Veien til Vasaloppet: Mitt livs lengste langrennstur

Da har jeg slått en personlig rekord: Søndag gikk jeg den lengste langrennsturen jeg gjort hittil i livet mitt!

Skiforeningen satte opp gratisbusser til Sørkedalen fra Frognerseteren, slik at man fikk testet ut traseen til Holmenkollmarsjen. Påmelding til dette arrangement var visstnok torsdagen før, men jeg fikk ikke med meg dette før fredag ettermiddag. Så jeg sendte en epost og spurte om det fremdeles var mulig å melde seg på – håpet nok litt at det ikke var mulig… Men svar fikk jeg, og positivt var der, så da var det bare å møte opp på Frognerseteren på søndag morgen. Klokken 8. Galskap… :)

image image

Man kunne velge mellom å gå den korte (25km) eller den lange (54km) traseen, og man fikk utdelt kart med begge traseene tegnet ut. Jeg valgte «selvfølgelig» den lengre traseen – og gruet meg… Men været var helt fantastisk så dagen ble bra, selv om det til tider føltes veldig tungt. Jeg hadde selskap med en hyggelig dame jeg snakket med på bussen hele veien, og godt var det – det var ikke alltid lett å finne riktig vei i de mange kryssene i marka, til tross for kart.

6,5 timer og 50 km (ok, det ble 47,89… Men jeg runder opp he he) senere var vi på Frognerseteren igjen. Slitne men meget fornøyde! Det ble altså litt kortere enn Hollmenkollmarsjen; men vi startet ikke helt på samme sted og gikk nok en litt annerledes løype samt at vi endte opp på Frognerseteren isteden for Holmenkollen.

image image

Det dårligste denne dagen var at jeg hadde null glid. Veldig godt feste dog ;) Så nå er skia levert til skikkelig racing-prep!

Sees i langrennsporet?

Maria / Team Jentesport

image

 

Veien til Vasaloppet – liten nedtur

Etter at jeg avsluttet forrige uke med en herlig skitur i marka på 2 mil, startet jeg denne uken full av energi og motivasjon!

Motivasjonen gikk dog rett i dass allerede mandag kveld, da jeg prøvde mitt nye intervallprogram, som min nye PT lagt opp for meg. Planen er jo at jeg skal løpe intervaller etter dette programmet en gang i uken. Dessverre merket jeg fort at programmet var altfor hardt og altfor ambisiøst for min kropp og kondisjon. Kjipt. Klarte dog å prestere 113% av makspuls uten å dø ;-) Jeg syntes synd på meg selv resten av kvelden, men på  tirsdagen var jeg på godt humør igjen :) Denne dagen la jeg opp til mobilitetstrening og en høyintesitetsøkt. Jeg var godt sliten etter dette og humøret var på topp!

2015 01 12 Pulsklokke etter intervalltrening Burpees

Etter en fridag på onsdagen traff jeg min PT igjen på torsdagen. Denne dagen skulle vi teste min makspuls for at etterhvert lettere sjekke progresjon mht kondisjonen min. Det var en tøff økt på mølla, og dessverre så var nok ikke batteriet i pulsklokken min helt med på moroa, så testen funket ikke 100%. Men vet vel da sånn ca. Den siste halvtimen ble det styrketrening, men da kun fokus på overkropp da beina hadde fått kjørt seg hardt på mølla :)

Fredag morgen gikk motivasjonen til bunns igjen. Våknet nemlig med bittelitt vondt i halsen! Dette var absolutt ikke noe jeg trengte nå, nå som jeg kommet igang med et godt treningsprogram. Æsj og fy! Så min plan om en lang løpetur ute gikk rett i vasken, sammen med motivasjonen. Æsj og fy igjen! Jeg holdt meg på sofaen på kvelden, drakk mye te med ingefær og proppet meg full av rød solhatt og ekstra c-vitamin!

