Magisk topptur-vår

Lykke er topptur – og denne våren har vært stappet med fine turer og opplevelser, men også litt action!

Vårens første eventyr gikk til SunnmøreFri Flyt HighCamp sin nyhet for året, og jeg hadde fått tak i festivalbillett! Frøydis, Ina og jeg kjørte til Sæbø på torsdagen og kom frem til ferdig oppsatt telt fra Hilleberg, noe som Ina hadde klart å fikse.  Deilig å slippe sette opp telt (og ikke minst tørke det hjemme etterpå…)! Vi hadde kjøpt guida turer både til fredagen og lørdagen siden ingen av oss var kjent i området. Fredagens tur gikk til Grøtdalstind, dette var min første topptur for sesongen og det ble hele 1000 høydemeter i beina denne dagen…selv om vi ikke gikk helt til topps! Mange fine svinger på veien ned, selv med melkesyre og sure lår :) Lørdagens tur ble en Sunnmørsklassiker: Skårasalen. Helt nydelig vær på veien opp så dagen starta helt fantastisk, selv om det var lang anmarsj før vi begynte å spise høydemeter. Men høydemeterne kom idag også, det samme gjorde syra i låra! På veien ned skyet det over og et dårligere vær kom in som gjorde at lyset ble veldig flatt og det ble vanskelig å se. Men ned kom vi, og ble kjørt med båt tilbake til basen på Sæbø. Herlig!

image image

image image

image image

Neste «store» toppturplan var Øksendalen, rett ved Sunndalsøra. Helgen var en topptursamming koordinert av Trondheims sin fjellsportgruppe, en tur som min venninne Ingvild tipset meg om. Min venninne Kari Anne fra Oslo ble også med, og vi gledet oss til en herlig helg – værmeldinga så ganske grei ut! Vi bodde på koselige Phillipshaugen Lodge. Lørdagens tur gikk til Fløtatind, kanskje en litt for lang tur for dagsformen min (ca 1500 høydemeter…), men selv om den var lang og tung ble vi belønnet med en helt fantastisk nedkjøring med dyp, tørr nysnø som man bare kan drømme om. Magisk! Selv etter denne flotte dagen klarte vi å komme oss til topps av Smisetnebba – drøyt 1000 høydemeter opp – på søndagen, i fantastisk vær med sol og blå himmel. Nedkjøringen startet dog med skikkelig dårlig snø, og disse vanskelige forholdene gjorde dessverre at Kari Anne klarte å skade kneet sitt i et fall. Det ble da ordnet med hele balletten av helikopter og ambulanse, så det ble et abrupt avslutt på en ellers herlig helg der jeg også fått flere nye turvenner. Action er kult – men dette var kanskje å ta i…

01a0bb9737984a8c90e19960be87a14d4a006e10d6 01a08c9c6b980f230bc451e7f6379ef236c12b3b8f

01731ead735699dac7869c8d323ff34492340f9c5c 01e05cbe3df93916317d474e94fd7aeb51d0854a07

01658c6db50dab03d9fc3f29244f23c18c3e56da52 01450683b0f555058beac06a2a012777cc0373a8a8

