Ny favorittaktivitet – stisykling!

Jeg har tenkt på dette med stisykling lenge, og på en eller annen måte visst at bare jeg testet dette, ville jeg elske det. Og jeg om jeg fått blod på tand!? :)

Så i juni bar det av til Nøtterøy, der  Flytsti arrangerte et Stisyklingskurs for jenter med «stisyklingskjendis» Aslak Mørstad. Sammen med turvenninne Ina og Jentesport sin Kristine,  ble dette en fantastisk morsom dag i strålende vær – der vi lærte MASSE! Det spilte ingen rolle at vi var på forskjellige nivåer; alle lærte noe – og vi ble alle tøffere og bedre etter endt kurs. Kjempeartig! Og jeg kan ikke tro (og sikkert ikke Aslak heller….) at min gamle gode Crescent Oden mountainbike fra 1999  skulle funke til dette :)

013bf6f7064c1bf417e9e39f77cc72742a46c7da32 01573e8e7f2cae21fb651d1643f48caf2e3da0547b

01a7ad573a5fe2ab87bfc6ec8a31c092727fe0b2bb 01a01c98cd39350f02b2e1465275978447c2af7a83

Under ferien min ble jeg, til  in brors store glede, med på å prøve stisykling på en hikingtur vi begge gått tidligere år. Anders, broren min, hadde funnet ut at denne også gikk fint å sykle. Målet for dagen var Blanksjörundan i Vålådalen i Jämtland i Sverige. Jeg leide en fulldempet sykkel for dagen siden min egne gamle goding sto trygt i boden hjemme i Oslo. Det viste seg at det faktisk GIKK an å sykle denne stien – i hvert fall delvis… Jeg var helt slutt etter turen som ble bortimot 2 mil når vi var tilbake ved bilen; men fy fader så gøy!

01b5631e65e41d0f47e96f98618ad765590bdfa5da 01431d603b539f75afa4a417b4efefb5acb19e57b6

018d509cf67aad3931ebd3bbf8b58544e338728295 01fc2834faa21bdf4fa5a7b9a515ba1248ed41717b

Fortsatt under ferien, og fortsatt i Sverige, men denne gang i Orsa (hvor jeg er vokst opp), testet jeg sykkelen til min svigerinne på småstier som jeg gått på siden barnsbein. Det ble en kort tur, men likevel veldig morstom – og utfordrende!

01bad58241209c1f4430475291849b325f3ba5d40b 01bf098abb11f7e478f98af2dc3ff99306ea902647

I sommer og høst har jeg også prøvd meg i Oslomarka – her finnes uendelige muligheter. Masse fine stier  med utgangspunkt fra Østmarksetra (starter snilt på grus) og fra Maridalen. Fra Maridalen km man starte med en gang på sti og det er veldig variert terreng med både røtter og Stein, fin sti og svaberg. Ina, som var med på kurset i juni, har fått lekt oss skikkelig her!

14627981_10154440481891368_1856083553_n 14625355_10154475673346257_1743646406_n 14643138_10154440470381368_243886401_n

Kanskje ikke helt stisykling, men noe utfordrende sykling innimellom med mye stein – Rallarvegen. Dette er en tur jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og i september i år ble det endelig til at jeg og venninnen min Kari Anne – for øvrig uten korsbånd i ene kneet sitt – tok toget over fjellet og testet ut denne historiske vei. Det ble en super helg med alle typer vær, og fantastisk landskap, og morsom sykling!

011df96cb401749a123b392f3abd49e191e99d3ae4 01ddcf87612f7b200aaf8844bc5e2048d113ff393f

01dc3d3d38d9689f8209ebcf4e1139055310debbb0 01de8c6023548455c278d9798b65879ffedd5c6e11

013ca291372b0ef51369d9ef914010323abb6a6b19 01beb117567e381c2dba3ae744b1444a38a1f52b74 010b2c30093879b6e77c6b64a4f4703a177b075274

Nå er høsten på alvor her og jeg har satt in sykkelen i boden for vinteren.  Og selv om jeg er glad i min gamle orange Odin, er jeg nå på jakt etter en ny stisykkel, en fulldempet… Slik at turene neste år blir enda råere og  morsommere!