Lørdagen kom og jeg trosset småtett nese og hals og dro på skitur i marka sammen med min gode venninne Kristine. Vi kjøpte nemlig begge nye fjellski for litt siden, og disse skulle nå testes. Planen var å starte på Movatn og enten gå via Kikut til Frognerseteren eller noe kortere og mer «direkte» til Sognsvann. Dette skulle bli mer som en kosetur så sekken var pakket med nistemat (termos glemte jeg hjemme…flaks at Kristine hadde med ekstra mye varmt vann). Forholdene var dog ikke de beste med veldig harde og til dels meget isete løyper. Vi fikk dog en kort runde i skogen der vi fikk lagd spor selv. Planen endret seg og vi gikk tilbake til Movatn og så videre til Kjelsås – fikk totalt 20km i beina så det logges i treningsplanen :)

image image

På den siste dagen denne uken ble det en fridag for å pleie forkjølelsen, og med en stille bønn at den slipper sitt grep snarest!

49 dager igjen – 85.5 km i beina :)

Maria / Team Jentesport

Makalu Expedition 2014 – looking back

 

IMG_7268

Makalu Expedition 2014: looking back

Sist dere hørte ifra meg var jeg i Kathmandu og pakket og forberedte til våres store ekspedisjon. Mye har skjedd siden det….
Ja akurat nå er jeg i Mendoza i Argentina og forbereder for en tur jeg skal guide opp til Aconcagua.

Men først vil jeg ta dere med på min lærerike og fantastiske reise i høst.
Vi startet med våres fokus og motivasjon mot sør-øst-ryggen (SE Ridge) av Makalu.
Gjennomvåte og en smule oppspiste av blodigler kom vi frem til Makalu Base Camp (BC) etter en uke vandring fra Num og Barun Valley (800m) til BC (4800m). Vi hadde regn og tåke det meste av turen, men desto mere fantastisk lysende mennesker som vi møtte og besøkte på veien.

IMG_6609 IMG_6820 IMG_6865 IMG_6683

Ved ankomst Base Camp skifter fokus totalt. Nå pakker vi vekk t-skjorte og shorts og finner frem klatresele, tau og stegjern. Vi kom raskt igang med våres akklimatiseringsturer, bæredag og hadde en natt i Advanced Base Camp (6000m) på SE Ridge.

IMG_7024 IMG_7027 IMG_7034 IMG_7039
Alt virket veldig bra; kroppen fungerte, vi hadde gode værmeldinger og vi var godt i gang med å flytte oppover i fjellet, helt til det britiske teamet på samme rute som oss ønsket oss bort fra ruten på SE Ridge. Ja, dette var det teamet som vi hadde koordinert med i forkant og som vi hadde underskrevet klatretillatelsen overfor de nepalesiske myndighetene hvor vi stod som deltakere. Dette var det teamet som vi skulle dele på byrdene med og kjempe sammen med mot toppen. Nå opplevde vi regelrett å bli truet ned fra fjellet. Vi ble først forsøkt presset for penger, og etter flere ubehagelige og truende opplevelser fant vi det best å forlate SE Ridge og dårlig karma.
Vi pakket sammen, flyttet ned fra fjellet til Base Camp igjen og gjorde oss klare for å flytte hele ekspedisjonen våres til «normalruten» på nordsiden av fjellet. Det vil med andre ord si at vi flyttet oss rundt halve fjellet. Dette var en lang, veldig lang dagsmarsj gjennom et enormt morene-område med flott utsikt til Baruntse, Everest og Lhotse.

IMG_7141 IMG_3348

I vår nye Base Camp på 5700m møtte vi de eneste «innbyggerne»: 3 slovenske klatrere, som alerede hadde vært der og klatret i en uke. Vi teamet opp med dem og startet våre rotasjoner opp til Crampon Point (6000m), Camp 1 (6500m) og Camp 2 (6800m).
Alt går veldig bra, vi er i god form og har lagt en god klatreplan.

Men så kommer uværet inn: den store snøstormen som dessverre traff svært hardt noe vest for oss og forulykket 42 personer. Våre tanker går til deres etterlatte.

IMG_7173 IMG_7078

Vi ventet 10 dager i base Camp til stormen hadde gitt seg og snøen hadde «satt seg». Nå har vi mistet mye tid og en av slovenerne må forlat oss. Vi begynner å bli for få til å kunne klare å tråkke spor og bære utstyr og sette tau i fjellveggen fra Camp 2 (6800m) til Makalu La (7200m). Vi får nytt håp når et team med 6 Gurkaer kommer til vår Base Camp. Nå er vi nok folk til å jobbe oss opp til Makalu La. Vi gleder oss!

IMG_7203 IMG_3349

Vi blir enige om en tidsplan og at Gurka-teamet skal starte en dag før oss. De starter klatringen, men melder tilbake at snøen er for ustabil og returnerer. Dagen etter starter slovenerne, Garrett og jeg vår klatring og finner at snøen er god og det er fine forhold. Vi fortsetter opp til Camp 1 og melder til Base Camp som kan fortelle at Gurka teamet allerede har pakket sammen og startet sin retur ut av fjellet.

IMG_7111  IMG_7126
Nå er vi bare 4 igjen på fjellet: de to gjenværende slovenerne Irene og Mojica, Garrett og meg. Vi vil så gjerne klare dette! Vi blir to dager til i Camp 1 og Camp 2 og forsøker, men må bite i det sure eplet og innse at dette nå ikke er mulig med bare fire klatrere. Vi returnere til Base Camp.

IMG_7266 IMG_7288

Vi avslutter dagen med en wiskey og Roal Dahl-film på en bitteliten pc-skjerm i et iskaldt telt.

IMG_7188 IMG_7203

Morgenen etter våkner jeg av at Moijca roper på hjelp: Irena har hyperventilert siden 0430. Vi forsøker å få pustefrekvensen hennes ned men etter en noe bedre periode forverres hennes situasjon drastisk og vi kaller på helikopter. Garrett og jeg jobber med Irena mens Mojica pakker. Helikopteret kommer etter 30 minutter og vi får evakuert henne. Vi får senere høre at hun ankom sykehuset i Kathmandu uten pust og puls, men etter HLR klarte de å få henne tilbake til livet og hun er nå i Slovenia med kun svekket syn som en konsekvens. Vi er overlykkelige for at det gikk så bra.

Etter en uventet dramatisk morgen måtte vi skynde oss å pakke sammen og sette i marsj for å forsøke å nå Nedre Base Camp (4800m) innen det blir mørkt.

IMG_7293  IMG_7298

Vi går raskt nedover. I morene-området går det flere steinras som vi må kaste oss i ly for, noe som resulterer i et ødelagt fingerledd i et «kanakas-tryn» for min del. Vi kommer ned i mørket og tar kvelden raskt for morgenen etter starter et nytt kapittel:
Vi flyr til Ama Dablam Base Camp.

 

Veien til Vasaloppet – treningen er igang på alvor!

På tide med en liten oppdatering fra meg :)

Med mindre enn 2 måneder igjen til jeg står på startstreken i Sälen, har jeg kommet skikkelig igang med treningen. Selv om vinteren og snøen (les: forholdene i marka) lar vente på seg har jeg endelig fått gått litt langrenn! Det ble to økter i jula i Sverige og to økter på Golsfjellet over nyttår.

Skitur i Grönklitt, Orsa, Sverige Skitur ved Sanderstølen, Golsfjellet

Som en liten bursdagsgave til meg selv, har jeg også kjøpt meg 10 PT-timer for å til et treningsprogram til Vasaloppet.
Programmet ser ut ca slik:
* Økt 1 – Styrketrening etter eget program.
* Økt 2 – Intervalltrening etter eget program; inne eller ute, med en progresjonplans.
* Økt 3 – Langkjøring, utgangspunkt 1 mil (løping). Her er det også satt opp en progresjonplan.
* Økt 4 – Langrenn, lang eller kort.
* Økt 5 og 6 – disse er frivillige, og jeg får da lov å trene litt «hva jeg vil», men gjerne noe som øker pulsen (kondistrening). Her vil jeg nok variere litt fra uke til uke og mikse mellom klatring, isklatring, høyintensitetstimer og yoga.

Jeg må ha minimum en hviledag i uken, helst to, grunnet restitusjon og for å unngå overtrening.

Idag var egentlig tanken å få en liten skiøkt i Holmenkollen, da jeg skjønte det kom en del snø der i førgår. Når jeg våknet i morges og jeg oppdaget det var hele 6 varmegrader ute, måtte jeg finne på en reserveplan…
Så dagens økt ble:
* 10 min intervall på tredemølle, kun som oppvarming
* 1000 m stakmaskin, ca 10 min (jeeeez dette var tøft!!)
* 1000 m romaskin, ca 5 min
* 75 min Ashtanga Yoga

Stakmaskin Romaskin

Følg med videre på min vei til Vasaloppet :)

Maria / Team Jentesport