Så var det på tide igjen: Klassikeren. Favoritten. HighCamp Turtagrø. Det har blitt en tradisjon for meg å reise dit, og i år var det flere jeg kjenner som skulle dra. Kari Anne, Ingvild, Frøydis, Annette, Ina og Hanna – for å nevne noen! Vi var alle spente på om fjellovergangene ville åpne i tide – og det gjorde de, med mer enn 7 meter høye brøytekanter til tider… Stilig! Ina, Kari Anne og jeg kom frem til Turtis tirsdag ettermiddag via Tindevegen, satte opp telt og holdt av plass til resten av gjengen. Fredag morgen våknet vi til snø, snø og atter snø – og veeeldig dårlig sikt. Vi tok morgenen  med ro (unntatt Ina som dro på guida tur), for å se an om været ble bedre utover dagen. Faktisk så ble det til at vi hang i campen i hele dag – men selvsagt med god stemning :) Grillings og hygge med gamle og nye kjente – topp kveld! Natt til lørdag blåste det skikkelig, opp til 18 m/s, det kjentes i teltduken! Vi våknet dog til bedre vær, til og med sol! Koselig fellesfrokost i campen før vi tok skia fatt og dro avgårde opp Dyrhaugsryggen. Vi gikk ikke helt til topps men fikk en fin tur men fin snø og nedkjøring. Senere på ettermiddagen ble det action igjen med luftambulanse og det hele – det hadde gått skred på Steindalsnosi og 10 personer var tatt. Heldigvis ble kun 2 skadet, og ikke alvorlig, men likevel er det skummelt og man får en liten oppvekker – viktig å ha respekt for fjell, vær og forhold! Helgen på HighCamp ble avsluttet med tradisjonelt dunjakkedisco og campfrokost bestående av stekt egg og bacon på søndagen, før det ble hjemreise via Sognefjellet – som nå var eneste åpne vei. Gleder meg allerede til neste år!

0155d94f07edf57a8914dc4b3e5c34dbe41e57451a 0142463ec036381af6b6987a023c4621da95574c76

0134c1d7b41de9cd44f9773961661dab1532303951 0112cca4d076063c9d728d4b9aaaf6d880cb8ce8fd

017bed3ffeda741f66c6808f303b80933e3a5a151f 01695f645e0451a46ec454080b13f51343ecb3827b

Nå er det bare å glede seg til sommer og sol og til årets høydepunkt, og årets siste toppturhelg: Toppturfestivalen Svalbard!

Topp(tur) stemning!
Maria / Team Jentesport

017302921c3c7e138d4f076ae1c65e5df36a342336

Oslovinter

Oslo er byen i midt hjerte. Liten og kompakt men med et fantastisk mangfold å by på. Ikke minst marka! Dessverre er jeg til tider litt for dårlig til å bruke marka, men første helgen i mars – en skikkelig herlig vinterhelg i hovedstaden vår – fikk jeg endelig «rævva i gir» og kom meg ut, sammen med min venninne Kari Anne.

Vi startet lørdagen med å dra til Oslo Vinterpark. Kari Anne hadde kjøpt nytt randonneutetyr og ville teste dette. Så vi tok på feller ved Voksenkollen stasjon og gikk opp til Tryvannstårnet, for å så stå ned til Tryvannsstua. Her var det på med feller igjen og turen gikk tilbake opp til toppen. Etter en liten nistepause på toppen bar det av hjemad igjen for å bytte sekk og ski…

image image

Lørdag ettermiddag tok vi bussen ut til Sørkedalen. Skumringen kom raskt og det takk å bli mørkt før vi faktisk kom oss avgårde. På denne turen skulle det også testes utstyr: Nytt helårstelt og nye soveposer! Siden det var mye å bære på (22kg…) ble det fjellski for å få litt mer stabilitet. Det var en god stund siden både jeg og Kari Anne hadde gått in i marka fra Sørkedalen og hadde nok glemt litt at det er MANGE oppoverbakker… Faktisk hele 5 km oppover før det begynte å flate ut! Jeg var veldig glad at jeg hadde kortfeller på…

image

Det tok sin tid, men ved 22-tiden var vi fremme ved Fyllingen og funnet en fin teltplass rett ved vannet. Kari Anne fikset til teltplassen litt før vi satte opp teltet, og det måtte jeg jo filme… :) Det var litt kranglete å sette opp teltet for første gang, og det i mørke attpåtil, men vi fikk det opp, fikk varmet vann og spiste gourmetmiddag: Real Turmat viltgryte og rødvin :)

image image

image

Etter en sykt god natt søvn våknet vi neste morgen ved ca 07.30 og ordnet med frokost, pakket sammen alt og begynte å gå straks før 10. Vi gikk via Kikut og over vannet, hvor vi byttet på å bære teltet. Det ble en lang og god pause på Ullevålseter med en meget vel fortjent kanelsnurr og brus – magisk!

