Aconcagua, Januar 2015: Del 2 Base Camp – Summit

IMG_8312

Aconcagua, Januar 2015:
Del 2, Base Camp – Summit og sikkert ned igjen
Livet i Base Camp (BC) er hærlig; Og skikkelig ferie for oss som er guider; ingen matlaging, snøsmelting osv. Og her er mange kjente å dra på besøk til, dem man bare treffer oppe i fjellene – det er trivelige gjennsyn! Alltid god stemning i Base Camp. Vi har en hviledag her før vi starter å «flytte» oppover i fjellet. Først starter vi med en bæredag dvs at vi bærer opp slik som alt kjøkkenutstyr, mat og «summit»-klær til neste camp. Vi forsøker å få opp så mye som mulig for på flyttedagen blir det alltid tunge sekker uansett for da inkluderes sovepose, liggeunderlag og telt.

IMG_8092 IMG_8106 IMG_8120 IMG_8163

Neste dag flytter vi fra BC Plaza Argentina opp til nedre Camp1 (C1). Det er en enkel dag hvor vi bare øker høyden fra 4200m til ca 4800m. Her etablerer vi camp sammen med to andre team og har et sosialt utekjøkken sammen med dem siden været er så fantastisk. Foreløpig ser værprognosene flotte ut med lite vind så vi følger skjema og har påfølgende dag  bæredag for deretter å flytte opp til Camp 2 Guanacos på ca 5400m. Her bor vi sammen med ca 6 andre team. Dette er en flott camp med fantastisk utsikt og en bekk som renner gjennom camp og sørger for lett tilgang til vann (når den ikke er frosset til).

IMG_8205 IMG_8195 IMG_8173 IMG_8171
Vi får inn værvarsel som gir oss sterk vind i høyden så vi legger inn en ekstra hviledag før vi flytter opp til Camp 3 Colera på ca 6000m. Her er det folksomt; dette er high camp for begge ruter: både Vacas og Horocones (normalruten). Nå forbreder vi oss til toppstøtet i morgen. Vi pakker ferdig sekkene, får i oss mat og tar tidlig kvelden for morgenen etter er det revelje allerede klokken 04 og vi starter å gå mot toppen kl 0530.

IMG_8247  IMG_8255 IMG_8260  IMG_8259
Vi har strålende vær og nesten ingen vind. Det er fantastisk og vi er mange team som går sammen og nyter turen: først som lysende perler (hodelyktene) på en snor oppover fjellsiden, deretter i det fantastiske orange lyset fra de første solstrålene, siluetten av Aconcagua speilet i atmosfæren og de lange skyggene våre. Vi tar en god pause i «the cave» før vi klatrer opp Canaleta hvor vi må vokte oss for mange steinras.

IMG_8287 IMG_8271 IMG_8270 IMG_8265
Vell oppe kan vi nyte en fantastisk utsikt i nesten ingen vind. Vi nyter dette til max tid kl 1630. Da bærer det ned til Camp 3; varm suppe, te og en god natts søvn. IMG_8222 IMG_8221

Dagen etter pakker vi opp alt utstyr på sekkene: nå skal fjellet «ryddes». Vi skal ha med alt ned fra Camp 3 Colera på ca 6000m til Base Camp Plaza de Mulas på 4300m Det er en lang dagsmarsj ned men med en uslåelig utsikt som en bare må gå og la sige inn. Vell nede i Base Camp på Horoconas-siden av fjellet, er vi 3 team som har fulgt hverandre hele veien, – vi samler oss nå til feiring med vin og seiersmiddag: alle nådde toppen! Vi feirer under en fantastisk stjernehimmel før vi «crasher» på rekke og rad i spise-teltet. Dagen etter er siste dagen hvor vi vandrer ut Horoconas-dalen fra BC Plaza de Mulas. Vi tilbringer en natt i Penitentes før vi drar til Mendoza og møter sivilisasjonen igjen.

Atter en fantastisk tur til Aconcagua er over, men jeg håper å komme tilbake snart!!

Og kanskje du er med da?

IMG_8347 IMG_8353

Aconcagua, Januar 2015: Del 1 Mendoza – Base Camp

Summit Acon2015

Aconcagua, Januar 2015:
Del 1, Mendoza – Base Camp

Ja, da er jeg tilbake etter en fantastisk måned i fjellene i Argentina. Første gang jeg var her var i 2011, og det var deilig å være tilbake igjen. Denne gangen guidet jeg en gruppe opp til toppen av Aconcagua som er det høyeste fjellet utenfor Himalaya. Det er også det høyeste fjellet i Sør-Amerika og således et av «The 7 summits».