Til neste stisykkelsesomg er igang igjen får jeg nå holde til gode med ski…og det er jo også noe jeg ELSKER! :)

Friluftshilsen
Maria / Team Jentesport

Viktig å ha med seg pumpe på sykkeltur!
Viktig å ha med seg pumpe på sykkeltur!

Norges lengste Via Ferrata – CHECK!

Helgen 5-7 august var satt av til fjelltur. Når helgen nærmet seg viste værmelding regn på Leirvassbu, Turtagrø, i Romsdalen, Rondane og ved Snøhetta. Kjedelig. Kristine (daglig leder i Jentesport) stakk innom DNT i Oslo for å få litt nye tips på steder å dra, og der været var meldt litt bedre.
Tipset hun fikk var: Straumsfjellet Via Ferrata i Helle, Setesdal. Kristine gjorde litt mer research og fant ut at dette virket som et meget godt alternativ for helgen. Her var det også meldt strålende sol på lørdagen – så Kristine U, Kristine S og jeg pakket og dro sørvest!

Vi kom frem til Helle Camping fredag kveld og ble møtt av eieren Arne, en meget hyggelig kar. Han viste oss rundt på den nye campingen og fortalte om sine utviklingsplaner, og hvor vi kunne leie utstyr til klatringa på lørdag morgen, siden vi ikke skulle gå med guide og Kristine S (ikke daglig leder i Jentesport) ikke hadde slynga eller hjelm. Vi satte opp telt på gresset og la oss. Formen min var dessverre ikke helt på topp, men håpet at en god natts søvn ville hjelpe.

13933171_10154266118141368_254209514_n

Lørdag morgen våknet vi etter en grei natt, jeg fortsatt i litt dårlig form men på bedringens vei. Vi kom igang og fikk spist frokost og hentet utstyr, og kunne starte vår ferd, litt senere enn tenkt. Vi ble kjørt med båt over det lille vannet til stien som tok oss til innsteget av Via Ferrataen. Stien opp tok ca 10-15 min, og så var det bare å sette igang med klatringa!

Jeg gikk først, så kom Kristine S og sist Kristine U (Jentesport). Vi tok det rolig og pent og stresset ikke, vi visste det ville bli en lang dag. Formen var litt bedre, og jeg gledet meg til å klatre Via Ferrata igjen! Ruten startet ganske lett men vi merket fort at den var skrudd av en klatrekyndig og at man gjerne (måtte) bruke fjellet både å stå å ta i, og ikke bare jernstøttene som var limt in i fjellet. Vi tok noen pauser underveis for å ta igjen pusten, drikke å spise litt.

13936908_10154266118571368_215166880_n P1040849b

P1040857b 13933519_10154266119126368_268589819_n

Når vi kom oss opp til 400 moh og klaret det første overhenget satt det helt plutselig en hyggelig kar på en hylle, når jeg kom over kanten. Det viste seg å være selveste Bolte-Børre, som har skrudd ruta! Vi slo av en prat og merket også da at første pulje i den guida gruppa nesten hadde tatt oss igjen, så vi lot de gå forbi ved neste hylle.

Så ble ruta vanskeligere og mer vertikal, og man måtte bruke litt balanseteknikker og mer fjell for å komme seg opp. Utfordrende men veldig moro! Ved den siste lange vertikale veggen skjedde det: Kristine S hadde ikke styrke igjen i fingrene og glapp taket, og falt. Ovenfra så dette skikkelig stygt ut, og jeg ble redd. Det viste seg at hun skrapt opp hele beinet og fått en skikkelig smell på ene albuen, mest sjokka men i god form. Heldigvis! Dett skapte sikkert litt trøbbel og kø i løypa, men Bolte-Børre klarte å komme seg forbi og med en ekstra slynge klarte han å få med Kristine S til topps.

P1040852b P1040856b

13932060_10154203488696391_607499038_o

13940229_10154203488656391_1660700572_o 13951024_10154203488686391_597914265_o

Så… Etter ca 4 timer var vi alle på toppen av Straumsfjellet, mer eller mindre hele, men meget fornøyde og fulle av mestringsfølelse (og noen av adrenalin…)! Her tok vi en god pause, spiste litt og tok litt bilder. Hele den guida gruppa (der forøvrig 3 snudde!) var også samlet ved den fine gapahuken på toppen, så vi skravlet litt både med gjestene og guidene.

