; det var utrolig varmt… Dessverre føltes det som det var litt få hinder, og veldig mye løping frem og tilbake, opp og ned i blåbærlyng opp til halve låra. Varme og blåbær til tross – vi gjennomførte atter en gang med «stil». Fantastisk artig dag! Og en hyllest til Kristine, Ellen og Jonas som løp begge dagene!

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015
Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Toughest
Det største og det tøffeste – eller? Vel, mer enn 3.400 påmeldte sier vel noe… Første helgen i september var det duket for sesongens siste løp, i hvert fall for min del. Kristine, Ellen, Jonas – denne gang som Spiderman – og Jentesport-Kristine og jeg var klare som egg, selv om dagen startet grå og med regn, og egentlig ganske kald… Løypen i området rundt Holmenkollen var 8 km lang og hadde mer enn 40 hinder – her var det gjørme, krabbing, klatring, armgang, svømming… og det siste hinderet som nok alle fryktet, mer eller mindre: unnarennet til hopptårnet. Det var duket for melkesyre! Og melkesyre ble det, men fy fader så stolt og glad man var når man nådde toppen, og hadde gjennomført!

Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015

Så hva skjer i 2016? Ja, det blir nok til å bli med på flere hinderløp – dette er utrolig morsomt, man er ute i frisk luft, man er sosial og man bruker hele kroppen. Visst, man får noen blåmerker, men man er så full av adrenalin under selve løpet at man ikke kjenner dette før langt etterpå :)

#BeatYourObstacle

Maria / Team Jentesport

Tough Viking 2015

Sommerens siste fjelltur

Siste helgen i august – sommeren var på hell. Helgen var satt av siden lenge for fjelltur med «jentuttan», og vi hadde flere steder/fjell som alternativ. Vi tenkte dra dit været var meldt som best :) Når helgen nærmet seg gikk vi for vårt første alternativ: Romsdalseggen! Camilla, Kristine (for øvrig Daglig Leder i Jentesport) og jeg var sååå klare for tur!

Bilturen til Åndalsnes gikk helt uten uhell, og var altså ikke like strabasiøs som mine tidligere bilturer denne sommeren. Vi fant raskt frem til campingen vi blitt anbefalt av DNT Oslo og satte opp teltet vårt; et splitter nytt 4-mannstelt fra Helsport. Etter en god natt søvn våknet vi og spiste frokost i flott vær, før vi pakket sammen dagstursekkene våre og kjørte til Åndalsnes skysstasjon. Herifra skulle vi ta bussen til Venjesdalen – og det viste seg at vi ikke var de eneste som hadde tenkt ta turen til Romsdalseggen denne dagen… men de var flinke til å sette opp ekstrabusser, og vi fikk plass på en buss i andre runden. DNT har lagt ut en fin beskrivelse av turen over Romsdalseggen på ut.no.

Triple Teltfie Morgentrøtt Campen vår Jentuttan på bussen

Turen startet på en pent opparbeidet sti – her har det vært sherpaer! Det er sjelden jeg går på slike steder, så dette måtte jeg filme. Det gikk ganske fort og radig opp til platået før selve eggen, selv om det var ganske bratt til tider. På platået tok vi oss tid til en deilig lunsjpause, med en fantastisk utsikt over Romsdalen. Knipset mange bilder også, selvfølgelig :)

IMG_0848 Maria praktiserer yoga Bratt moro Lunsjpause

Så startet klyvinga opp selve Romsdalseggen – og her snakker vi egg! Ikke for pyser sier nok mange, men Camilla som har litt høydeskrekk syntes det gikk veldig bra – kun ved et par partier kilte det i magen. Været viste seg fra sin beste side og vi hadde det veldig moro på tur – og dette har blitt dokumentert her på film 1 og film 2 :) Underveis var det en helt formidabel utsikt, «så vackert att det gjorde ont i själen», som jeg pleier å si, med utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen og Trolltindene. Det ble mange photoshoots, både med og uten oss selv eller andre som modeller.

Mountain Love Romsdalen IMG_0801 Camilla nyter utsikten Romsdalseggens høyeste punkt Utsiktsplatå

Veien ned gikk gjennom en skog, der større delen var ombygge til steintrapper (av sherpaer), så det gikk ganske fort nedover. Her fantes også «Rampestreken», et utsiktspunkt med flott utsikt over Åndalsnes.
På kvelden laget vi god middag på stormkjøkkenet og feiret en fin dag med vin i glasset.

Sheeta Ser ikke skogen for alle trær Fjellskofie På vei ned trappa Rampespreken Middag Middag

Søndag våknet vi til gråvær, men vi var likevel på godt humør :) Dog kjente vi alle tre at bein og knær fått kjørt seg litt dagen før, så vi valgte å ha ligg sightseeing i området i stedet for å gå fjelltur. Etter en fantastisk pannekakefrokost a la Camilla pakket vi sammen alt og kjørte avgårde.

Vårt første stopp ble Trollstigen – dette er bare en sååå kul vei å kjøre! Svingete og bratt, og med vakker natur overalt. På toppen har det blitt bygget et helt nytt og moderne senter med fine gangveier (perfekt for turister).

Sauer Trollstigen turistsenter Trollstigen turistsenter Trollstigen

Vi kjørte videre mot Valldal og stoppet ved Juvet Landskapshotel, som i hvert fall jeg hatt lyst å se helt siden jeg hørte om det første gang i 2009 (det åpnet våren 2010). Et skikkelig drømmested! Siste stopp ble Gudbrandsjuvet like ved, før vi kjørte videre og hjem til Oslo, med mange flotte minner :)

Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Juvet Landskapshotell Gudbrandsjuvet Geiranger

PS – Jeg må bare få reklamere litt for Brynje! Helt siden jeg fikk testet deres dameprodukter før lansering  høsten 2013, har jeg vært solgt – og spesielt brukt deres t-shirt året rundt; til langrenn, topptur på ski, fjellturer på både sommer og høst, og til trening fremfor alt ute. Serien produseres i en miks av merinoull og noe syntet for å bli mest mulig slitesterk. Og det er den – jeg bruker fremdeles testproduktene, og de holder formen meget godt! Dette er virkelig produkter jeg varm kan anbefale :)
Sjekk ut hele kolleksjonen her.

Takk for turen, Kristine & Camilla!

Jentuttan med Romsdalen i bakgrunn Crazy Jentuttan

Fjellhilsen
Maria / Team Jentesport

Hvor er trollet?
Hvor er trollet? #trollfie

Nye fjellvettregler!

Endelig var det på tide med fjellferie – denne uken hadde jeg gledet meg lenge til, sammen med min gode venninner Kristine og Ellen. Dette ville bli stas!

Fredagen kom og vi hentet bilen til Kristines foreldre, som vi lånt mange ganger før. Denne gang laget dog bilen en litt rar lyd, men vi kjørte likevel avgårde – fast bestemt på flere dager til fjells! Straks utenfor Fagernes bestemte seg bilen for å stoppe, rett ved en bussholdeplass (flaks…). Vi prøvde å starte den om igjen, uten hell. Den var stendød. Etter en del telefonsamtaler – og noe venting – kom Falck og hentet oss og berget bilen. Bilen ble satt igjen ved et verksted på Fagernes og vi fikk helt utrolig nok leid oss en bil! Så reisen fortsatte mot Fondsbu, dog med litt mindre penger i lommeboka.

Bilen stoppa Falck kom raskt... Vakre Uranostind

Lørdag morgen våknet vi til strålende vær og havariet fra gårsdagen var glemt. Vi spiste frokost (jeg prøvde for øvrig en ny frokostblanding med sjokoladesmak fra Real – veldig god!), pakket sammen og begynte vår tur. Planen var en 5-dager lang hytte-til-hytte-tur, men denne gang fikk telt bli igjen. Første dag skulle vi gå til Ingjerbu, en 8 tim lang vandring ifølge kartet. Det vi dog ikke regnet med var at det var så mye snø i fjellet fremdeles… UTROLIG mye snø!! Det ble tungt og mye mer energikrevende å gå i til tider helt pillråtten snø. Når vi etter drøyt 5 timer kom til en åpen å, som dessuten var mye større enn hva den normalt ville vært, og vi ikke en gang kommet halvveis til Ingjerbu, måtte vi ta den tunge beslutningen om å snu. Ferden gikk altså tilbake til Fondsbu, og tankene gikk i hundre – hva skulle vi nå finne på?? Skulle hatt fjellski med… Tilbake på Fondsbu satte vi opp telt og spiste mens vi drakk litt vin og hadde quiz. Det ble, til tross for at vi måtte snu, en fin dag til fjells i flott vær – og den ble avsluttet på den beste måten!

Frokost ute 1 Frokost ute 2 Vakker fjellvy Veiviser Vannpause

Morgenen etter våknet vi til regn og tåke som omtrent lå nede ved teltet. Null sikt. What to do? Vi diskuterte under frokost inne i teltet og etter at ha sjekket værmeldinga – som viste regn, regn og atter regn – valgte vi å reise tilbake til Oslo. En noe amputert fjelltur med andre ord, men likevel minneverdig :) Vi kjørte leiebilen helt til Oslo siden «vår» bil fremdeles var på verksted på Fagernes. Kvelden ble så avsluttet i hovedstaden med pizza på favorittstedet, litt for å drukne våre fjellsorger!

Pizza Sørenga Sjøbad Oslo Bymuseum

Hilsen fra SnøheimEtter et par dagers byferie bestemte vi oss for å prøve å komme oss til fjells igjen. Denne gang sto Dovre og Snøhetta på tur. Selv om både jeg og Kristine vært der før er det et flott fjell å gå, og lett å ta seg til – og Ellen hadde ikke vært der så hun var helt klart med! Vi startet turen med griseflaks: Vi fikk lov å kjøre leiebilen helt gratis tilbake til Fagernes! Vel der hentet vi «vår» bil fra verkstedet, men fikk beskjed at vi ikke burde kjøre langt med den. De hadde byttet en ‘coil‘ og det var også et hjullager som kunne ryke nårsomhelst. Bilen sang altså litt på siste verset… Vi fikk kjørt bilen tilbake mot Oslo, men parkerte den på Lillehammer – for til fjells skulle vi! Så tok vi toget videre til Hjerkinn og bussen inn til Snøheim. Torsdagen hadde meldt finvær så vi krysset fingrene for at dette ville stemme med virkeligheten!

Torsdag morgen våknet vi til vind. Mye vind. Og gråvær, nesten ingen sikt. Vi prøvde være positive og satset på at været ville bli bedre, og begynte å gå. Så begynte det å regne, og dette gikk så over til hagl. I tillegg til at vinden økte i styrke gjorde det at det føltes som småspik i ansiktet. Ikke særlig hyggelig… Humøret mitt blir dårligere, dette var jo ikke kos! Vi fortsatte dog et stykke opp fjellet og nedbøren overgikk til snø. Skikkelig våt snø som klabbet seg under fjellstøvlene og gjorde det vanskeligere og ikke minst glattere å gå. Når så svabergene kom og vi sklei og hadde et par små og nestenulykker, følte vi at det ikke var forsvarlig å fortsette. Null sikt, glatte steiner og snø og ikke minst sterk vind. Vi snudde.

Snø i juli Prøver holde humøret på topp

Tilbake på Snøheim, litt oppgitte, oppdaget vi så at toget tilbake til Lillehammer var fullbooket. Neste tog, som var dagens siste, var også fullbooket. Dette hadde vi jo ikke helt regnet med… Vi sjekket andre muligheter; tog nordover mot Oppdal med buss derifra til Lillehammer, men ingenting funket. Ellen gikk så for å snakke med bestyreren på hytta for å se om det fantes andre muligheter. Her snudde flaksen: En annen gjest, Erik – vår reddende engel – overhørte Ellen og tilbød seg å kjøre oss til Lillehammer, han skulle likevel den samme veien og det var bare hyggelig med selskap! WOW – tenk at det finnes så hyggelige og snille mennesker!? Vi fikk altså tatt bussen ut til Hjerkinn som planlagt, og så pakket vi oss alle inn i bilen til Erik og kjørte avgårde til Lillehammer.

Null utsikt Moskus Bilen stoppa 2

På Lillehammer ventet den lille røde bilen på oss, så etter at ha sagt takk og ha det til Erik kjørte vi ut fra parkeringen. Og da skjedde det: BILEN STOPPET… IGJEN!! Kan man ha mer uflaks med den samme bilen?? Bilen rullet ned for bakken og vi fikk så hvitt «kjørt» den inn på en bensinstasjon før vi alle tre nesten fikk nervesammenbrudd, akkurat slik som bilen tydeligvis fått. Så var det bare å ringe igjen da… NAF kom relativt raskt denne gangen. De åpnet panseret og begynte å le. Vi skjønte ikke bæret – hva kunne være så moro? Så viste det seg at  tennspolen som blitt byttet på Fagernes ikke var tilkoblet skikkelig… Takk for det, lissom! De snille NAF- gutta fikset dette, og brukte litt ekstra gaffatape for å sikre seg at tilkoblingen ville holde helt til Oslo. Det gjorde den også, så vi kom oss  helt hjem også denne gang!

Så… For å oppsummere har vi nå kommet frem til at Fjellvettreglene må utvides:
8b – Snu. Alltid.
10 – Glem det. Bare glem det!

Og til slutt – en kort videosnutt fra turen opp mot Snøhetta!

Håper på flere fjellturer – dette ga jo mersmak :)

Maria / Fjellgjeitinne

Fjell og sol og smil

Vår. Ski. Sol. Snø.

Våren er vel deilig! Og perfekt for skiturer av alle slag – været er ofte på topp, snøen er ofte bra og alle er bare happy i fjellet. Hva er vel bedre enn det?

Påske. For min del startet ikke topptursesongen før i påsken i år. Men hvilken sesongpremière det ble! Første tur gikk til Storsnasen ved Storulvån i Jämtland, og alt var bare tipptopp – sol, hyggelig selskap, og ikke minst nedkjøring i pudder!
Det ble også en kort tur opp mot Ottfjället i Vålådalen i år også, dette har nå nest-inntil blitt en klassiker for oss i påsken. Kort, men fin tur – også denne gang i strålende vær :)

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Storsnasen

Senere i april ble jeg med på Sunndal Ski Session. Denne festivalen har jeg ikke vært med på før så gledet meg til å prøve den ut, og oppleve nye fjell. Det ble 3 dager med flotte turer – og været var heldigvis på sin gode side. Noe mye vind første dag, men guidene var godt kjente med naturen og visste hvor vi skulle gå for å unngå utsatte steder best mulig. Fjellene vi kom oss til topps på var Smisetnebba, Grøvelnebba og Henrikbottennebba. Rare navn på disse fjellene i Sunndal, altså… :) Turen til Grøvelnebba var nok den mest spektakulære; her måtte vi gå i tau og klatre siste biten til topps – kult!

Smisetnebba Smisetnebba Grøvelnebba Grøvelnebba Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Første helgen i mai tok vi turen til Vestlandet igjen – men denne gang ble det til Rosendal. Det var på tide med en skikkelig premiere på fjellski: Krysse Folgefonna. Jeg har ikke gått mye på fjellski før, så dette ville bli spennende og jeg gledet meg skikkelig! Turen ble arrangert av DNT og grunnet mye snø på breen startet vi i Sundal i stedet for Godalen, og måtte da gå 700 ekstra høydemeter – på beina med ski på ryggen. Tøff start! Totalt gikk vi ca 1400 høydemeter denne dagen med ca 12 kg på ryggen, så det tok på kroppen! Vi sov på Fonnabu, som ligger rett ved starten av Folgefonna – jeg og Kristine var så heldig at vi fikk en liten steinbu helt for oss selv :)
Dag 2 ble en ufattelig mye lettere start. Lett oppover på breen og så endeløs bortover i flatt, hvitt landskap – som en hvit ørken. En fantastisk opplevelse, så utrolig vakkert! Utover dagen ble så landskapet betydelig mer kupert og det ble tyngre og tyngre å gå. Men vi kom oss frem til Rosendal til slutt! Heldige meg fikk avslutte turen med å kjøre traktor tilbake til sentrum – veldig morsom avslutning!

Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna Folgefonna

Så var det på tide med årets store happening: Highcamp Turtagrø! 4. året på rad så det vil jeg vel si er en tradisjon :) I år hadde jeg meldt meg på et frikjøringskurs på fredagen, som var veldig nyttig og bra. Vi hadde i stort sett alt av vær denne dagen; sterk vind, sol, snø og hagl… men det stoppet oss ikke! Instruktørene var flinke til å finne gode brattheng med bra snø, slik at vi fikk teste våre grenser skikkelig godt. Flott dag og flott opplegg!
På lørdagen var vi en liten gjeng som tok turen til Fannaråken. Denne toppen har jeg ikke kjørt ski fra før, så gledet meg til det. Strålende sol møtte oss på morgenen, så dette ville bli en toppendag! Turen gikk over breen til topps, og så kjørte vi ned via Helgedalen – noe som ga oss den mest fantastiske snøen og altså den mest perfekte avslutning på min skisesong!

Fannaråken Fannaråken Fannaråken

Nå pakker jeg vekk alle skia mine og gjør meg klar for andre sprell :)

#althåperute

Maria / Team Jentesport

Pippi-på-tur på Storsnasen

Tipp Topp Topptur!

Våren er rett rundt hjørnet – men vinteren er ikke over for min del! Etter Vasaloppet var det nå i april endelig på tide å bruke randonne-skia igjen :-)

Påsken ble tilbragt i Sverige med familien min, som tradisjonen sier. Her fikse jeg til to herlige toppturer sammen med min søster og svåger i de herlige Jämtlandsfjellene, før stormen tok helt av. Storsnasen (1463 moh, ca 760 høydemeter) ble beseiret, i tillegg til en sidetopp til Ottfjället (1265 moh, men toppen vi var på var vel ca 1000 moh, ca 500 høydemeter).

Storsnasen Storsnasen Ottfjället Ottfjället

Helgen etter påske dro jeg sammen med min venninne Ingvild til Sunndalsøra, for å teste ut Sunndal Ski Session og de vakre fjellene i denne dalen. Ingvild hadde vært på denne festivalen før, men ellers hadde jeg ikke hørt så mye om den, så jeg hadde ingen formening og så veldig frem til denne helgen! Værmeldinga lovet både sterk vind og nedbør hele helgen, men mottoet sier jo «ut på tur, aldr sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!»… Og siden mine friluftsklær er kjøpt på Jentesport er de jo ikke dårlige ;-)

Fredagens tur ble lagt til Smisetnebba (1175 moh, ca 975 høydemeter). Dette var en fin tur og turlederne tok gode veivalg som gjorde at vi unngikk vinden. Vi fikk 3 gode svinger fra toppen på veien ned, før det dessverre ble sugeføre :-/ Ved tredgrensa ble det litt mer slushy og dermed lettere å kjøre. Interessant skogskjøring med både snø og gress :-)

Smisetnebba Smisetnebba.

Lørdagens tur gikk til Grøvelnebba (1428 moh, ca 1200 høydemeter). Jeg må si at denne topp ikke passer til å hete «nebb» da den definitivt er en tind! Været ble mye bedre enn spådd, så dette gledet jeg meg til! Dette var en kul og variert tur, der det ble skikkelig klyving/klatring med tausikring på slutten for å komme helt til topps! Artig med en slik tur, og hvilken utsikt vi hadde! Og selv om jeg hadde det veldig tungt tidligere på turen så var det verdt det – og skikjøringen ned var skikkelig morsom!

Grøvelnebba 

Siste dag – søndag er absolutt ingen hviledag :-) Turen gikk til Henrikbottennebba (1213 moh, ca 1000 høydemeter) og denne dagen var både vær og skiføre på topp! I deilig tempo hvilte vi oss til topps; tok en herlig pause i solveggen og fikk helgens beste snø på veien ned – store flater med urørt snø, så ingen problemer å legge egne spor! Kan man få en bedre avslutning på en helg , på en skifestival? Neppe… Dette vil jeg leve lenge på!

Henrikbottennebba Henrikbottennebba

Ski-hilsen

Maria / Team Jentesport

image

Vasaloppet gjennomført!

Søndag 8. mars gikk Vasaloppet av stabelen – løpet jeg planlagt og trent for siden sommeren 2013. Dagen var «endelig» her! Har både gruet og gleder meg til dette; gruet meg fordi det er jo GALSKAP å gå 90 km på ski; gledet meg fordi det er jo en folkefest uten like!

Lørdag ettermiddag ankom jeg Mora med tog. Jeg dro direkte til min søster og svåger for prepping av ski. Min svåger var snill nok å være min «smøreekspert» også i år, slik som i fjor da jeg gikk HalvVasan. I år ble mitt «smøreteam» utøkt med Lars, mannen til en kollega av søsteren min, som «rilla» skiene både til meg og søsteren min, slik at de ikke skulle suge seg fast like lett i de våte sporene.

Swix anbefalning Prepping av ski
Prepping av ski - ekstra gli Merking av ski

Videosnutt når skia blir rilla av Lars

Så var det søndag, klokken slo 02:30, og alarmen min gjorde at jeg våknet. Bare dette er jo galskap! Stå opp midt i natta – for å gå på ski! Hva tenkte jeg egentlig på når jeg meldte meg på dette..? Grøt til frokost, jeg laget meg en shake til frokost nr to, og så ble jeg hentet av søsteren min også mannen hennes, som var så snill å kjørte oss til Mora for bussen videre til Vasaloppsstarten i Berga by utenfor Sälen. Gjett om jeg prøvde sove på bussen…?

Starten gikk klokken 08:00 – både for eliten og for oss «vanlige dødelige». Vasaloppet starter med en hard oppoverbakke – og tenk dere 15.000 skiløpere som prøver å ta seg opp for denne samtidig? Med bakglatte ski..! En syk og helt fantastisk opplevelse på samme gang! Etter kun 10-15 min mistet jeg søsteren min, men vi hadde avtalt på forhånd at har man muligheten så stikker man. Og jeg visste uansett at hun ville slå meg ;-)

Alt klart! Utsikt ved Vasaloppsstarten
skia på plass ved start söster-selfie

Det tok meg drøyt halvannen time (1:38:41) til første offisielle kontroll i Smågan – 11 km fra starten. Her var jeg allerede søkk våt om føttene, men var ikke kald så det var bare å kjøre på videre etter litt sportdrikke og blåbærsuppe. 15 km senere kom jeg til neste kontroll i Mångsbodarna. Strekningen dit gikk fort, dette var til og med min raskeste delstrekning på hele løpet med en gjennomsnittsfart på 9,7 km/h. Det var dog veldig vått i sporene og mye av festet var borte allerede. Men jeg tenkte at det går nok greit, og kjørte videre etter litt energipåfyll.

Ved Risberg var jeg sliten. Jeg hadde gått ganske raskt hit også; 11 km på 1:11.29. Men det å ha dårlig feste gjorde at mye energi gikk ut av kroppen, spesielt i siste bakkene opp til kontrollen. Jeg tok en litt lenger pause her for å strekke ut litt og ta av skia, mye opp musklene litt etter monotont bruk i drøyt 4 timer. Tok også en aldeles så liten dopause ;-)

Ferden gikk så videre til Evertsberg, og nå merket jeg at jeg burde ha smørt skia på forrige kontroll… Vet ikke helt hvorfor jeg ikke stoppet i sporet på veien For å smøre på nytt klister, men hjernen hadde bare en ting å tenke på: telle ned antall km til neste kontroll. Selv om løypa var ganske flat var den tøff, våt og slitsom. Det tok meg enten 2 tim å gå de 12 km og vel i Evertsberg valgte jeg å få hjelp med ny festesmøring – det var jo gratis :) Da fikk jeg også tid å sjekke hvor langt foran søsteren min var; og det viste seg at hun vært ved samme kontroll tre kvarter før meg! Flink søster altså :)

Ved en kontroll

Fra Evertsberg er det «kun» 43 km igjen, så nå var over halve løpet unnagjort! Hadde vondt spesielt i hofteledsbøyeren, men kjørte på videre. Dette skulle jeg klare! Og det er helt utrolig så motiverende det er med skiltene som teller ned antall km igjen til mål og neste kontroll! Oxberg var neste, og denne strekningen var sykt tøff. Jeg følte jeg var langt nede i kjelleren, selv med nysmurte ski. Halve strekningen er dog oppover, så det hadde nok litt å si… Sporene var nest inntil ikke-eksisterende så det gjorde det ikke bedre. Jeg var helt enkelt helt slutt men prøvde å skyve unna de negative tankene og fokusere på km-skiltene.

Det var helt ubeskrivelig og passere kontrollen i Oxberg og vite at det kun var 28 km igjen! Herifra kjente jeg løypa da jeg gikk her i fjor. Visste det var en lang tøff bakke opp til neste kontroll, men her ville det stå en liten heiagjeng så det hjalp på motivasjonen! Så plutselig var jeg i Hökberg og jeg smilte tappert til min mamma og tante som sto her og ventet på meg. Min tantes to søte små bikkjer var også med og ble såååå glade for å se meg :) Kroppen min var mør og sliten, men det hjelper å være sta – jeg SKULLE gjennomføre! Nå var det under 2 mil igjen, og mesteparten var utfor eller flatmark.

Smilende in til Hökberg Inntar energi-gel

En mil senere (klokken var nå 18:00 og jeg hadde vært igang i eksakt 10 timer!), var jeg i Eldris, den siste offisielle Vasaloppskontrollen. Et lite håp om å klare under 11 timer hadde nå dukket opp i hodet mitt og jeg samlet det siste av mine krafter – og ikke minst viljestyrke – og kjørte videre. Staket og staket. Sto i hockey i utforbakkene. Løp opp de små oppoverbakker som var igjen.

Og så var jeg på oppløpet. Helt plutselig hører jeg «heia Maria» og der står min svåger og roper! Tok i litt ekstra og kjører forbi flere de siste hundre meterne og krysser mållinjen på 10.59.17 – superstolt og supersliten!

Selfie i mål Resultatoversikt

Nå, to dager etterpå, begynner kroppen bli normal igjen – har litt vondt diverse steder, men føler meg mye bedre enn forventet. Har reflektert litt over tiden og treningen og selvfølgelig over selve Vasaloppet, og er godt fornøyd med egen innsats. Selvfølgelig hadde det vært ekstra artig om jeg klaret en enda bedre tid (hadde et inoffisielt mål på under 10 timer) men med de forholdene som var denne dagen visste jeg sjansen var liten. En grov forkjølelse to uker før løpet gjorde også at min oppkjøring treningsmessig ikke ble helt optimal. Hadde jeg gjort dette igjen hadde jeg kanskje trent noe annerledes ift skitreningen, og prøvd få til flere lange (3-4 mil minimum) økter. MEN – jeg sa det før Vasaloppet, og jeg sier det igjen: DETTE GJØR JEG IKKE IGJEN ;)

Nå skal jeg ta meg en liten joggetur i solskinnet!

Maria / Team Jentesport

Joggetur i vårsol

 

Veien til Vasaloppet – mitt delmål er nådd!

Lørdag 7 februar, akkurat 4 uker og 1 dag før Dagen Med stor D, ble Holmenkollmarsjen arrangert. Jeg hadde meldt meg på dette renn som trening til Vasaloppet og innså for et par uker siden at dette ville bli et meget tøft renn!

En miks av lite søvn uken før og nervøsitet gjorde at jeg var demotivert og følte ikke at jeg var klar for dette i det hele tatt. Tenkte til og med på å trekke meg kvelden før… Men jeg klarte å snu det, og kom meg ut av senga straks etter kl 6 lørdag morgen. Like før 8 tok jeg bussen fra Jernbanetorget ut til Sørkedalen, der det faktisk var god stemning i startområdet. Smurte skia med to lag lilla smøring og satset på at det ville funke. Det var kaldt i luften ved start, men meldt mye var,ene underveis – men snøen ville holde seg på et par minusgrader.

image image

Så var det start for pulje 17, min pulje. Kl var 09.35 og startskuddet gikk. De første 15 km visste jeg bare ville gå oppover og det var tungt. Men jeg hadde godt fsete og god glid der det var flatt så fikk en ganske god følelse. Det var mange drikke- og matstasjoner underveis, så man trengte ikke gå tørst eller sulten; det var alltid energipåfyll å få. Og helt plutselig passerte jeg skiltet at det var 25 km igjen – og da var det jo mindre enn halveis igjen! Da visste jeg bestemt at jeg ville fikse dette!

Resten av rennet gikk fint, men selvfølgelig var det tungt. Noen harde oppoverbakker men også fine flate strekninger der det gikk fint å stake. Ca 3-4 km fra mål løfta jeg blikket litt og fikk DEN utsikten over nydelige Oslo! Det ga meg en liten ekstra piff som gjorde at jeg fikset de siste bakkene in på Holmenkollen skistadion og helt inn i måååål :)

Jeg krysset målstreken på 5.39.15 og var mer enn superfornøyd med gjennomføring og sluttresultatet. Og jeg følte og at jeg hadde energi igjen! Dette lover godt til Vasaloppet :)

Følg med på reisen videre – nå er det kun 27 dager igjen!

Maria / Team Jentesport

image image

«Pause» i treningsprogrammet

Sist helg tok jeg en liten «pause» fra treningen til Vasaloppet. Viktig å holde motivasjonen på topp, tenkte jeg, og dro sammen med kjente og ukjente folk til Rjukan – isklatringens mecca! Og ja – det var isklatring som sto på programmet, hele helgen!

Fredag etter jobb kjørte vi avgårde, og var fremme på Old School Hostel senere samme kveld. Her ble noen av oss, deriblant meg selv, losjert i en husvogn – og selv om jeg ikke trodde det da, fikk vi alle sovet ganske greit begge nettene :)

Lørdag morgen. Klokken var 06.30 og vi sto opp. Vi ville jo ikke gå glipp av noe av dagslyset, og også være først på klatrefeltet vi tenkt oss til. Etter frokost, nistesmøring og pakking av utstyr kjørte vi den korte veien til Krokan, som nok er det feltet som er mest kjent og mest brukt i Rjukan – spesielt for de på mitt nivå. Det er ofte her det holdes kurs da veggene har relativt lette grader og grei lengde, samt lett å sette topptau. Dagen ble helt topp og både jeg og Annette klarte stolt å komme oss opp en rute gradert til WI5!

Krokan, Rjukan Axe Love :)

Søndag morgen. Sov helt til 07.00 :) Denne dagen valgte vi å prøve et nytt klatrefelt som ingen av oss prøvd før. Kvelden før hadde vi studert klatreføreren (som heter Heavy Water…) og bestemte oss for Ozzimosis som lå hele 5 min kjøring fra hostellet. Kort, men bratt, anmarsj – og mange, fine ruter! Vi kjente litt i kroppen (underarmer og legger spesielt!) at vi klatret hele dagen før – så det var godt å ikke klatre noen vanskelige ruter denne dagen. Men vi ikke uansett mye ut av dagen, og fikk forbedret teknikken litt – og ta mange bilder!

Ozzimosis IMG_7877 Ozzimosis

Etter nok en flott dag kjørte vi tilbake til hovedstaden – alle fornøyde med mye morsom isklatring! For meg var dette et flott avbrekk fra den «vanlige» treningen til Vasaloppet, selv om det absolutt ikke var en hvilehelg :)

Jentesport selger selvfølgelig utstyret som trengs for isklatring!
Isøkser
Stegjern
Klatreseler
Klatrehjelmer (selvfølgelig finnes jentemodeller, med smart hestehaleåpning!)
Annet klatreutstyr; som karabinere, taubrems etc. Det du ikke finner, kan bestilles!

Vi sees i klatreveggen – og kanskje isveggen?

Maria / Team Jentesport

Peakaboooo :)

Gradering for isklatring (fra Wikipedia):
Graderingen som forklarer vanskeligheten på fossene bedømmes etter tre kriterier; bratthet, iskvalitet og muligheter for å sette sikringer. WI=Water Ice.
WI-2     55-65 grader bratt, klatres ofte uten sikringer
WI-3     65-75 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-4     75-85 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-5     80-90 grader bratt, tilsvarer norsk grad 6 på klipper
WI-6     90 grader bratt og vedvarende tungt, usikker is og vanskeligere å sette gode sikringer
WI-7     90 grader bratt og vedvarende tungt, tynn og dårlig is, steder uten muligheter til å sette sikringer og hvor fall vil få fatale konsekvenser

Veien til Vasaloppet: Mitt livs lengste langrennstur

Da har jeg slått en personlig rekord: Søndag gikk jeg den lengste langrennsturen jeg gjort hittil i livet mitt!

Skiforeningen satte opp gratisbusser til Sørkedalen fra Frognerseteren, slik at man fikk testet ut traseen til Holmenkollmarsjen. Påmelding til dette arrangement var visstnok torsdagen før, men jeg fikk ikke med meg dette før fredag ettermiddag. Så jeg sendte en epost og spurte om det fremdeles var mulig å melde seg på – håpet nok litt at det ikke var mulig… Men svar fikk jeg, og positivt var der, så da var det bare å møte opp på Frognerseteren på søndag morgen. Klokken 8. Galskap… :)

image image

Man kunne velge mellom å gå den korte (25km) eller den lange (54km) traseen, og man fikk utdelt kart med begge traseene tegnet ut. Jeg valgte «selvfølgelig» den lengre traseen – og gruet meg… Men været var helt fantastisk så dagen ble bra, selv om det til tider føltes veldig tungt. Jeg hadde selskap med en hyggelig dame jeg snakket med på bussen hele veien, og godt var det – det var ikke alltid lett å finne riktig vei i de mange kryssene i marka, til tross for kart.

6,5 timer og 50 km (ok, det ble 47,89… Men jeg runder opp he he) senere var vi på Frognerseteren igjen. Slitne men meget fornøyde! Det ble altså litt kortere enn Hollmenkollmarsjen; men vi startet ikke helt på samme sted og gikk nok en litt annerledes løype samt at vi endte opp på Frognerseteren isteden for Holmenkollen.

image image

Det dårligste denne dagen var at jeg hadde null glid. Veldig godt feste dog ;) Så nå er skia levert til skikkelig racing-prep!

Sees i langrennsporet?

Maria / Team Jentesport

image