Turning the expedition into relief work, Part 1

Jentesport i Camp 2 på Mt Everest

Turning the Everest – Lhotse Expedition into Earthquake relief work

What was supposed to be an expedition in white, cold, clean snow on Mt Everest and Lhotse, turned in to be a journey in rubble, aid trucks, aid work, shelter-building, mules, rice, metal sheets, pipes, bandages and wonderful people!

Last time you heard from me I was moving from Base Camp to Camp 2
It started out as a cold night turning into a wonderful day climbing through Khumbu Icefall up to Camp !

P1010366 P1010354

P1010386 P1010487

P1010497 P1010523

We had two nights in Camp 1 before we at the 25th of April woke up to cloudy weather and started to move up to Camp 2.

P1010593 P1010599

I was at the glacier between Camp 1 and Camp 2 when we heard huge avalanches coming down both from the Everest side and from the Nuptse wall. The ground was shaking as if I was standing in a little boat in rough sea. We were four of us gathering and holding together until the shaking and avalanches had past. Little did we know about the earthquake causing a regional disaster…..

We moved as quick as possible up to Camp 2 and there we got the news about the earthquake. We got news over our radios about the devastation in Base Camp. Our sherpa friends tried to contact their families without any luck as all telephone lines were out. We gathered around a little radio tuning in some FM stations and got bad news.

P1010610 P1010639

We waited it out up in Camp 2 and started rationing food, batteries etc.  After two nights in Camp 2 we moved down to Camp 1 and got evacuated by helicopter down to Base Camp.

P1010621 P1010696

What waited us in Base Camp was beyond words. Huge areas swept away….
Bits and pieces spread all over, people wounded and equipment destroyed or gone. But I met my friends…. alive and most of them without injuries. I was so happy!
But very sad about losing so many good people in this huge disaster.

P1010766 IMG_5655

I stayed in Base Camp to help cleaning up. my tent was gone: I found it crashed into a big rock 200 meter away from where it originally was placed.
So I moved into my friend Ryan Water/ Mountain Professionals dining tent. I stayed in Base Camp and we all discussed about possibilities to continue climbing, but we found out very quickly that this is a huge disaster; we can not continue up here.
And I found out; I can be of good help other places in this country and try to give back a little to this wonderful people of Nepal.

IMG_5612 P1010746

So I left Base Camp and a dream
But I started on a new journey, another dream, so fulfilling and so rewarding; helping the people in need.

Nye fjellvettregler!

Endelig var det på tide med fjellferie – denne uken hadde jeg gledet meg lenge til, sammen med min gode venninner Kristine og Ellen. Dette ville bli stas!

Fredagen kom og vi hentet bilen til Kristines foreldre, som vi lånt mange ganger før. Denne gang laget dog bilen en litt rar lyd, men vi kjørte likevel avgårde – fast bestemt på flere dager til fjells! Straks utenfor Fagernes bestemte seg bilen for å stoppe, rett ved en bussholdeplass (flaks…). Vi prøvde å starte den om igjen, uten hell. Den var stendød. Etter en del telefonsamtaler – og noe venting – kom Falck og hentet oss og berget bilen. Bilen ble satt igjen ved et verksted på Fagernes og vi fikk helt utrolig nok leid oss en bil! Så reisen fortsatte mot Fondsbu, dog med litt mindre penger i lommeboka.

Bilen stoppa Falck kom raskt... Vakre Uranostind

Lørdag morgen våknet vi til strålende vær og havariet fra gårsdagen var glemt. Vi spiste frokost (jeg prøvde for øvrig en ny frokostblanding med sjokoladesmak fra Real – veldig god!), pakket sammen og begynte vår tur. Planen var en 5-dager lang hytte-til-hytte-tur, men denne gang fikk telt bli igjen. Første dag skulle vi gå til Ingjerbu, en 8 tim lang vandring ifølge kartet. Det vi dog ikke regnet med var at det var så mye snø i fjellet fremdeles… UTROLIG mye snø!! Det ble tungt og mye mer energikrevende å gå i til tider helt pillråtten snø. Når vi etter drøyt 5 timer kom til en åpen å, som dessuten var mye større enn hva den normalt ville vært, og vi ikke en gang kommet halvveis til Ingjerbu, måtte vi ta den tunge beslutningen om å snu. Ferden gikk altså tilbake til Fondsbu, og tankene gikk i hundre – hva skulle vi nå finne på?? Skulle hatt fjellski med… Tilbake på Fondsbu satte vi opp telt og spiste mens vi drakk litt vin og hadde quiz. Det ble, til tross for at vi måtte snu, en fin dag til fjells i flott vær – og den ble avsluttet på den beste måten!

Frokost ute 1 Frokost ute 2 Vakker fjellvy Veiviser Vannpause

Morgenen etter våknet vi til regn og tåke som omtrent lå nede ved teltet. Null sikt. What to do? Vi diskuterte under frokost inne i teltet og etter at ha sjekket værmeldinga – som viste regn, regn og atter regn – valgte vi å reise tilbake til Oslo. En noe amputert fjelltur med andre ord, men likevel minneverdig :) Vi kjørte leiebilen helt til Oslo siden «vår» bil fremdeles var på verksted på Fagernes. Kvelden ble så avsluttet i hovedstaden med pizza på favorittstedet, litt for å drukne våre fjellsorger!

Pizza Sørenga Sjøbad Oslo Bymuseum

Hilsen fra SnøheimEtter et par dagers byferie bestemte vi oss for å prøve å komme oss til fjells igjen. Denne gang sto Dovre og Snøhetta på tur. Selv om både jeg og Kristine vært der før er det et flott fjell å gå, og lett å ta seg til – og Ellen hadde ikke vært der så hun var helt klart med! Vi startet turen med griseflaks: Vi fikk lov å kjøre leiebilen helt gratis tilbake til Fagernes! Vel der hentet vi «vår» bil fra verkstedet, men fikk beskjed at vi ikke burde kjøre langt med den. De hadde byttet en ‘coil‘ og det var også et hjullager som kunne ryke nårsomhelst. Bilen sang altså litt på siste verset… Vi fikk kjørt bilen tilbake mot Oslo, men parkerte den på Lillehammer – for til fjells skulle vi! Så tok vi toget videre til Hjerkinn og bussen inn til Snøheim. Torsdagen hadde meldt finvær så vi krysset fingrene for at dette ville stemme med virkeligheten!

Torsdag morgen våknet vi til vind. Mye vind. Og gråvær, nesten ingen sikt. Vi prøvde være positive og satset på at været ville bli bedre, og begynte å gå. Så begynte det å regne, og dette gikk så over til hagl. I tillegg til at vinden økte i styrke gjorde det at det føltes som småspik i ansiktet. Ikke særlig hyggelig… Humøret mitt blir dårligere, dette var jo ikke kos! Vi fortsatte dog et stykke opp fjellet og nedbøren overgikk til snø. Skikkelig våt snø som klabbet seg under fjellstøvlene og gjorde det vanskeligere og ikke minst glattere å gå. Når så svabergene kom og vi sklei og hadde et par små og nestenulykker, følte vi at det ikke var forsvarlig å fortsette. Null sikt, glatte steiner og snø og ikke minst sterk vind. Vi snudde.

Snø i juli Prøver holde humøret på topp

Tilbake på Snøheim, litt oppgitte, oppdaget vi så at toget tilbake til Lillehammer var fullbooket. Neste tog, som var dagens siste, var også fullbooket. Dette hadde vi jo ikke helt regnet med… Vi sjekket andre muligheter; tog nordover mot Oppdal med buss derifra til Lillehammer, men ingenting funket. Ellen gikk så for å snakke med bestyreren på hytta for å se om det fantes andre muligheter. Her snudde flaksen: En annen gjest, Erik – vår reddende engel – overhørte Ellen og tilbød seg å kjøre oss til Lillehammer, han skulle likevel den samme veien og det var bare hyggelig med selskap! WOW – tenk at det finnes så hyggelige og snille mennesker!? Vi fikk altså tatt bussen ut til Hjerkinn som planlagt, og så pakket vi oss alle inn i bilen til Erik og kjørte avgårde til Lillehammer.

Null utsikt Moskus Bilen stoppa 2

På Lillehammer ventet den lille røde bilen på oss, så etter at ha sagt takk og ha det til Erik kjørte vi ut fra parkeringen. Og da skjedde det: BILEN STOPPET… IGJEN!! Kan man ha mer uflaks med den samme bilen?? Bilen rullet ned for bakken og vi fikk så hvitt «kjørt» den inn på en bensinstasjon før vi alle tre nesten fikk nervesammenbrudd, akkurat slik som bilen tydeligvis fått. Så var det bare å ringe igjen da… NAF kom relativt raskt denne gangen. De åpnet panseret og begynte å le. Vi skjønte ikke bæret – hva kunne være så moro? Så viste det seg at  tennspolen som blitt byttet på Fagernes ikke var tilkoblet skikkelig… Takk for det, lissom! De snille NAF- gutta fikset dette, og brukte litt ekstra gaffatape for å sikre seg at tilkoblingen ville holde helt til Oslo. Det gjorde den også, så vi kom oss  helt hjem også denne gang!

Så… For å oppsummere har vi nå kommet frem til at Fjellvettreglene må utvides:
8b – Snu. Alltid.
10 – Glem det. Bare glem det!

Og til slutt – en kort videosnutt fra turen opp mot Snøhetta!

Håper på flere fjellturer – dette ga jo mersmak :)

Maria / Fjellgjeitinne

Fjell og sol og smil