Jeg vet at det er mange av dere som har et ønske om å bestige Aconcagua og jeg vil derfor gi dere min historie med bilder her. Les og kos dere :) og bli med så raskt du finner muligheten til det!

Vi møttes alle sammen i Mendoza som er en «liten» by på ca 1,7 millioner. Her hadde Garrett og jeg forberedt for turen med innkjøp og pakking i et par dager før alle var samlet. Men det er jo ikke by-liv, vin-smaking og basseng-kant vi er kommet hit for…
Vi tar buss til Penitentes som er det siste tettstedet før vi starter vandringen innover Vacas-dalen. Ja denne gangen skal vi gå inn Vacas-dalen og ut Horcones-dalen (Horocones-dalen regnes som «normal-ruten»).
I Penitentes får vi en deilig middag, god seng og siste dusjen på lenge før vi drar i vei inn mot fjellet.

IMG_4500 IMG_4508 IMG_7935 IMG_7939

Dag 1: Punta de Vacas 2400m – Pampa de Lena 2800m
Vi våkner til strålende solskinn og nesten ingen vind. Vi registrer oss inn i nasjonalparken og starter vår vandring langs elven innover Vacas-dalen. Dagen i dag er en meget rolig og god start. Når vi kommer til leiern våres Pampa de Lena setter vi opp telt og starter på middagsmaten. I dag lager vi bare en salat for muldyr-førerne, våres kjære cowboys, griller oksekjøtt til oss alle. Det er det beste kjøttet jeg har spist. Det er god stemining rundt leirbålet. Og den blir ikke dårligere når jeg serverer stekte bananer :)

IMG_7950 IMG_7956 IMG_7960 IMG_7968

Dag 2: Pampa de Lena 2800m – Casa de Piedro 3200m
Nok en fantastisk dag med strålende sol og ingen vind. Her er det rom for å bli solbrent!! Den høyeste solfaktoren jeg fant i dag var å kline sandstøv i 50-faktoren min. Dagen i dag er også en rolig dag langs elven. Og like før vi kommer til camp kan vi se Aconcagua for første gang på turen. Det er alltid et høydepunkt!!!
Våre cowboys griller kylling til oss i kveld før vi koker vann og finner teltet under en billion stjerner.

IMG_7985 IMG_7996 IMG_8003 IMG_8018

Dag 3: Casa de Piedro 3200m – Plaza Argentina 4200m
Vi startet dagen med en liten ridetur!! Vi fikk skyss over den isklade elven, og det var vi glade for. Vi startet i dag endelig med å få litt mere høyde. Det er flott å gå hele dagen opp Relinchos-dalen med vakre Aconcagua fremfor oss. Vi har lunsj midtveis og nyter synet av ville guanacos (lama-familien) i fjellsidene før vi vandrer videre mot Base Camp Plaza Argentina.
Det er som å komme til en by; her er det utrolig mange team, noen på vei opp og andre på vei ned. Nå er vi her, og i morgen skal vi ha hviledag :)

IMG_8040 IMG_8053 IMG_8070 IMG_8074

Veien til Vasaloppet – mitt delmål er nådd!

Lørdag 7 februar, akkurat 4 uker og 1 dag før Dagen Med stor D, ble Holmenkollmarsjen arrangert. Jeg hadde meldt meg på dette renn som trening til Vasaloppet og innså for et par uker siden at dette ville bli et meget tøft renn!

En miks av lite søvn uken før og nervøsitet gjorde at jeg var demotivert og følte ikke at jeg var klar for dette i det hele tatt. Tenkte til og med på å trekke meg kvelden før… Men jeg klarte å snu det, og kom meg ut av senga straks etter kl 6 lørdag morgen. Like før 8 tok jeg bussen fra Jernbanetorget ut til Sørkedalen, der det faktisk var god stemning i startområdet. Smurte skia med to lag lilla smøring og satset på at det ville funke. Det var kaldt i luften ved start, men meldt mye var,ene underveis – men snøen ville holde seg på et par minusgrader.

image image

Så var det start for pulje 17, min pulje. Kl var 09.35 og startskuddet gikk. De første 15 km visste jeg bare ville gå oppover og det var tungt. Men jeg hadde godt fsete og god glid der det var flatt så fikk en ganske god følelse. Det var mange drikke- og matstasjoner underveis, så man trengte ikke gå tørst eller sulten; det var alltid energipåfyll å få. Og helt plutselig passerte jeg skiltet at det var 25 km igjen – og da var det jo mindre enn halveis igjen! Da visste jeg bestemt at jeg ville fikse dette!

Resten av rennet gikk fint, men selvfølgelig var det tungt. Noen harde oppoverbakker men også fine flate strekninger der det gikk fint å stake. Ca 3-4 km fra mål løfta jeg blikket litt og fikk DEN utsikten over nydelige Oslo! Det ga meg en liten ekstra piff som gjorde at jeg fikset de siste bakkene in på Holmenkollen skistadion og helt inn i måååål :)

Jeg krysset målstreken på 5.39.15 og var mer enn superfornøyd med gjennomføring og sluttresultatet. Og jeg følte og at jeg hadde energi igjen! Dette lover godt til Vasaloppet :)

Følg med på reisen videre – nå er det kun 27 dager igjen!

Maria / Team Jentesport

image image

«Pause» i treningsprogrammet

Sist helg tok jeg en liten «pause» fra treningen til Vasaloppet. Viktig å holde motivasjonen på topp, tenkte jeg, og dro sammen med kjente og ukjente folk til Rjukan – isklatringens mecca! Og ja – det var isklatring som sto på programmet, hele helgen!

Fredag etter jobb kjørte vi avgårde, og var fremme på Old School Hostel senere samme kveld. Her ble noen av oss, deriblant meg selv, losjert i en husvogn – og selv om jeg ikke trodde det da, fikk vi alle sovet ganske greit begge nettene :)

Lørdag morgen. Klokken var 06.30 og vi sto opp. Vi ville jo ikke gå glipp av noe av dagslyset, og også være først på klatrefeltet vi tenkt oss til. Etter frokost, nistesmøring og pakking av utstyr kjørte vi den korte veien til Krokan, som nok er det feltet som er mest kjent og mest brukt i Rjukan – spesielt for de på mitt nivå. Det er ofte her det holdes kurs da veggene har relativt lette grader og grei lengde, samt lett å sette topptau. Dagen ble helt topp og både jeg og Annette klarte stolt å komme oss opp en rute gradert til WI5!

Krokan, Rjukan Axe Love :)

Søndag morgen. Sov helt til 07.00 :) Denne dagen valgte vi å prøve et nytt klatrefelt som ingen av oss prøvd før. Kvelden før hadde vi studert klatreføreren (som heter Heavy Water…) og bestemte oss for Ozzimosis som lå hele 5 min kjøring fra hostellet. Kort, men bratt, anmarsj – og mange, fine ruter! Vi kjente litt i kroppen (underarmer og legger spesielt!) at vi klatret hele dagen før – så det var godt å ikke klatre noen vanskelige ruter denne dagen. Men vi ikke uansett mye ut av dagen, og fikk forbedret teknikken litt – og ta mange bilder!

Ozzimosis IMG_7877 Ozzimosis

Etter nok en flott dag kjørte vi tilbake til hovedstaden – alle fornøyde med mye morsom isklatring! For meg var dette et flott avbrekk fra den «vanlige» treningen til Vasaloppet, selv om det absolutt ikke var en hvilehelg :)

Jentesport selger selvfølgelig utstyret som trengs for isklatring!
Isøkser
Stegjern
Klatreseler
Klatrehjelmer (selvfølgelig finnes jentemodeller, med smart hestehaleåpning!)
Annet klatreutstyr; som karabinere, taubrems etc. Det du ikke finner, kan bestilles!

Vi sees i klatreveggen – og kanskje isveggen?

Maria / Team Jentesport

Peakaboooo :)

Gradering for isklatring (fra Wikipedia):
Graderingen som forklarer vanskeligheten på fossene bedømmes etter tre kriterier; bratthet, iskvalitet og muligheter for å sette sikringer. WI=Water Ice.
WI-2     55-65 grader bratt, klatres ofte uten sikringer
WI-3     65-75 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-4     75-85 grader bratt og gode sikringsmuligheter
WI-5     80-90 grader bratt, tilsvarer norsk grad 6 på klipper
WI-6     90 grader bratt og vedvarende tungt, usikker is og vanskeligere å sette gode sikringer
WI-7     90 grader bratt og vedvarende tungt, tynn og dårlig is, steder uten muligheter til å sette sikringer og hvor fall vil få fatale konsekvenser