image image

Siste biten til Sognsvann gikk greit, men vi kjente begge  to at vi var ganske tomme for energi. Men glade og stolte! Det hadde vært en flott og herlig opplevelse å overnatte i marka om vinteren! Dette kan anbefales på det sterkeste.

image image

Vinterhilsen fra Maria / Team Jentesport

image

Norgescup i Sogndal

I går var det norgescup i tau i Sogndal. Det var en fin konkurranse med fine ruter og bra publikum.  Første kvalik var en lang overhengende rute som først og fremst gikk på pump, så for min del likte jeg den veldig godt, siden jeg selv er glad i pump ruter. Så på den ruten var jeg fornøyd med min egen klatring.  Andre kvalik var en mindre overhengende vegg, som nesten var vertikal. Selv syns jeg den var veldig teknisk, men samtidig en veldig fin rute. Beregnet litt feil med tiden, pluss at jeg var litt usikker på noen flytt, så gikk ut på tid, så da ble det dessverre ingen topp på meg. Men uansett lå jeg an til en 1.plass etter kvaliken.

25057599572_712a3a3edf_z   25175882815_1a1480ab4b_z

Inne i isolatet var det mulighet til å se publikumet som heiet på de som var i veggen, vi hørte også all jublingen, og av det for man alltid litt ekstra sommerfugler i magen. Når vi kom ut for å lese ruten vi skulle ha til finaleruten fikk vi en ganske overhengende vegg som jeg håpet på, itillegg så den veldig fin ut.  Når jeg skulle ut å klatre på finalen var jeg veldig nervøs og  gjorde noen dumme feil, som gjorde at det ble ekstra tung. Klippet ett veldig høyt klipp som jeg ikke burde gjort. Så når jeg hadde klippet der var det tungt å klatre videre. Men man lærer jo av feil! Og det er jo en bra ting, for det skal jeg ikke gjøre noe mer. :D Det var ingen som toppet finale ruten vår, men det var jeg som kom lengst og med det vant:D.

25149510206_f792469683_z

Selv om jeg kom lengst og vant, var jeg allikevel ikke fornøyd med min egen klatring. Derfor sto jeg opp tidlig på søndag og spiste en god frokost før jeg gikk opp i hallen, for å gå ruten. Jeg tok løpe turen fra hotellet til hallen som en liten del av oppvarmingen og tok resten av oppvarmingen på buldreveggen.  Da var jeg klar for å prøve ruten på nytt og klarte å toppe den uten feil.  Denne konkurransen her er utakk konkurransen til VM i tau som er i Kina, så jeg håper jeg blir tatt ut.

Neste konkurranse er i Bergen og det er buldring. Nå er ikke buldring det jeg satser mest på. Men skal allikevel delta, selv om jeg sannsynligvis ikke kommer til å være i noe topp buldre form, fordi jeg er i opptrening til EM i tau.

Vi har skrevet historie!

En dag i oktober 2015 kom 3 jenter – Siv, Aina og Lisa – på ideen om å arrangere en isklatresamling for jenter. Ideen ble raskt en realitet og både Norges Klatreforbund, Varri AS og Jentesport ble med på laget.

Siste helgen i januar var det endelig klart for historiens første isklatresamling for jenter! Stedet var Hemsedal og base var lagt til Moen Camping, med boende i hytter. Uværet Tor gjorde sitt beste for å holde ivrige isklatrejenter borte fra Hemsedal denne helgen, men vi trosset alle vær, vind, snø og mer dertil for å være med på moroa. Vi ville jo alle være med å skrive historie!

Isklatresamling-plakat

Jeg reste med Kristine, Jentesport sin eier og daglig leder, og Lisa, som også hun jobber i Jentesport. Sammen kjørte vi snøstorm i den siste timen, og rakk akkurat frem til info og filmvisning på fredagskvelden.  Vi skjønte dog at vi likevel var ganske heldig, noen var nemlig støkk på fjellet og ventet på kolonnekjøring…

Så kom lørdagen, solen viste seg og Tor hadde blåst vekk… Lisa skulle være med på Nybegynnerkurs mens jeg og Kristine skulle kreke oss opp en isvegg på egen hånd. Vi dro til Golsjuvet, dels fordi vi vært der før og dels fordi kurset skulle være der og vi hadde litt lyst å se hvordan det foregikk – på avstand. Når vi kom var «isklatrejentene» i ferd med å henge opp bannere og flagg fra sponsorene – det ble skikkelig bra!