13918389_10154203488536391_1056267883_o

Som prikken over I:en gikk vi ut på «Bolten», som var på veien ned. Dette er en mindre versjon av mer kjente Kjeragbolten, men her har de bygget noen Via Ferrata-trinn ned til bolten og så ut og opp på andre siden. Veldig artig avslutning på turen!

13978360_10154203488341391_252440070_o 13977941_10154203487461391_1205009802_o

Stien ned fra fjellet var lang og tok sin tid, mye pga at det regnet dagen før og den var gjørmete og glatt. Vi klarte også å gå litt feil når vi kom ned, men etterhvert kom vi oss endelig tilbake til Helle Camping. Solen stekte og vi slappet litt av på gressplenen før dusj (og rensing av sår for noen…) og middag. Kvelden ble avsluttet rundt båetl sammen med Arne, Børre og guidene, veldig koselig!

Via Ferrataen på Straumsfjellet kan varmt anbefales!
Dette er etter min mening den råeste og tøffeste i Norge, og en utfordring for de fleste. Har du dog ikke klatrerfaring bør du gå guida tur. Selv om du gått Via Ferrata før er denne ruten utover det vanlige! Er du i tvil, ta kontakt med Arne, han er superhyggelig og er villig til å hjelpe, og ønsker genuint at alle skal sitte igjen med en god følelse :)

Klatrehilsen fra Maria
/ Team Jentesport

13950561_10154203488711391_1771785419_o


 

Romsdalshorny!

Første helgen i juli var helgen, helgen som ble satt av allerede i fjor sommer – Romsdalen med Romsdalshorn og vår første skikkelige fjellklatretur sto på programmet.

Nervøs? Neida. Joda. Litt spent… Men fy fader som vi gledet oss, Kristine og jeg!

Sent fredag kveld kom vi frem til Vengedalen. Her var planen å sette opp telt, lage mat og så sove. Men siden det var litt regn og ganske mye vind og vi hadde en bil med stoooooort bagasjerom, ble det at vi rullet ut liggeunderlag og soveposer bak i bilen. Det ble helt konge, og vi sov som dronninger!

13579945_10154175960846368_1668788181_o 13555969_10154175960856368_968588864_o

Vi våknet tidlig lørdag morgen, humøret var på topp og etter en solid frokost startet vi å traske opp stien mot målet rett før kl 8. Etter at ha gått i en drøy time oppdaget vi dog at vi klart å komme oss in på feil sti… Dette var jo litt kjipt, vi mistet masse tid (når vi også visste at det var meldt regn på ettermiddagen) og ikke minst at vi måtte gå ned flere høydemeter for å så traversene over til riktig sti på glatt og slimete fjell. Vi fant dog til slutt riktig sti (merket innimellom med røde prikker), og humøret var atter en gang på topp.

13588958_10154175960946368_645129071_o 13578700_10154113024090289_1379801880_n

Etter en god stund med relativt utsatt, men morsom klyving, var det på tide å ta frem alt av sikringsutstyr. Kristine ledet første taulengden og det gikk fint. Vi valgte å gå ganske kort lengder for å klare å holde kontakten med hverandre, både synlig (ikke alltid) og gjennom å rope til hverandre. (Note to self: Kanskje skaffe walkietalkie??). Etter totalt fire taulengder hadde vi kommet opp til en svært jernkrok som var støpt in i fjellet. Her pakket vi sammen sikringsutstyret igjen og kløv videre oppover mot skaret.

13588821_10154175963131368_319328160_o 13598998_10154113024075289_1020253416_n

13569865_10154175963166368_1000000115_o 13555955_10154175963156368_2098499237_o

Da begynte skyene å bevege seg. Skikkelig og raskt. Vi hadde også kommet til et punkt i fjellveggen hvor vi var usikre på veien, og også på om vi burde sikre oss videre. Da skyene var skumle og gikk over til tåke valgte vi å snu, vi ville være sikre på at vi kunne ta oss tilbake til første rapellfeste  før tåka skikkelig kom.

13570164_10154175963191368_1689858075_o 13578848_10154113023970289_1303344439_n

Vi fant jernkroken igjen og begynte sette opp første rapell. I det Kristine skulle til å begynne rappellere kom tåka rullende in og hun forsvant ned langs fjellveggen. Jeg kunne fortsatt høre henne, men så virkelig ikke en dritt! Er veldig glad vi snudde i tide… Vi rappellere to taulengder – i tåka – og pakket så sammen sikringsutstyret igjen for å finne stien og klyve oss nedover. Å finne stien var ikke alltid det enkleste, tåka var ganske tett og de røde prikkene var som oftest ikke til å se ovenfra. Det endre opp med at Kristine måtte stå ved en prikk mens jeg gikk fremover for å lete etter neste, og bare jeg kom 5 meter unna var det vanskelig å se Kristine. Så gjett om dette tok tid!

13595773_10154113023955289_666158218_n

Sent omsider, ca 11 timer etter at eventyret startet var vi tilbake ved bilen, trøtte og slitne – men utrolig glade og meget fornøyde! Selv om vi ikke kom helt til topps så var det en enorm mestringsfølelse som innfant seg. Dette var bare så artig! Vi hadde klatret i et skikkelig fjell, satt naturlige sikringer og standplasser. Dette ga veldig mersmak!

Her er en liten video fra turen vår – humøret er alltid på topp når man er på tur med Kristine :)

Etterhvert ble det en fantastisk gourmetmiddag (ironisk…) og feiring med rødvin bak i bilen. Super avslutning på en super klatretur!

Romsdalshorn står der fortsatt, så neste gang kommer vi helt til topps :)

Fjellhilsen /
Maria – Team Jentesport & Kristine – Jentesport AS

13509866_10154175963561368_734966551_oA

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!

IMG_6222

We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Nordisk mester!!

I helgen nå har det vært nordisk mesterskap i buldring i Finland. På fredag var det kvalik og på lørdag finale. I kvaliken var det kule bulder, men de burde nok ha skrudd litt hardere. Det ble en flashe kvalik, og det er jo ganske stressende.  Kvalik besto av 8 bulder og man kan maks ha 5 forsøk på hvert bulder. Jeg gikk alle bulderne i kvaliken på 9 forsøk og da ble det finale på meg. Siden kvaliken ble en flashe konk sier egentlig ikke resultatene så mye, derfor ble finalen enda mer spennende.

_DSC6722  _DSC6725

Finalebulderne var utrolig kule med mye forskjellige typer bulder. Første bulder i finalen var ett kult bulder med sva. Her er det lett å skli av hvis du gjør noe feil. Over er det bilde av meg på første bulder når jeg er ett tak unna toppen. Jeg er på vei opp til siste tak også sklir venstre foten min, men det er sånt som kan skje. Man bruker mye tid på hvert forsøk på sva, så 4 minutter går veldig fort.

_DSC6762 _DSC6768

Bulder nr 2 var ett ganske kult problem som passet meg bra. På bildet over topper jeg bulderet på andre forsøk. Kult at jeg var den enste som gikk det. :D  Bulder nr 3 var også en av favorittene mine, mye kult forarbeid som måtte til her.  Til bonustaket var det ett kult dynamisk flytt som du mister beina på. Etter bonus taket var det noen skulderflytt, dessverre falt jeg på siste tak før toppen. Men fornøyd med bonus :).  Bulder nr 4 var det en dobbelcatch på starten, hoppet så langt ut og takene så dårlig ut. Overraskende nok flashet jeg bulderet.

b626007d-478d-489f-a382-bdfef37c8d61

I finalen fikk jeg 2 topp på 3 forsøk og 4 bonus. Veldig fornøyd med at jeg var den enste som gikk bulder nr 2 :D Utrolig gøy at jeg fikk til en dobbelcatch også. Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli nordisk mester! Planen min var egentlig ikke å være med, men siden jeg ble tatt ut hadde jeg lyst og håpet på pall plass. Jeg er i hard trening til Europacupen i Imst på tau, så dette var ikke noe jeg forventet. På 2. plass kom danske Nea og 3. plass kom min gode vennine Marie fra Ålesund. I alt syns jeg det har vært en veldig bra konkurranse, med kun litt forsinkelse i finalen. Youth B jenter, Youth A jenter og Junior jenter hadde samme bulder i finalen. Det ble gjort hardere etter Youth B, mens Youth A og Junior hadde akkurat samme. Det er litt gøy for da kan man sammenligne klassene.

Magisk topptur-vår

Lykke er topptur – og denne våren har vært stappet med fine turer og opplevelser, men også litt action!

Vårens første eventyr gikk til SunnmøreFri Flyt HighCamp sin nyhet for året, og jeg hadde fått tak i festivalbillett! Frøydis, Ina og jeg kjørte til Sæbø på torsdagen og kom frem til ferdig oppsatt telt fra Hilleberg, noe som Ina hadde klart å fikse.  Deilig å slippe sette opp telt (og ikke minst tørke det hjemme etterpå…)! Vi hadde kjøpt guida turer både til fredagen og lørdagen siden ingen av oss var kjent i området. Fredagens tur gikk til Grøtdalstind, dette var min første topptur for sesongen og det ble hele 1000 høydemeter i beina denne dagen…selv om vi ikke gikk helt til topps! Mange fine svinger på veien ned, selv med melkesyre og sure lår :) Lørdagens tur ble en Sunnmørsklassiker: Skårasalen. Helt nydelig vær på veien opp så dagen starta helt fantastisk, selv om det var lang anmarsj før vi begynte å spise høydemeter. Men høydemeterne kom idag også, det samme gjorde syra i låra! På veien ned skyet det over og et dårligere vær kom in som gjorde at lyset ble veldig flatt og det ble vanskelig å se. Men ned kom vi, og ble kjørt med båt tilbake til basen på Sæbø. Herlig!

image image

image image

image image

Neste «store» toppturplan var Øksendalen, rett ved Sunndalsøra. Helgen var en topptursamming koordinert av Trondheims sin fjellsportgruppe, en tur som min venninne Ingvild tipset meg om. Min venninne Kari Anne fra Oslo ble også med, og vi gledet oss til en herlig helg – værmeldinga så ganske grei ut! Vi bodde på koselige Phillipshaugen Lodge. Lørdagens tur gikk til Fløtatind, kanskje en litt for lang tur for dagsformen min (ca 1500 høydemeter…), men selv om den var lang og tung ble vi belønnet med en helt fantastisk nedkjøring med dyp, tørr nysnø som man bare kan drømme om. Magisk! Selv etter denne flotte dagen klarte vi å komme oss til topps av Smisetnebba – drøyt 1000 høydemeter opp – på søndagen, i fantastisk vær med sol og blå himmel. Nedkjøringen startet dog med skikkelig dårlig snø, og disse vanskelige forholdene gjorde dessverre at Kari Anne klarte å skade kneet sitt i et fall. Det ble da ordnet med hele balletten av helikopter og ambulanse, så det ble et abrupt avslutt på en ellers herlig helg der jeg også fått flere nye turvenner. Action er kult – men dette var kanskje å ta i…

01a0bb9737984a8c90e19960be87a14d4a006e10d6 01a08c9c6b980f230bc451e7f6379ef236c12b3b8f

01731ead735699dac7869c8d323ff34492340f9c5c 01e05cbe3df93916317d474e94fd7aeb51d0854a07

01658c6db50dab03d9fc3f29244f23c18c3e56da52 01450683b0f555058beac06a2a012777cc0373a8a8

Så var det på tide igjen: Klassikeren. Favoritten. HighCamp Turtagrø. Det har blitt en tradisjon for meg å reise dit, og i år var det flere jeg kjenner som skulle dra. Kari Anne, Ingvild, Frøydis, Annette, Ina og Hanna – for å nevne noen! Vi var alle spente på om fjellovergangene ville åpne i tide – og det gjorde de, med mer enn 7 meter høye brøytekanter til tider… Stilig! Ina, Kari Anne og jeg kom frem til Turtis tirsdag ettermiddag via Tindevegen, satte opp telt og holdt av plass til resten av gjengen. Fredag morgen våknet vi til snø, snø og atter snø – og veeeldig dårlig sikt. Vi tok morgenen  med ro (unntatt Ina som dro på guida tur), for å se an om været ble bedre utover dagen. Faktisk så ble det til at vi hang i campen i hele dag – men selvsagt med god stemning :) Grillings og hygge med gamle og nye kjente – topp kveld! Natt til lørdag blåste det skikkelig, opp til 18 m/s, det kjentes i teltduken! Vi våknet dog til bedre vær, til og med sol! Koselig fellesfrokost i campen før vi tok skia fatt og dro avgårde opp Dyrhaugsryggen. Vi gikk ikke helt til topps men fikk en fin tur men fin snø og nedkjøring. Senere på ettermiddagen ble det action igjen med luftambulanse og det hele – det hadde gått skred på Steindalsnosi og 10 personer var tatt. Heldigvis ble kun 2 skadet, og ikke alvorlig, men likevel er det skummelt og man får en liten oppvekker – viktig å ha respekt for fjell, vær og forhold! Helgen på HighCamp ble avsluttet med tradisjonelt dunjakkedisco og campfrokost bestående av stekt egg og bacon på søndagen, før det ble hjemreise via Sognefjellet – som nå var eneste åpne vei. Gleder meg allerede til neste år!

0155d94f07edf57a8914dc4b3e5c34dbe41e57451a 0142463ec036381af6b6987a023c4621da95574c76

0134c1d7b41de9cd44f9773961661dab1532303951 0112cca4d076063c9d728d4b9aaaf6d880cb8ce8fd

017bed3ffeda741f66c6808f303b80933e3a5a151f 01695f645e0451a46ec454080b13f51343ecb3827b

Nå er det bare å glede seg til sommer og sol og til årets høydepunkt, og årets siste toppturhelg: Toppturfestivalen Svalbard!

Topp(tur) stemning!
Maria / Team Jentesport

017302921c3c7e138d4f076ae1c65e5df36a342336

Oslovinter

Oslo er byen i midt hjerte. Liten og kompakt men med et fantastisk mangfold å by på. Ikke minst marka! Dessverre er jeg til tider litt for dårlig til å bruke marka, men første helgen i mars – en skikkelig herlig vinterhelg i hovedstaden vår – fikk jeg endelig «rævva i gir» og kom meg ut, sammen med min venninne Kari Anne.

Vi startet lørdagen med å dra til Oslo Vinterpark. Kari Anne hadde kjøpt nytt randonneutetyr og ville teste dette. Så vi tok på feller ved Voksenkollen stasjon og gikk opp til Tryvannstårnet, for å så stå ned til Tryvannsstua. Her var det på med feller igjen og turen gikk tilbake opp til toppen. Etter en liten nistepause på toppen bar det av hjemad igjen for å bytte sekk og ski…

image image

Lørdag ettermiddag tok vi bussen ut til Sørkedalen. Skumringen kom raskt og det takk å bli mørkt før vi faktisk kom oss avgårde. På denne turen skulle det også testes utstyr: Nytt helårstelt og nye soveposer! Siden det var mye å bære på (22kg…) ble det fjellski for å få litt mer stabilitet. Det var en god stund siden både jeg og Kari Anne hadde gått in i marka fra Sørkedalen og hadde nok glemt litt at det er MANGE oppoverbakker… Faktisk hele 5 km oppover før det begynte å flate ut! Jeg var veldig glad at jeg hadde kortfeller på…

image

Det tok sin tid, men ved 22-tiden var vi fremme ved Fyllingen og funnet en fin teltplass rett ved vannet. Kari Anne fikset til teltplassen litt før vi satte opp teltet, og det måtte jeg jo filme… :) Det var litt kranglete å sette opp teltet for første gang, og det i mørke attpåtil, men vi fikk det opp, fikk varmet vann og spiste gourmetmiddag: Real Turmat viltgryte og rødvin :)

image image

image

Etter en sykt god natt søvn våknet vi neste morgen ved ca 07.30 og ordnet med frokost, pakket sammen alt og begynte å gå straks før 10. Vi gikk via Kikut og over vannet, hvor vi byttet på å bære teltet. Det ble en lang og god pause på Ullevålseter med en meget vel fortjent kanelsnurr og brus – magisk!

image image

Siste biten til Sognsvann gikk greit, men vi kjente begge  to at vi var ganske tomme for energi. Men glade og stolte! Det hadde vært en flott og herlig opplevelse å overnatte i marka om vinteren! Dette kan anbefales på det sterkeste.

image image

Vinterhilsen fra Maria / Team Jentesport

image

Norgescup i Sogndal

I går var det norgescup i tau i Sogndal. Det var en fin konkurranse med fine ruter og bra publikum.  Første kvalik var en lang overhengende rute som først og fremst gikk på pump, så for min del likte jeg den veldig godt, siden jeg selv er glad i pump ruter. Så på den ruten var jeg fornøyd med min egen klatring.  Andre kvalik var en mindre overhengende vegg, som nesten var vertikal. Selv syns jeg den var veldig teknisk, men samtidig en veldig fin rute. Beregnet litt feil med tiden, pluss at jeg var litt usikker på noen flytt, så gikk ut på tid, så da ble det dessverre ingen topp på meg. Men uansett lå jeg an til en 1.plass etter kvaliken.

25057599572_712a3a3edf_z   25175882815_1a1480ab4b_z

Inne i isolatet var det mulighet til å se publikumet som heiet på de som var i veggen, vi hørte også all jublingen, og av det for man alltid litt ekstra sommerfugler i magen. Når vi kom ut for å lese ruten vi skulle ha til finaleruten fikk vi en ganske overhengende vegg som jeg håpet på, itillegg så den veldig fin ut.  Når jeg skulle ut å klatre på finalen var jeg veldig nervøs og  gjorde noen dumme feil, som gjorde at det ble ekstra tung. Klippet ett veldig høyt klipp som jeg ikke burde gjort. Så når jeg hadde klippet der var det tungt å klatre videre. Men man lærer jo av feil! Og det er jo en bra ting, for det skal jeg ikke gjøre noe mer. :D Det var ingen som toppet finale ruten vår, men det var jeg som kom lengst og med det vant:D.

25149510206_f792469683_z

Selv om jeg kom lengst og vant, var jeg allikevel ikke fornøyd med min egen klatring. Derfor sto jeg opp tidlig på søndag og spiste en god frokost før jeg gikk opp i hallen, for å gå ruten. Jeg tok løpe turen fra hotellet til hallen som en liten del av oppvarmingen og tok resten av oppvarmingen på buldreveggen.  Da var jeg klar for å prøve ruten på nytt og klarte å toppe den uten feil.  Denne konkurransen her er utakk konkurransen til VM i tau som er i Kina, så jeg håper jeg blir tatt ut.

Neste konkurranse er i Bergen og det er buldring. Nå er ikke buldring det jeg satser mest på. Men skal allikevel delta, selv om jeg sannsynligvis ikke kommer til å være i noe topp buldre form, fordi jeg er i opptrening til EM i tau.

Vi har skrevet historie!

En dag i oktober 2015 kom 3 jenter – Siv, Aina og Lisa – på ideen om å arrangere en isklatresamling for jenter. Ideen ble raskt en realitet og både Norges Klatreforbund, Varri AS og Jentesport ble med på laget.

Siste helgen i januar var det endelig klart for historiens første isklatresamling for jenter! Stedet var Hemsedal og base var lagt til Moen Camping, med boende i hytter. Uværet Tor gjorde sitt beste for å holde ivrige isklatrejenter borte fra Hemsedal denne helgen, men vi trosset alle vær, vind, snø og mer dertil for å være med på moroa. Vi ville jo alle være med å skrive historie!

Isklatresamling-plakat

Jeg reste med Kristine, Jentesport sin eier og daglig leder, og Lisa, som også hun jobber i Jentesport. Sammen kjørte vi snøstorm i den siste timen, og rakk akkurat frem til info og filmvisning på fredagskvelden.  Vi skjønte dog at vi likevel var ganske heldig, noen var nemlig støkk på fjellet og ventet på kolonnekjøring…

Så kom lørdagen, solen viste seg og Tor hadde blåst vekk… Lisa skulle være med på Nybegynnerkurs mens jeg og Kristine skulle kreke oss opp en isvegg på egen hånd. Vi dro til Golsjuvet, dels fordi vi vært der før og dels fordi kurset skulle være der og vi hadde litt lyst å se hvordan det foregikk – på avstand. Når vi kom var «isklatrejentene» i ferd med å henge opp bannere og flagg fra sponsorene – det ble skikkelig bra!

Isklatrejente i isveggen Nybegynnerkurs i Golsjuvet

Etter mye somling, snakking og frem og tilbake fikk Kristine og jeg endelig hengt opp et topptau og jeg startet med å rappellere ned. Få meter over kanten mister jeg litt kontrollen og detter rett in, med føttene først, i noen laaaange istapper som hang vakkert ned fra kanten. KABOOOMKRÆÆÆSJ sa det når de raste ned til marken… Så hørte jeg en spørrende stemme fra toppen: «Lever du, Maria?» Kristine var visst litt urolig, he he… Men alt gikk bra, unntatt med istappene :)  Så var det Kristines tur å rappellere – og her gikk det unna (klikk for videosnutt)!!

Maria Icebreaker - Anne Kari Skarpodde Broken ice...
Foto: Anne Kari Skarpodde (t.v.), Maria Wirén (t.h.)

Vi fikk så endelig prøve oss på veggen – som viste seg å være en WI5, og dermed kanskje litt i overkant tøff som første rute for dagen og sesongen… Men vi kom oss opp begge to, veldig stolte  og blide :)

På kvelden ble det foredrag om klatring i Kirgisistan, om Fjellfondet og om Patagonia. Herlige og inspirerende innslag fra Urpu, Malou og Lena!

Visdomsord
Fra svenske turistforeningen sin årsbok fra 1889.

Søndagen kom raskt etter en altfor kort natt, og jeg og Kristine hadde meldt oss på Isklatre-workshop. Så det var bare å bite i og prøve å ikke tenke på at den gamle kroppen min egentlig helst bare ville hvile… Viljen om å lære mer om isklatring vant over viljen om å slappe :)

Denne dagen dro vi inn i Grøndalen og hadde en halvtimes gåing oppover i dyp snø før vi endelig kom frem til fossen. En flott foss som var ganske mye enklere gradert enn den vi klatret på dagen før. So far so good :)  Dette ble en kjempebra dag der Urpu viste oss forskjellig klatreteteknikker og isskruing. Vi snakket også mye om is, hvordan den er forskjellig pga vær og fjellformasjoner og hvordan man kan lese isen for å planlegge sin rute og hvor man skal skru. Lærte fantastisk mye!

12698957_10153815092281368_1978474905_o 12670012_10153815092231368_657443840_o

Eneste jeg kjenner nå i etterkant at jeg angrer litt, er at jeg ikke turte å prøve å lede. Men det får da bli neste gang, jeg får heller øve på topptau til jeg føler meg tryggere. Før dagen var helt over, laget vi en liten «dokumentarvideo» på toppen av fossen :)

Samme kveld, hjemme i Oslo, tenkte jeg på at helgen gått så innmari fort! Det var trist at helgen var over, men veldig moro å klatre is igjen, og  ikke minst å lære masse nytt – og treffe kule, likesinnede og tøffe jenter! Med så godt oppmøte håper jeg at interessen er så stor at dette vil bli en årlig samling.

Trenger du utstyr til isklatring?
Jentesport fører de fleste merker og kan skaffe det du trenger dersom det ikke allerede finnes på deres lager!

Is i magen!
Maria – Team Jentesport

12674726_10153815092301368_134603801_o

Mørker vs lys – Nord vs sør

I midten av januar var jeg så heldig å fikk ta turen til Svalbard. Jeg har vært der flere ganger før, men dette ville bli første gang i mørketida! Gledet meg skikkelig!

Mørketida er mørk. Mørketida er sort. Skikkelig sort! Men innmari koselig og hyggelig likevel. Og ikke minst magisk… Sola lå 6 grader under horisonten de få dagene jeg var der så det var ikke noe lys å se.

Ser du lyset?
Ser du lyset?

Men det finnes nok å finne på selv om det er mørkt! På 2 dager opplevde jeg nordlys, lærte masse om isbjørn og Svalbard generelt, hilste på 1 dag gamle husky-valper, kjørte scooter… Jeg elsket Svalbard før denne turen, men elsker det om mulig enda mer nå :)

Klassiker på Svalbard Nye bikkjer

Et par dager senere var jeg tilbake i Oslo; med lysere dager, KULDE (faktisk kaldere enn på Svalbard – snodig!), og ikke minst Nordmarka :) Det er noe jeg elsker med Oslo: Kontrastene; byliv og markaliv i nydelig harmoni.

Nordmarka i Blåswixvær

Den lørdagen fant jeg frem til langrennskia mine, og fikk med meg Kari Anne på en herlig skitur i marka – årets første! Kaldt og friskt, og en fantastisk knarrende lyd når stavene fikk tak i snøen. Ekte Blåswisvær! Turen gikk fra Frognerseteren, via Ullevålseter, til Sognsvann – super start på årets skisesong :)

Per-skitur Pos-skitur

….og så avsluttet vi dagen med en varm og god kaffe, midt i sentrum av byen i mitt hjerte :)

Stay warm – wear wool!

Maria

Scootertur

Jentesport Bloggen

%d bloggere liker dette: