Folkefester: Oslo Maraton & Oslos Bratteste

Oslo Maraton – 10 for Grete

September måned – herlig flott høstmåned, og en måned med forskjellige løp!
Lørdag 20. september var det folkefesten Oslo Maraton som gikk av stabelen, og selvfølgelig stilte jeg og Kristine på startstreken for «10 for Grete».

Folkefest er den riktige beskrivelsen på denne dagen, helt crazy. Mennesker i alle aldre og fasonger, musikk ifra flere scener og i forskjellige varianter – og strålende vær :)

Løpet startet greit men det gikk i sikk-sakk for å komme seg forbi andre løpere (mange som faktisk gikk allerede fra starten…). Første måling var ved 6,5 km og da viste det seg at jeg holdt et meget godt tempo. Dessverre ble det litt for tjukkt med folk etter det og det gikk tregere, det ble vanskeligere å holde jevnt tempo og kommeseg forbi de som løp saktere. I tillegg var vannet slutt ved drikkestasjonen ved 8 km… det var kjipt!

oslo maraton tiderJeg kom meg over målstreken med tiden 53,33 og fortsatt med mye mer å gi. Ikke superfornøyd, men det var en god treningsøkt :) Kristine gjorde det kjempebra og perset med ca 10 min – så STORT GRATTIS til henne!

Etter at alle resultater blitt publisert har jeg funnet ut at jeg kom på 80. plass av 658 i min aldersgruppe, og på 460. plass blant alle kvinner (av 3659 stk). Så får vel være fornøyd med det – og satse på å slå personbeste neste gang :)

Osloby har gitt en muligheten for å se seg selv gå i mål. Jeg har sett på dette flere ganger, men ikke klart å se meg selv… Klarer du?

I Jentesportbutikken IMG_6409

Oslos Bratteste

Ved feiringen av vel gjennomført løp på Oslo Maraton, meldte både jeg og Kristine oss på Oslos Bratteste påfølgende helg. I et svakt øyeblikk, i noe øltåke kanskje…

På selve dagen – lørdag 27 sepember – tok vi banen til Røa og bussen videre mot Sørkedalen, for å komme til starten i bunn av Wyllerløypa. Vel der følte nok både Kristine og jeg at vi var litt nervøse: Hva i huleste tenkte vi på når vi meldte oss på?? Men det var god stemning ved start og de spilte kul musikk over høytalerne (sanger som Eye of the Tiger / Survivor, Run to the Hills / Iron Maiden, Over the Hills and Far Away / Gary Moore osv…).

Oslos BrattesteSå var det på tide å starte. Og løpet startet. En tøff start med motbakke på motbakke på motbakke, og mye mennesker. Det ble lite løping, for å si det sånn :)
Vel over Helveteskneika og Wyller kom Platået med nedoverbakke og flatmark – endelig kunne jeg løpe skikkelig! Men så kom motbakkene igjen og det var lite å gi i den siste oppoverbakken til målet ved Tryvannstårnet. Men fantastisk publikum sørget for å heia meg frem og jeg klarte å skviiiise ut det siste i beina og ta meg helt til topps – og atpåtil under 30 min, så kjempefornøyd!

Oslos Bratteste var et fantastiskt morsom arrangement, vel gjennomført – dette var absolutt en skikkelig folkefest! Og selv om det var et skikkelig slit å gjennomføre frister det faktisk til gjentakelse… så kanskje vi sees igjen neste år??
Nå vet jeg i hvert fall hva jeg går til :)

Det ligger nå en film på Youtube fra Oslos Bratteste, der man kan se meg fra ca 17 min, og igjen fra ca 17.45 og så både meg og Kristine fra ca 18.40 :)

Venninner på tur :) Oslos Bratteste 2014 er gjennomført med stil!

Løping er for meg ofte litt kjedelig, men jeg har blitt mer glad i denne treningsformen etterhvert – og de er motiverende at man merker resultater raskt! Trappeintervaller og motbakke er også artig og tar ikke så lang tid – og man får mye ut av en slik økt. Jeg synes det også har hjulpet mye å bruke kompresjonstights ved løping, og spesiellt i motbakke kan det være lurt med kompersjonssokker (jeg brukte ikke det selv i Oslos Bratteste, men så mange som gjorde det – og skjønte selv når jeg allerede i første bakken kjente leggene at det hadde vært lurt…).
CW-X  har flere supergode tights og sokker, og disse kan du kjøpe på Jentesport!

HUSK: Det er i motbakke det går oppover :)

Maria – Melkesyren selv
Team Jentesport

IMG_6414 Oslos Bratteste 2014 (3)

 

Makalu Expedition 2014 – Vibs rapporterer fra Base Camp

Lørdag formiddag dumpet det in en epost fra Vibs!
De har nå kommet seg til Base Camp Makalu og her følger en oppdatering fra turen så langt:

Makalu Base Camp - photo Garrett Madison

Her kommer en hilsen fra Base Camp Makulu 4865 m. Vi kom oss endelig over skydekket som vi har vanket rundt i en uke. Det var fantastisk å komme over skylaget og endelig få se de fantastisk vakre fjellene!

Vi har hatt en helt utrolig uke gjennom helt øde områder. Kan ikke tro at det bare er en uke siden vi fløy fra Kathmandu. Deretter kjørte vi i o dager på nesten ufrekomelige veier. Til slutt var de bare krøterstier igjen og vi startet fra 500 m og har steget jevnt opp hit til Base Camp på 4865 m.

Vi har vandret gjennom tykk regnskog og blitt spist av blodigler. Vi er de eneste ikke-lokale her og det har vært en opplevelse å bli invitert inn i steinhyttene deres og bli servert fersk yak-melk, yak-ost og nypoteter. Og langs hele ruten får vi stadig velsignelser og lykkeønsker. Vi har hatt regn det meste av vandreturen inn hit, så da vi endelig kom over skydekket og så fjellene var det helt magisk!

Igår hadde vi en deilig middag her i BC og vi fikk takket våre portere som nå drar hjem, og så rigget vi opp og hadde filmkveld i spiseteltet. Våre nepaesiske venner valgte film og det ble et herlig gjennsyn med Top Gun. Etter filmen kunne vi pusse tenner under en helt fabelaktig stjernehimmel med mange stjerneskudd.

Idag har vi hatt en hviledag her i BC. Vi har installert oss, vasket klær og kommet oss i orden. I morgen tar vi en liten akklimatiseringstur i nærområdet og mandag har vi Pudja-seremoni. Dette er en fin tradisjon for å be fjellets guder om tillatelse til å klatre det. Seremonien holdes av en lama.
Tirsdag satser vi på å klatre til Camp1 på ca 6000 m og muligens ha en natt der før vi kommer ned hit til BC igjen.

Vi er i god form og gleder oss!

Take care peeps!
/ Heia fra Vibs

Makalu Expedition 2014 – Vibs rapporterer

Det har nå gått noen dager og Vibs sammen med Garrett fra Madison Mountaineering har kommet et stykke på vei.

Her kommer en kort rapport:

«After flying from Kathmandu to Tumlingtar and then travelling 32 miles overland by jeep to the village of Num, the team finally hit the trail. Today’s first segment of the trek to base camp started with a 2,400 ft. downhill hike to bottom of a river valley, cross the river and then a swift 2 mile climb back up 2,900 ft. to the village of Seduwa (1646m / 5,400 ft.). Over the course of the next three days, the team will trek to a high pass of 4237m / 13,900 ft. before descending into Barun River valley to spend a few more days trekking up to base camp at 4630m / 15,190 ft.»

Uten navn

Veien til Vasaloppet – Hundredagersprosjektet

Et delmål i «Veien til Vasaloppet» er å utfordre meg selv i Hundredagersprosjektet. Dette er et treningsprosjekt som startet som en idé sommeren 2012 av Vibeke, en jente som trengte et mål for å komme i bedre form og få bedre treningsrutiner. Hun har startet en blogg om dette, og har i tillegg en Instagram-konto med bilder fra hver dags økt publiseres slik at man kan følge med å bli inspirert og motivert.

Jeg kastet meg på Hundredagersprosjektet fra 1. september 2014 og prøver å legge opp til variert trening med minimum 7 økter i uken; fra lav intensitet til høy intensitet. Dette er en genial måte å «tvinge» seg selv å være mer aktiv i hverdagen! Personlig har jeg kommet litt tregt igang denne høsten, og ligger litt etter i antall økter – men konkurranseinstinktet i meg gjør bare at jeg blir mer motivert å ta noen doble økter for å komme i mål.

01 02 03 04

Vil du også bli mer aktiv i hverdagen? Heng på!
Og kjøp nye, kule treningsklær på Jentesport – det hjelper definitivt på motivasjonen :)

Maria / Team Jentesport

77 dager igjen av Hundredagersprosjektet
166 dager igjen til Vasaloppet

06 05 07

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; Khandbari

map study

I dag er vi endelig igang :) Det føles godt å være ute av Kathmandu og komme oss et godt stykke inn i det ekte elementet!
Vi fløy fra Kathmandu til Tumlingtar hvor vi møtte våres sherpa Lhakpa. Fra Tumlingtar kjørte vi opp til Khandbari hvor vi tilbrakte resten av dagen på å studere kart og forbrede turen videre.
Vi har hatt fint flyvær i dag, men på ettermiddagen bygde skyene seg opp og vi hadde et voldsomt tordenvær her i kveld.
Vi bor her på et veldig fint Te-hus, og spiser fantastsik god nepalesisk mat!! Nå er det godt at den harde jobbingen snart starter for nå har det vært mye god mat :)
Nå regner det masse utenfor og vi er ganske fornøyde med å bo på te-hus og ikke i telt. Den kjøreturen som normalt sett tar 4 timer kan nok fort bli dobbelt så lang i morgen.

I morgen kjører vi til Num og starter vandringen fra Num inn til Base Camp. Vi regner med å bruke en uke på å komme oss til Base camp på ca 4800m.

Vi gleder oss masse til å komme oss innover i dalen og vinne litt høyde nå.

Vibs

Veien til Vasaloppet – igjen!

Som jeg tidligere skrevet har jeg bestemt meg for å gå Vasaloppet. Denne beslutning tok jeg i fjor sommer, og en del av planen var å gå HalvVasan i år – og det gjennomførte jeg bedre enn forventet (også med tanke på de dårlige skiforholdene i forkant, noe som resulterte i veldig få antall ski-mil i beina…).

Når så påmeldingen åpnet for Vasaloppet 2015, var jeg raskt på nett for å sikre meg plass!
SEK 1740 fattigere. Forhåpentligvis verdt det…

Jeg kommer til å skrive noen innlegg i forbindelse med min trening i høst og vinter og delmål på veien – og selvfølgelig avslutte med en liten rapport om hvordan selve løpet gått. Følg med!

Maria (noe skremt…) – 169 dager igjen til Vasaloppet
/ Team Jentesport

Vasaloppet - startbevis
Ingen vei tilbake.

 

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; waving goodbye

IMG_6489

We are waiving goodbye!
Best way to follow the expedition progress is to «like» Madison Mountaineering på Facebook.

We will be posting regular dispatches to www.madisonmountaineering.com:Makalu 2014 expedition dispatch page with text, audio, real-time RainOn expedition tracking, and photos during our journey. Stay Tuned!

Vibs

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; The mountain and our plan

Makalu Title

MAKALU 8463m
Makalu, the world’s fifth highest peak rising to 27,765 feet (8,463 meters) situated just 14 miles east of Everest in the Khumbu region. Its size alone is impressive, but its perfect pyramid structure with four sharp ridges makes this mountain all the more spectacular. It is interesting to note that the summit ridge is the demarcation point indicating the border between Nepal on the Southern side and Tibet to the North.

The name of the mountain was probably taken from the Sanskrit word Maha-Kala, which means Big Black and is a by-name of Shiva – one of the most important gods of Hinduism. Shiva is sometimes an evil, cruel destroyer but at other times he tends to be gentle and kind-hearted. The mountain has another name in the local dialect – Kumba karna, which means The Giant.

Makalu has proved to be a challenging climb, as only five of its first sixteen attempts were successful.There are no easy routes on the mountain with the South East Ridge being one of the most dramatic and challenging. At over ten kilometres long and with much of the ridge knife-edge, it presents a challenge to rival any on the 8,000m summits.
In 1970 a Japanese team were the first reaching the summit via the South East Ridge. In 1976 a Spanish/ Czech team climbed via the  South-West buttress and continued along the South East Ridge to the summit.

Madison Mountaineering with Garrett, myself and our sherpa will climb parallel to a british team at the mountain. This is a bigger team which we are dependent on especially in terms of logistic. We will follow their rhythm at the mountain. 
The approach to Base Camp will involve an internal flight from Kathmandu to the airstrip at Tumlingar (510m) followed by a 7-10 days trek through the rugged and remote foothills of the Makalu-Barun region. So begins the all important acclimatisation process, gaining height steadily until Base Camp is established at 4,800m.

Once at base camp, several days will be spent acclimatising before an Advanced Base Camp (ABC) is established on the ridge at 5800m. From here we will get our first views of the route ahead as well as the peaks of neighbouring Tibet.  Three further fixed camps will be established as we move up the mountain, the highest of these being at the col at 6700m. Beyond this point we will climb alpine style, carrying sufficient provisions and equipment to support an extended period above 7000m as we push for the summit.

Guarding the route to the summit at 7500m is the Black Gendarme; a steep and formidable rock buttress that straddles the ridge. It is the key to the ridge and summit slopes beyond. Here the climbers will be exposed to freezing temperatures and the full force of the unrelenting winds, resting only at two high altitude bivouacs before climbing the final ridge that rises steeply to the summit at 8463m.

We will be posting regular dispatches to http://madisonmountaineering.com/makalu-2014-launched/ : Makalu 2014 expedition dispatch page with text, audio, real-time RainOn expedition tracking, and photos during our journey.  Stay Tuned!

Makalu Expedition 2014, South East Ridge: Update

 

IMG_3280   IMG_3277

Update from Kathmandu: We are now preparing equipment and packing as the pictures show; packing in bags and barrels, and going through all our medications.
We will have one extra day in Kathmandu and fly out Wednesday the 17th Sep.
The extra day will be used for preparation, packing and enjoying Yoga, Meditation, massage and good food. Then we will be ready to fly out for our trek to Base Camp. Along the trek we will probably be caught by a lot of leeches as the wet conditions and jungle trail brings them out in numbers. As we gain height after about three days we should climb out of the leech zone. We hope the monsoon soon will be over and give us some drier weather.
We are looking forward to enjoy one more day in Kathmandu, but even more to start our journey to the mountain!

Makalu Expedition 2014, South East Ridge; planen fremover

IMG_5950 Makalu SE Ridge

I morgentidlig er det avreise fra Kathmandu.

Nå er det bare de siste forbredelser som gjenstår, samt grundig pakking før vi tirsdag 16. september flyr inn til Tumlingar (510m). Derfra vandrer vi i overkant av en uke gjennom avsidesliggende områder i Makalu-Barun regionen.

Vi vil vandre gjennom et utrolig dalføre som er svært avsideliggende. Her er det få fremmede som kommer vandrende. Det er ingen vandreruter her, så få turister har vært her. Vi vil vandre i et område i regnskogen hvor den sjeldne røde pandaen holder til, og folket her lever som de har gjort i hundrevis av år. Her sitter de ute og karrer ulla, spinner og vever på gamlemåten. Og alltid med et smil om munnen og et «namaste» (hilsen).

Etter en drøy ukes vakker vandring i kuppert terreng, starter vi å vinne høydemeter og få viktig akklimatisering opp mot vår Base Camp (BC) som vi vil etablere i 4800m høyde.
Når vi kommer til Base Camp (BC) begynner alle våre forbredelser til klatring. Nå legger vi fra oss det lette tøyet og sko som vi har brukt på turen inn. Vi skifter fokus; nå handler det om overlevelse i kulda på fjellet.

I BC etablerer vi oss vell, for her blir vi lenge, dvs dette blir vår base lenge. Vi starter vår akklimatisering som vil si at vi klatrer opp og ned av fjellet. Det hørtes jo ikke så produktivt ut, men joda. For hver tur vi går opp i fjellet bærer vi med oss utstyr som vi trenger høyere opp på fjellet sånn som tau (masse masse tau), noe klatreutstyr, ekstra telt og soveposer, O2 og mat. Med andre ord bygger vi oss oppover i fjellet (bygger nye camp’er), og sover noen av nettene oppe i camp’er høyere oppe før vi går ned igjen. 

 Madison Mountaineering med Garrett Madison, meg selv og våres sherpa vil klatre parallelt med et britisk RAF team. Dette er et større team som vi er helt avhengige av hvis vi skal kunne klare dette logistisk sett. Vi følger deres rytme på fjellet.

Fra BC vil vi bruke flere dager på akklimatisering før vi etablerer Advanced Base Camp (ABC) på en fjellrygg på 5800m. Herifra kan vi for første gang se klatreruten fremfor oss. Vi vil etablere ytterligere tre camps når vi klatrer og flytter oppover i fjellet, den høyestliggende av disse vil bli på 6700m. Etter denne camp’en klatrer vi alpint og vil bare bære med oss det mest nødvendige for å kunne understøtte eventult ekstra tid over 7000m i våres forsøk på å nå toppen.

På 7500m klatrer vi «Black Gendarme» som er en formidabel, bratt fjellformasjon som vokter selve toppryggen. Denne er nøkkelen til selve toppen; her er vi svært utsatt for vær, vind og iskald temperatur. I høyden vil vi ha våre to siste bivuaks før vi klatrer den siste bratte ryggen opp mot toppen på 8463m.

Få mer informasjon og følg oss her:
https://www.facebook.com/MadisonMtng http://madisonmountaineering.com/dispatches/

Det britiske teamet kan følges her:
http://www.makalu2014.com/the-objective-and-the-route/ https://www.facebook.com/pages/Makalu-2014/220730421376711