Isklatrejente i isveggen Nybegynnerkurs i Golsjuvet

Etter mye somling, snakking og frem og tilbake fikk Kristine og jeg endelig hengt opp et topptau og jeg startet med å rappellere ned. Få meter over kanten mister jeg litt kontrollen og detter rett in, med føttene først, i noen laaaange istapper som hang vakkert ned fra kanten. KABOOOMKRÆÆÆSJ sa det når de raste ned til marken… Så hørte jeg en spørrende stemme fra toppen: «Lever du, Maria?» Kristine var visst litt urolig, he he… Men alt gikk bra, unntatt med istappene :)  Så var det Kristines tur å rappellere – og her gikk det unna (klikk for videosnutt)!!

Maria Icebreaker - Anne Kari Skarpodde Broken ice...
Foto: Anne Kari Skarpodde (t.v.), Maria Wirén (t.h.)

Vi fikk så endelig prøve oss på veggen – som viste seg å være en WI5, og dermed kanskje litt i overkant tøff som første rute for dagen og sesongen… Men vi kom oss opp begge to, veldig stolte  og blide :)

På kvelden ble det foredrag om klatring i Kirgisistan, om Fjellfondet og om Patagonia. Herlige og inspirerende innslag fra Urpu, Malou og Lena!

Visdomsord
Fra svenske turistforeningen sin årsbok fra 1889.

Søndagen kom raskt etter en altfor kort natt, og jeg og Kristine hadde meldt oss på Isklatre-workshop. Så det var bare å bite i og prøve å ikke tenke på at den gamle kroppen min egentlig helst bare ville hvile… Viljen om å lære mer om isklatring vant over viljen om å slappe :)

Denne dagen dro vi inn i Grøndalen og hadde en halvtimes gåing oppover i dyp snø før vi endelig kom frem til fossen. En flott foss som var ganske mye enklere gradert enn den vi klatret på dagen før. So far so good :)  Dette ble en kjempebra dag der Urpu viste oss forskjellig klatreteteknikker og isskruing. Vi snakket også mye om is, hvordan den er forskjellig pga vær og fjellformasjoner og hvordan man kan lese isen for å planlegge sin rute og hvor man skal skru. Lærte fantastisk mye!

12698957_10153815092281368_1978474905_o 12670012_10153815092231368_657443840_o

Eneste jeg kjenner nå i etterkant at jeg angrer litt, er at jeg ikke turte å prøve å lede. Men det får da bli neste gang, jeg får heller øve på topptau til jeg føler meg tryggere. Før dagen var helt over, laget vi en liten «dokumentarvideo» på toppen av fossen :)

Samme kveld, hjemme i Oslo, tenkte jeg på at helgen gått så innmari fort! Det var trist at helgen var over, men veldig moro å klatre is igjen, og  ikke minst å lære masse nytt – og treffe kule, likesinnede og tøffe jenter! Med så godt oppmøte håper jeg at interessen er så stor at dette vil bli en årlig samling.

Trenger du utstyr til isklatring?
Jentesport fører de fleste merker og kan skaffe det du trenger dersom det ikke allerede finnes på deres lager!

Is i magen!
Maria – Team Jentesport

12674726_10153815092301368_134603801_o

Mørker vs lys – Nord vs sør

I midten av januar var jeg så heldig å fikk ta turen til Svalbard. Jeg har vært der flere ganger før, men dette ville bli første gang i mørketida! Gledet meg skikkelig!

Mørketida er mørk. Mørketida er sort. Skikkelig sort! Men innmari koselig og hyggelig likevel. Og ikke minst magisk… Sola lå 6 grader under horisonten de få dagene jeg var der så det var ikke noe lys å se.

Ser du lyset?
Ser du lyset?

Men det finnes nok å finne på selv om det er mørkt! På 2 dager opplevde jeg nordlys, lærte masse om isbjørn og Svalbard generelt, hilste på 1 dag gamle husky-valper, kjørte scooter… Jeg elsket Svalbard før denne turen, men elsker det om mulig enda mer nå :)

Klassiker på Svalbard Nye bikkjer

Et par dager senere var jeg tilbake i Oslo; med lysere dager, KULDE (faktisk kaldere enn på Svalbard – snodig!), og ikke minst Nordmarka :) Det er noe jeg elsker med Oslo: Kontrastene; byliv og markaliv i nydelig harmoni.

Nordmarka i Blåswixvær

Den lørdagen fant jeg frem til langrennskia mine, og fikk med meg Kari Anne på en herlig skitur i marka – årets første! Kaldt og friskt, og en fantastisk knarrende lyd når stavene fikk tak i snøen. Ekte Blåswisvær! Turen gikk fra Frognerseteren, via Ullevålseter, til Sognsvann – super start på årets skisesong :)

Per-skitur Pos-skitur

….og så avsluttet vi dagen med en varm og god kaffe, midt i sentrum av byen i mitt hjerte :)

Stay warm – wear wool!

Maria

Scootertur

Snøfattig vinter? – Ikke fortvil!

Jeg elsker vinteren. Men da mest fordi det knastrende hvit snø og mye skigåing og skikjøring. Hva gjør man da det er litt for dårlig med snø? Ikke fortvil – det finnes mye moro man kan gjøre ute likevel!

Som vanlig feirer jeg julen med familien min i Sverige. Her er det like snøfattig som det var i Oslo da jeg dro; hadde håpet inn i det siste at det skulle være hvitt på marken – men slik ble det nå ikke, det ble i stedet en grønn jul.

Dagen før julaften tok søsteren min med meg på skøytetur på en liten innsjø – og for en dag det ble, for en flott opplevelse! Nydelig vær, strålende sol og temperatur rundt null grader. Perfekt! Isen var fantastisk flott, selv om det var litt dobbeltis (sjekk videoen, skru opp lyden!) på noen steder og altså litt skummelt (i hvert fall for meg som har vannskrekk…), var det en herlig følelse å skøyte rundt på isen.

image

image

På første juledag var været også nydelig og jeg tok på meg mine superkule løpetights, snøret på meg løpeskoa og kom meg ut for å nyte været i min gamle hjembygd. Fant frem til gamle skispor, stier og veier og fikk en herlig løpetur i grønne og skjønne omgivelser.

image imageI

Hvit vinter er selvfølgelig det beste – men når snøen lar vente på seg må man bare gjøre det beste ut av det. Og jeg kan love at både skøyting og løping er skikkelig digg – anbefales på det sterkeste!

God romjul og Godt Nyttår!

Grønn hilsen Maria / Team Jentesport

image

Norgescup i Bodø

21.november var det norgescup i buldring i Bodø. Dette var min første konkurranse i eldre junior jenter i buldring.  I denne klassen er det veldig mange sterke buldrere som i hovedsak satser på buldring. Jeg som er en tau klatrer bruker buldring for å trene meg opp til å gå hardere tau ruter. Kvalik buldere inneholdt mange forskjellige flytt som gjorde det interessant. Det var ingen i eldre junior jenter som toppet alle bulderne i kvaliken. Men vi som lå på topp tre hadde 10 topper av 12. Etter kvaliken lå jeg på delt 3. plass med Bergljot. Nå var målet mitt å holde denne 3.plassen. I buldring kan alt skje og det kan både vippe opp og ned. Det kommer an på hva slags stil det er på bulderne og hvordan du har lest det.

22882227429_21eb757f5b_k  22882103429_9ce40e8c50_k

Oslo klatreklubb som jeg tilhører har vi et veldig fint miljø med mange sterke utøvere. Alle eldre junior jenter fra Oslo klatreklubb kom videre i finalen pluss en fra Trondheim.  Alle i finalen toppet bulder nr 1 og bulder nr 4 på flash. Det var kun bulder nr 2 og 3 som var harde, og det var de som avgjorde. Det var kun bulder nr 2 jeg ikke skjønte og datt av på siste flytt. Til slutt endte jeg på en 3.plass og det er egentlig helt ok. :)

Tre strake nordiske mestertitler

I helgen var det nordisk mesterskap i tau for junior og senior i Gøteborg. Jeg har akkurat kommet hjem og nå har jeg en god følelse etter å ha tatt tre nordiske mestertitler på rad.   Dette er det tredje mulige året jeg kunne delta i nordisk mesterskap i tau.  De to første årene var jeg i Youth B og ble nordisk mester begge gangene der.  I år har jeg flyttet opp i en eldre klasse  som gjorde at det ble litt mer spennende.

unnamed
Her er jeg i min favoritt hoodie fra Houdini og Jentesport

Jeg har tidligere vært med på svensk mesterskap på samme sted som nordisk mesterskap ble arrangement på nå.  Den gangen var det skrudd alt for lett og da var det flere som toppet finaleruta, så da gikk det på tid.

Nå i nordisk toppet nesten alle jentene første kvalik og i andre kvalik toppet jeg og en dansk jente.  Når det ble likt mellom meg og dansken etter kvalik,  var jeg redd for at finaleruten også skulle være for lett.  Det er veldig kjedelig hvis resultatene må skilles på tid fordi det er skrudd for lett og ingen ønsker det. Tid er kun en siste utvei for å skille.  Heldigvis var finaleruten skrudd hardt nok, men for min del kunne den ha blitt skrudd en del hardere :) Ellers har det vært et bra arrangement og programmet ble stort sett fulgt.

Turning the expedition into relief work, Part 2

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work, Part 2

IMG_6078

I have been involved in projects in Helambu, Gorkha and Sindhulphalchok with Hillary Relief Collective, Karmaflights and my own private initiative.
The shelter project for Kutumsang (and surrounding areas) which is one of my own projects, is still ongoing. Supplies have been purchased with the money you my friends have been so generous to donate.
I am humbled and impressed with the generosity of those who have supported our efforts.
Thank you! Tusen takk! Danke! Grazie! Gracias!

IMG_6027 P1020585

Her are some of the stories and how it all started.

After helping my team’s sherpas and porters cleaning up in Base Camp, I started my walk down the Khumbu Valley to Lukla. On my way I saw minor destructions. Luckily there were not many buildings totally destroyed. Some just needed a lot of repair. I stopped in Pengboche and visited our beloved sherpa Kami and his family. Luckily his house had only minor damage at second floor. I also visited a family who my dear climbing friends Andrea and Karl are supporting their son with education and work. I decided to support his sister: so now I am proudly paying for her next 5 years of school.

P1010900 P1010997

After a couple of days in Namche Bazar Andrea, Karl and I literally ran down to Lukla to catch a plain to Kathmandu. We heard a lot about how it might be in Kathmandu, but to my surprise it was not so different from before. I only saw some buildings totally collapsed. But many stores were closed and the city was very quiet. And people had moved out, living under tarps in their gardens or at all open spaces in town.

IMG_5756 IMG_5759

The people in the streets had changed from climbers, trekkers and other tourists to aid workers. We gathered at some hostels and some coffee shops and discussed how to help in the most efficient way.

I very quickly understood that I had to go out in the field. I volunteered for Hillary Relief Collective and Karmaflights and went out to the Helambu province where we established our FOB (forward operation base) in Timbu.
The first days were focused on delivering out needed food and materials such as rice, oil, blankets and tarps.

P1020290 P1020339

P1020088 P1020084

Then we went on 3 days patrols to spread the word where everyone could come to collect what they urgently needed. And people were coming form a far. Some walked for days, and carried sacks of rice with them home, – with a big smile and a warm «thank you»

P1020307 IMG_5925

P1020354 P1020274

At one of the 3 days patrols I went on, I came to Kutumsang. What I saw there, and on my way up to Kutumsang, was massive destructions. All buildings were totally collapsed. Brave families had tried to save as much as they could and had started sorting out the rubble. They are amazing in their ability to continue their lives and look forward!

IMG_5832 IMG_5793

The 7th of May I celebrated my birthday under a tarp with a kitten on my lap and a warm cup of nepali tea in my hand, surrounded by wonderful people. I will never forget this birthday.

IMG_5933 P1020187

The 12th of May was another strange day:
We had just closed our distribution-room to take a lunch break and were heading back to our little tent camp. We had only walked 20 meters when the ground started shaking. And this was not tremors or aftershocks. A new earthquake had hit Nepal hard.
I had to grab some kids trying to run into their houses to seek for their parents. I hold them tight while they were screaming. We were surrounded by collapsing buildings. Around us and high up in the hillside we could just watch the dust clouds rising from collapsing houses and huge landslides.

We gathered in our tent camp and set our strategy; we couldn’t get hold of a group of our own volunteer who had left for Kathmandu only 30 minutes before the earthquake, so we sent out a patrol to check the road. Later we got news they had safely arrived Kathmandu.
Then our little Aid Post got busy: a 67 year old man was carried down to us. He had broken off humerus (upper arm bone) and torn off his brachial artery. We had to act fast. I was working together with a nepali doctor and a nurse from US. We managed to control his bleeding until we finally got him helicoptered out after 2 hours. Later we got news that he had survived and were in good conditions at the hospital.

P1020330

We continued our work out in Timbu, and delivered out both food, hygiene articles, mattresses and clothes, but now it shifted to also deliver out materials to rebuild, such as hammer, nails and corrugated steel.
IMG_5946 IMG_6026

Then I headed back to Kathmndu, but only for a couple of days to get a proper shower and do some laundry. Then I headed out on my next project: out to the epicentre in Gorkha. And what awaited me there can not be described in words. Everything was rubble, nothing was left standing….not a single thing, not even a stable or an outhouse.
We were welcomed with open arms, big smiles and several cups of tea. I stayed for some days making sure supply arrived and starting building temporary shelters together with the villagers before heading out for the next village, and the next village, and then the next school and the next health post….
This were really busy times, trying to get the maximum out of my time and the materials we managed to provide.

IMG_5983 P1020539

IMG_6010 IMG_6054

IMG_6058 P1020757

At one of the villages I managed to get a bad stomach infection and had to get back to Kathmandu for a couple of days rest (and easy access to toilet). Then I headed out again for more rebuilding projects. This time back to Helambu and Kutumsang. Here I started my own projects with invaluable help from Laki. He and his family who lives in Kutumsang has become my family over here. The only thing missing is my nepali language skills…..working on it :)

P1020838 P1020880

P1020996 P1030099

In Helambu we started building temporary shelters for the health post in cooperation with my dear friend Lizzy. Then we continued with facilitating building temporary shelters for 5 different schools, one more health post and 5 villages. I got fantastic help from Sudip, Kashmir and Mewack; 3 engineer students from Kathmandu. And how did we manage; well we got the materials and tools out there, the villagers came walking, some 3 to 4 hours walk, to learn how to build and to carry home the materials. Laki has been following up on these projects all the time, running from village to village providing me with reports and photos. And the results are so rewarding to see. If it wasn’t for this effort, approximately 800 children would have been without any school, 7000 villagers would have been without any health post and 250 villagers would have been without proper shelter.

P1030151 P1030162

P1030231 P1030234

IMG_7035 IMG_7165

My last project before leaving Nepal after more then 3 months work, was with Remote Access Operation (RAO) for World Food Program (WFP). They needed mountaineers to help getting supplies into remote areas that were cut off by landslides due to the earthquake.
I worked together with the local mule drivers to open the Larke Pass at 5100m to get rice and oil over the pass and into the remote areas in upper Gorkha. These villages have normally supply carried in by 1000 mules – daily! Now they were totally cut off. We had to work on the pass for 3 weeks before it was possible to start the mule trains going over the Larke Pass supplying 20000 households with 65 tons of rice.

P1030481 IMG_6221

At the last little village I visited at the other side of Larke Pass, I found Pemba; a low-cast man who was paralysed and just waiting to die. He was a father of 7 and his wife was pregnant with their 8th child. I could see right away that this man needed to be evacuated and with the great help from Isabella Messanger and her organisation KarmaFlights, we managed to helicopter him out the same afternoon. And I am so happy to tell you that his wife gave born to a perfect little baby girl 5 days after Pemba got evacuated. And now 2 months later, Pemba is ready to go home to his family and see his daughter for the first time.

IMG_0555 IMG_6907

IMG_7334 IMG_7361

As of mid August 2015, over 390 aftershocks have occurred.

I returned back to Norway but not for long. And now I am back in Nepal to continue the work with all this different projects that we started before the monsoon.

My last expedition to Khan Tengri was dedicated to support our earthquake affected brothers and sisters in Nepal.
Stay tuned here to see my updates from my work in Nepal and from my Khan Tengri Expedition.

P1010746

Take care of your self – and others!
Vibs / Team Jentesport

Hinderløp – ingen hindring!

Hinderløpene har kommet til Norge for å bli! Og det er vel ikke så rart, når flere av dem kaller seg noe med «viking» :) Oslo med omegn er jo også som skapt for slike hinderløp.

Har du prøvd noen av dem? Terskelen for å være med er faktisk ganske lav – selv om hindrene mange ganger er vanskelige, høye og ser umulige ut. Men det er en fantastisk team spirit blant deltakerne, og alle hjelper hverandre. Dette er supermorsomt – og jeg er totalt hekta! Et stort TAKK til mine herlige venninner Kristine og Ellen som fått meg med på dette!

Tough Viking
Dette var mitt første hinderløp. Det ble arrangert på Tryvann i Oslo i slutten av mai. Ellen hadde blitt syk, så jeg kjøpte billetten hennes noen dager før løpet. Vibeke var også med, det var også hennes første hinderløp. Kristine var veteranen og Jonas var Batman. Regn og vind gjorde at motivasjonen var lav på morgenen, men vi peppet hverandre og gjennomførte med «stil» – taklet både amerikanske fotballspillere, ild, gjørme og elektrisitet… For en dag, og for en mestringsfølelse! Dette ga mersmak :)

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Viking Race
Mitt andre løp lot vente på seg, helt til august. Viking Race ble arrangert på Grefsenkollen over to dager – på lørdagen var det en 5 km lang løype og på søndagen en 10 km lang løype. Denne gang fikk vi med oss Jentesport-Kristine også! Dagen var en eneste stor sol; det var utrolig varmt… Dessverre føltes det som det var litt få hinder, og veldig mye løping frem og tilbake, opp og ned i blåbærlyng opp til halve låra. Varme og blåbær til tross – vi gjennomførte atter en gang med «stil». Fantastisk artig dag! Og en hyllest til Kristine, Ellen og Jonas som løp begge dagene!

Tough Viking 2015 Tough Viking 2015
Tough Viking 2015 Tough Viking 2015

Toughest
Det største og det tøffeste – eller? Vel, mer enn 3.400 påmeldte sier vel noe… Første helgen i september var det duket for sesongens siste løp, i hvert fall for min del. Kristine, Ellen, Jonas – denne gang som Spiderman – og Jentesport-Kristine og jeg var klare som egg, selv om dagen startet grå og med regn, og egentlig ganske kald… Løypen i området rundt Holmenkollen var 8 km lang og hadde mer enn 40 hinder – her var det gjørme, krabbing, klatring, armgang, svømming… og det siste hinderet som nok alle fryktet, mer eller mindre: unnarennet til hopptårnet. Det var duket for melkesyre! Og melkesyre ble det, men fy fader så stolt og glad man var når man nådde toppen, og hadde gjennomført!

Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015 Toughest 2015

Så hva skjer i 2016? Ja, det blir nok til å bli med på flere hinderløp – dette er utrolig morsomt, man er ute i frisk luft, man er sosial og man bruker hele kroppen. Visst, man får noen blåmerker, men man er så full av adrenalin under selve løpet at man ikke kjenner dette før langt etterpå :)

#BeatYourObstacle

Maria / Team Jentesport

Tough Viking 2015

Jentesport Bloggen

%d bloggere liker dette: