Perfekt aktivitetsfestival!

FOR EN HELG! 😍👌

Sist helg var det duket for Strynefestivalen, en festival jeg hørt mye om men selv ikke deltatt på før. Så endelig var det på tide, sammen med #besteturbuddy Ina!

Allerede ved ankomst sent torsdag kveld traff vi kjentfolk. Artig! Vi satte opp camp en liten bit bort fra der det offisielle og berømte nachspielet pleier å være, tok en øl og snakket med både kjent og ukjent folk før vi hoppet til køys. Aaaah, digg å krype ned i en god sovepose igjen! 😍

Fredagsplanen var egentlig å gå guida tur til Skåla. Etter at ha fått litt info fra forskjellige folk kvelden før, at det var minimum 800 høydemeter på beina og ski på ryggen, valgte vi å droppe den turen. Værmelding var heller ikke på topp, så vi valgte heller å teste ut Stryn sommerskisenter. Skikkelig gøy å ha ski på beina igjen! Litt småregn og litt vind i heisen, men slushy snø å kjøre i gjorde at sesongens siste skitur ble til en fin opplevelse. Nå kan jeg med god samvittighet pakke unna skia til neste sesong.

01262cd560d008754f7f0867731c969179b160baf5 017248fb0ff3dd6197ce3f99b8f71ce1ebb3eea509

Foto: Ina A. Toverud 01db30e1517598ff1b5829fbe7d3b2cd622dad2a26

Fredag kveld laget vi det som virkelig blitt favorittmaten på tur: Kyllingwok med grønnsaker, chili, ingefær og Hoi-sin-saus. Nam nam 😘 Med litt rødvin til ble dette starten på en kjempefin kveld 🤗

016cca4d8d283b4e0aa7738fe4fc5cab102bfb2053 Foto: Ina A. Toverud

Lørdag var sykledagen! Både jeg og Ina har kjøpt oss nye sykler, fulldempet, perfekte for stisykling. Nå mangler bare litt mer guts 😁 Vi var fire jenter med på turen, som ble guidet av lokale Andreas. Fikk mange tips, ikke bare om sykling men også om vedlikehold av sykkelen. Veldig bra! Stryn vinterskisenter var stedet for dagen, og stien «Furukamben». Vi syklet stien fire ganger og ble faktisk bedre for hver gang; klarte et nytt krux for hver gang. Kjempegøy!

019d908b42eb3f757c88ab9fe0e0c945081e18f31d 01fdffac2323e74747a1c5e520efae5439546ef1eb

Foto: Ina A. Toverud Foto: Iselin Osdal

Lørdag kveld var grillekveld, vi satt samlet i vår lille camp og kosa oss. Senere då vi på dirtbike-konkurranse og bordbuldringskonkurranse. Her skjedde det mye hele tiden!

Foto: Ina A. Toverud

Søndag var hjemreisedag – selvsagt med en liten stopp på Lom Bakeri 👌 Vi stoppet også ved Randsverk, ikke langt fra der Ina har hytte. Her fikk vi luftet syklene litt, før turen fortsatte hjem til Oslo.

Tilbake nå i hverdagen igjen, med mange gode minner, med gamle og nye bekjentskaper i bagasjen – og ikke minst en stor lyst å sykle masse masse masse mer sti 😁

Så igjen – FOR EN HELG! ✌️

01cc485d62cd9b09698d68e6645f4125e43f38e8b1

Sommerhilsen fra Maria
/ Team Jentesport

TIPS! Er du ny på stisykling eller vil bli bedre kjent med stiene i Oslomarka? Fjellsportgruppa i DNT Oslo arrangerer ukentlig stisykkelturer, noen ganger enkle og noen ganger litt mer krevende. Veldig fin måte å bli kjent med marka på og treffe andre som liker stisykling! 

016c8526941734ddfed991dd026b9b4aa7b787146f

NEPAL; vandretur med mening

DSC06531

 

 

 

 

 

 

Vi startet en tidlig morgen fra Kathmandu, en allerede travel by med masse veiarbeid pga nye vannledninger som legges helt fra Melamchi…og hit skal jo vi. Etter noen morsome timer på vaskebrettvei tar vi en lunsj-stopp på en gate-restaurant med svale-rede i taket. 3 små nebb fylles til stadig med insekter fra en travel svalemor. Morsom lunsjunderholdning.

Vi ankommer Shermathang i tide til å nyte solnedgangen over fjellene. Så vakkert, så stille og fredfult. Vi flytter inn i bølgeblikkskur. Vi føler oss så heldige!!

630787F8-7416-497C-AC95-1B476D5891AB

Dagen etter har vi den beste start på dagen; etter frokost får vi besøk av de fattigste familiene i landsbyen. Vår kjære husvert har sendt bud etter dem for vi vil så gjerne dele ut masse varme klær og litt bamser som vi har vært heldige å få med oss fra Norge.
Det er så fantastisk å se takknemligheten i de beskjedne flotte menneskene som viser slik en fantastisk styrke og glede selv om de kun har hullete gensere, ingen sokker og dårlige sandaler.17440111_10155068990904188_1559707990_n 17410144_10155068990879188_1981158063_n
Etter denne fine starten på dagen, vandrer vi videre gjennom rhododendron-skoger, over jordskred og forbi stupaer til vi ankommer TharkeGhyang. Her nyter vi også middagen våres sammen med familien på jordgulvet rundt grua. Alle barna sitter rundt oss og gjør lekser eller hjelper til i kjøkkenkroken. Det er så flott å komme så nær kulturen og folket som vi får besøke.

3379DFD3-9351-49E9-AB42-F51ED7E0B9AC

FD512A8C-143A-4A90-93BA-BB8742A446EC
Sara blir dessverre dårlig i magen og neste dag hjelper Jimmi og Tashi med å bære henne ned de 1000 høydemeterne til bussen som vi tar opp til MelamchiGaoun. Her besøker vi sykestua og Sara får kyndig tilsyn av sykepleieren som kommer på «hjemmebesøk». Vi blir her to netter og får opplevd livet i denne lille fjell-landsbyen. Gutta bruker dagen til fotballkamper mellom regnbygene. Det spilles på en liten gress-slette mellom ruinene av et tempel.

17440527_10155068990869188_226243216_n

Fotballene de spiller med blir gitt til gutta i landsbyen med STORE smil som takk takk. Vi får også besøkt en fattig familie og levert ut klær. Vi besøker skolen og en hellig grotte i en «bønneflagg-skog».

36DF0128-2864-44FA-814D-AF27F084387A 45F6A9E0-204E-4562-8865-9367030BCE82

IMG_1344 094334B4-070E-48E0-99B5-ED71CDC7262D

17361047_10155068990909188_1019817775_n
Femte dagen våkner vi til et nydelig hvitt snødekket landskap og vi starter på de 1100 høydemeterne opp til Tharepati. Vi ser tigerens potespor i snøen, bygger snømann underveis og får både sol og snøbyger på veien opp mot toppen. Vell oppe bygger vi snøborg, har snøball-kamp, nyter mange kopper kaffe og ikke minst nyter vi den fantastiske utsikten!

5DD1CD3F-3004-48C1-9EA9-00C097AA5C98 7072B463-1113-445F-8B3B-A23114D6DDEA

9F641F9D-9EF8-4449-849F-E451198F288D 96EE224D-DFFB-4E8C-BCFC-EF96F90BA9F3
Natten er stjerneklar og morgenen etter er de aller ivrigste oppe kl 06 for å få med seg soloppgangen over Everest. Det er fantastisk!!!
Og etter en deilig frokost går turen nedover mot Kutumsang hvor vår kjære guide (og min nepali bror) Laki kommer fra. På veien ned går vi innom Lakis onkel, hilser på og spiser lunsj hos han. Vi kommer lavere nå og snøen blir borte på ca 2800m.

D61A5656-9F29-4BE5-BB7E-4A9E6331B4F4 7FF6F2CA-A16D-43E4-A342-6EB2B6AE2A79

2395E4B1-51F7-44F1-8EA3-E8F12E6AC797 D79B252D-71C4-42DA-9239-9258CA643525

Når vi nærmer oss Kutumsang blir det mere liv. Her spilles det volleyball ved stupaen og det er fantastisk å se at landsbyen er i fred med å reise seg igjen etter jordskjelvet i 2015.
Det er så flott å komme hjem til min nepali familie igjen. Her i Kutumsang føler jeg meg hjemme!!!
Vi sitter alle på jordgulvet og spiser middag; hele stor-familien er samlet, og de små sovner i armene våre rundt bålet mens Lakis storebror forteller om hvordan det er å leve som munk i et kloster langt hjemmefra.

EC6EF189-A6FD-4B84-80E6-5BB5A2CF26E7

Morgenen etter våkner vi til fuglesang og vi spiser frokost ute på gressbakken før vi drar på besøk til en av skolene som jeg fikk bygd opp etter jordskjelvene. Vi blir tatt så godt imot og vi får bli med på noe av undervisningen før vi går og ser på byggeprosessen av den nye permanente skolen som vil komme opp i løpet av året. B3A50FC9-DAA3-4CB4-8899-3CD752D9AC82

7C618B3B-32AA-4314-8D9E-30A7B6895E9F

F56CB581-41D5-46F0-8371-3EB5F47BF633

Vi rekker også å besøke helse-stasjonen som jeg satt opp etter jordskjelvet. Her er de nesten ferdige med den permanente bygningen som er finansiert av CAN (Comunity Action Nepal). Sykepleieren forteller at teltet som vi skaffet like etter det store jordskjelvet, har blitt brukt som fødestue, og 20 barn er født her, bare en døde (på grunn av at babyen lå feil vei). De har hatt mellom 5 og 25 pasienter daglig så hun er veldig takknemlig for at de har hatt de midlertidige bygningene disse to årene. Det har virkelig vært bruk for dem.

34042D61-2054-4327-A3CF-7C4467B7C896

70E9A501-E97E-4994-823A-F7EADCC9679F
Nå har vi bare en liten to-timers vandretur ned til jeepen som skal ta oss tilbake på vaskebrett-veien til Kathmandu.
Det har vært en minnerik tur i fantastiske omgivelser. Vi har fått nye venner, vi har sett fremgang på landsbygda, vi har støttet noen av de som trengte det mest, jeg har fått monitorert prosjektene mine, hilst på familie og gamle venner. Ikke minst har vi nytt natur, kultur, vennskap og bidradd til en bedre hverdag.

2F504202-0A09-4C0E-B54D-F0DE26D5ED18

5077357E-307C-4D73-B122-C855322C64DF 5EE04F46-C37D-40A6-87BC-08F9E37D8EB1

Microeventyr på Høgevarde

Fredag kveld og endelig fremme i Eggedal, og på Vibs sin hytte – rett ved det lille skitrekket ved tregrensa. Dette skulle bli en helg med snø, ski og kos :)

Lørdag startet med en deilig og lang frokost, og masse gode samtaler. Så tok vi skia fatt og la ut på tur! Heldige Vibs som har hytte rett ved skiløypene! Nypreparerte løyper og lett snøfall, kanskje fem minusgrader og null vind. Digg! Vi tok det med ro oppover og koste oss glugg.

IMG_0894 IMG_0847

Etterhvert ble det litt mer vind, og det skyet litt over, men fortsatt deilig å være på tur. Følte litt for noen kitere som slet litt – de likte nok ikke at det var dårlig med vind… jo høyere opp fjellet vi kom, jo mer tiltok dog vinden, og jo dårligere ble sikten. Vi fortsatte dog ferden vår, visste at det ikke var en lang tur – og vi hadde nok av klær og mat med oss.

IMG_0913 IMG_0848a

Ved ca 1250-1300 meter over havet var vinden sterk. Tenkte da at det hadde nok vært lurt å ha med goggles, siden de vanlige solbrillene min begynte å ise igjen. Sikten var ikke så bra nå, men løypa var godt markert og Vibs var veldig godt kjent i området, så vi fortsatte. Rett ved kneika der løypa tok an 90 grader sving, og vi fikk vinden rett mot oss, ble jeg faktisk overrasket over min egen reaksjon – med liten storm (ja, vi fikk senere vite at det blåste minst 22 m/s..!) rett i fjeset var det nesten umulig å puste og jeg fikk litt panikk; veldig ekkel følelse. Sikten var på maks fem meter her, og jeg var nesten klar til å snu… men Vibs motiverte meg å gå videre, vi var kun 400 m fra Høgevarde Turisthytte! Så jeg beit tennene sammen og gikk videre.

IMG_0851a IMG_0893a

Og ca 10 min senere «så» vi hytta. Eller, Vibs sa hun ante hytta, jeg – med briller som var helt iset igjen – så neste ikke Vibs en gang… men jeg stolte på at hun hadde rett, og det hadde hun selvsagt :)
Straks etter var vi inne i varmen og fikk tørket klær og varmen litt kalde fingre, spise god niste og ikke minst sykt god, og vel fortjent, vaffel!

IMG_0852a IMG_0853a

Jeg så ikke akkurat frem til nedkjøringen. Med null sikt, storm og driver av snø i løypene – og med vanlige langrennsski. Vi startet dog turen nedover fjellet, men kapitulerte når hyttebestyreren kom kjørende nedover med beltevogn og spurte om vi ville sitte på… så da gjorde vi det, helt frem til «døra» til Vibs sin hytte. Null vind her igjen – fascinerende hvordan været varierer i fjellet! Dagen ble avsluttet med fyr i peisen og rødvin i glasset :)

IMG_0899 IMG_0855a

Søndagens vær viste seg fra sin beste side, så fikk en kort men super tur oppover fjellet, med nistespising i sol/snøveggen – før jeg måtte pakke sammen og reise gjentok Oslo igjen.

IMG_0957 IMG_0940a

IMG_0945a IMG_0961

En fantastisk helg og et deilig avbrekk i hverdagen, takk til Vibs som åpnet sitt «hjem» og tok meg med på tur :)

Fjellhilsen
/ Maria

IMG_0859a

Byvinter: Skiturer i Oslomarka og Piggskoløping i sentrum

Nå har det gått altfor lang tid siden jeg skrev på bloggen! Det har vært en travel start på året for min del, med ny jobb og mye aktivitet og en del reising. Men jeg har selvsagt fått tid til å nyte vinteren i hovedstaden også – selv om den kom veldig sent i år.

Mitt første «vintereventyr» for året var Winterrun Oslo. De arrangerte et testløp en torsdagskveld, slik at man fikk lært seg løypa. Dette var et artig arrangement med After Run i butikken etterpå :) På selve løpsdagen fikk jeg med meg Kristine, som ikke akkurat elsker å løpe… men hun stilte med godt humør og vi fikk en fin joggetur denne lørdagen. Perfekte forhold for å teste mine nye piggsko :)

IMG_0191 IMG_0645 LND_0158A223-DE03-4C77-8572-57486BC4D1AE

Første skitur i Oslomarka gikk til Sørkedalen. Kari Anne (som røk korsbåndet i fjor og driver med opptrening) fikk meg med på tur! Vi startet ved sluttstasjonen til 41-bussen: Skansebakken. Første kilometeren gikk langs en liten vei uten løyper, men etterhvert kom det spor, kanskje ikke de beste – men bedre enn ingen :) Kari Anne testet sine nye felleski for første gang og jeg brukte mine gamle gode ski, og latet som jeg var smøreekspert… men det viste seg, som jeg fryktet, at jeg IKKE er smøreekspert..! Teknikken er heller ikke akkurat på plass så jeg slet litt denne dagen. Vi gikk til en lite kiosk, spiste vår niste, og gikk så tilbake. Drøyt 11 km klarte vi dog å få til :)

IMG_0652a IMG_0653

Helgen etter var var det på tide med en langrennstur igjen! Det var meldt supre forhold, og vi – Kari Anne og meg – valgte å teste Lillomarka denne gang. Her var det mye mindre mennesker! Flott start med (noe slitte) trikkeskinner, perfekt blåswix-føre. Vi var to meget fornøyde jenter med store smil på leppene :) Halvveis til Lilloseter ble det dog mindre bra, det var kanskje en grunn til at det ikke var så mye mennesker her…? Det var veldig lite snø resten av løypa til hytta, og flere røtter, steiner, busker og gress. Skikkelig terren-ski-løp, ha-ha :) Men vi kom oss frem, fikk en koselig pitstop på Lilloseter og prøvde så å gå en bit videre innover i skogen. Til tider greit, men også her var det litt lite snø. Vi valgte å snu og fikk da fine spor den siste biten og altså en fin avslutning. Drøyt 15 km fikk vi til!

IMG_0659 IMG_0662

IMG_0702

Forrige søndag tok jeg piggskorna fatt igjen og valgte å løpe en tur i sentrum. Fra Gamlebyen gikk turen mot Sydhavna til Sørenga – hit var det mange som tatt turen i det nydelige vinterværet – over Operaen og videre langs Havnepromenaden og opp på Akershus Festning. En runde her opp før jeg løp via Dronning Eufemias gate tilbake hjem til Gamlebyen. Herlige nesten 9 km ble det, så føler at løpeformen begynner å ta seg opp :)

IMG_0728 IMG_0729

Idag ble det så en skitur igjen! Vi startet ved Frognerseteren og gikk innover Nordmarka mot Tryvannstua og tenkte gå videre til Nordmarkakapellet. Dagens forhold var dog is, is og atter is, spesielt i nedoverbakkene. Med «krøplingen» Kari Anne og «smøreeksperten» Maria ble det raskt tatt en avgjørelse at dette var ikke dagen for en lang tur… Så det ble en god bolle på Tryvannstua før vi snudde. Hele 5.4 km fikk vi til!

IMG_0799 IMG_0805

Uken som kommer melder om litt nedbør og kulde igjen, så håper neste helg vil by på litt bedre forhold igjen. Ellers har jeg jo alltid piggskoa mine :)

Until next time… fortsatt god byvinter!

/ Maria
IMG_0660

 

Norgesmester igjen!

Norgesmester igjen!! Det er veldig gøy å beholde norgesmester tittelen!
Til NM var det nok kjøpt inn kule tak og det ble skrudd kule ruter med forskjellige stiler. Det ble skrudd bratt som er kult og vertikalt, som ikke er fullt så kult.  Vertikale er ofte ubehagelig, da er det kanskje noe jeg må øve mer på for å bli tryggere på det.

15302321_1477187725644479_2041150879_o

1.  kvalik var en vertikal rute med masse ubehagelig flytt. Rutesetterne vil gjerne at man skal gjøre ubehagelig flytt der det ikke er mange andre muligheter å utføre flyttet på. Hvis det finnes andre muligheter blir de ofte mye tyngre.
31371900596_1a35251f15_k-1
2. kvalik var min favoritt rute og passet meg perfekt! Det var en lang og overhengende rute med mange kule flytt. Må nesten bare si at dette er en av de kuleste rutene jeg har gått i en konkurranse!
31372088196_238bdc1047_k-1
I kvalik toppet jeg begge kvalikrutene og lå på 1. plass før finalen. Jeg var veldig nervøs før finalen og tenkte mye på at jeg kunne tabbe meg ut. Tabber ville jeg jo unngå, spesielt når jeg var den enste som toppet noen kvalikruter.

30587402204_cef1e43768_k-1

Når vi gikk ut for å se på finale ruten ble jeg litt skremt, for starten av ruten så veldig ekkel ut i ett vertikalt parti. Her ble det viktig å gjøre starten riktig for ikke å slite seg helt ut eller rett og slett ramle på andre eller tredje slynge. Når jeg startet på ruten kom jeg fort opp til den første dårlige sloperen, den føltes både svett og glatt ut.  Her var jeg veldig nervøs og gikk fortest mulig forbi flyttet, men rett over var det en ny teknisk sekvens med en slapp underkling, også her måtte jeg forbi fort uten å slite meg ut. Heldigvis kom jeg fordi begge sekvensene uten å være sliten og jeg kunne begynne å fokusere på toppen. Det gjorde meg mindre og mindre stresset. Rett under toppen sklei den ene foten av ett fottak og rett etterpå satt foten seg litt fast i tauet etter at jeg hadde klippet. På de tynne takene i toppen kan man ikke gjøre sånne feil og på vei til tak 35 av 36 ramlet jeg.  Det var veldig kjipt å ikke toppe!!!

Dette er en av de konkurransene hvor jeg føler at jeg nesten har fått gitt alt. Det er en god følelse å tenkte at du har gjort ditt beste. I egentlig alle konkurransene i år har jeg ikke fått gitt mitt beste, men denne gangen fikk jeg endelig gitt (nesten) alt. :D Var superglad når jeg kom ned å fikk vite at jeg hadde vunnet!! I tillegg til det vant jeg sammenlagt seieren i tau. :D

Ny favorittaktivitet – stisykling!

Jeg har tenkt på dette med stisykling lenge, og på en eller annen måte visst at bare jeg testet dette, ville jeg elske det. Og gjett om jeg fått blod på tand!? :)

Så i juni bar det av til Nøtterøy, der  Flytsti arrangerte et Stisyklingskurs for jenter med «stisyklingskjendis» Aslak Mørstad. Sammen med turvenninne Ina og Jentesport sin Kristine,  ble dette en fantastisk morsom dag i strålende vær – der vi lærte MASSE! Det spilte ingen rolle at vi var på forskjellige nivåer; alle lærte noe – og vi ble alle tøffere og bedre etter endt kurs. Kjempeartig! Og jeg kan ikke tro (og sikkert ikke Aslak heller….) at min gamle gode Crescent Oden mountainbike fra 1999  skulle funke til dette :)

013bf6f7064c1bf417e9e39f77cc72742a46c7da32 01573e8e7f2cae21fb651d1643f48caf2e3da0547b

01a7ad573a5fe2ab87bfc6ec8a31c092727fe0b2bb 01a01c98cd39350f02b2e1465275978447c2af7a83

Under ferien min ble jeg, til  in brors store glede, med på å prøve stisykling på en hikingtur vi begge gått tidligere år. Anders, broren min, hadde funnet ut at denne også gikk fint å sykle. Målet for dagen var Blanksjörundan i Vålådalen i Jämtland i Sverige. Jeg leide en fulldempet sykkel for dagen siden min egne gamle goding sto trygt i boden hjemme i Oslo. Det viste seg at det faktisk GIKK an å sykle denne stien – i hvert fall delvis… Jeg var helt slutt etter turen som ble bortimot 2 mil når vi var tilbake ved bilen; men fy fader så gøy!

01b5631e65e41d0f47e96f98618ad765590bdfa5da 01431d603b539f75afa4a417b4efefb5acb19e57b6

018d509cf67aad3931ebd3bbf8b58544e338728295 01fc2834faa21bdf4fa5a7b9a515ba1248ed41717b

Fortsatt under ferien, og fortsatt i Sverige, men denne gang i Orsa (hvor jeg er vokst opp), testet jeg sykkelen til min svigerinne på småstier som jeg gått på siden barnsbein. Det ble en kort tur, men likevel veldig morstom – og utfordrende!

01bad58241209c1f4430475291849b325f3ba5d40b 01bf098abb11f7e478f98af2dc3ff99306ea902647

I sommer og høst har jeg også prøvd meg i Oslomarka – her finnes uendelige muligheter. Masse fine stier  med utgangspunkt fra Østmarksetra (starter snilt på grus) og fra Maridalen. Fra Maridalen km man starte med en gang på sti og det er veldig variert terreng med både røtter og Stein, fin sti og svaberg. Ina, som var med på kurset i juni, har fått lekt oss skikkelig her!

14627981_10154440481891368_1856083553_n 14625355_10154475673346257_1743646406_n 14643138_10154440470381368_243886401_n

Kanskje ikke helt stisykling, men noe utfordrende sykling innimellom med mye stein – Rallarvegen. Dette er en tur jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og i september i år ble det endelig til at jeg og venninnen min Kari Anne – for øvrig uten korsbånd i ene kneet sitt – tok toget over fjellet og testet ut denne historiske vei. Det ble en super helg med alle typer vær, og fantastisk landskap, og morsom sykling!

011df96cb401749a123b392f3abd49e191e99d3ae4 01ddcf87612f7b200aaf8844bc5e2048d113ff393f

01dc3d3d38d9689f8209ebcf4e1139055310debbb0 01de8c6023548455c278d9798b65879ffedd5c6e11

013ca291372b0ef51369d9ef914010323abb6a6b19 01beb117567e381c2dba3ae744b1444a38a1f52b74 010b2c30093879b6e77c6b64a4f4703a177b075274

Nå er høsten på alvor her og jeg har satt in sykkelen i boden for vinteren.  Og selv om jeg er glad i min gamle orange Odin, er jeg nå på jakt etter en ny stisykkel, en fulldempet… Slik at turene neste år blir enda råere og  morsommere!

Til neste stisykkelsesomg er igang igjen får jeg nå holde til gode med ski…og det er jo også noe jeg ELSKER! :)

Friluftshilsen
Maria / Team Jentesport

Viktig å ha med seg pumpe på sykkeltur!
Viktig å ha med seg pumpe på sykkeltur!

Norges lengste Via Ferrata – CHECK!

Helgen 5-7 august var satt av til fjelltur. Når helgen nærmet seg viste værmelding regn på Leirvassbu, Turtagrø, i Romsdalen, Rondane og ved Snøhetta. Kjedelig. Kristine (daglig leder i Jentesport) stakk innom DNT i Oslo for å få litt nye tips på steder å dra, og der været var meldt litt bedre.
Tipset hun fikk var: Straumsfjellet Via Ferrata i Helle, Setesdal. Kristine gjorde litt mer research og fant ut at dette virket som et meget godt alternativ for helgen. Her var det også meldt strålende sol på lørdagen – så Kristine U, Kristine S og jeg pakket og dro sørvest!

Vi kom frem til Helle Camping fredag kveld og ble møtt av eieren Arne, en meget hyggelig kar. Han viste oss rundt på den nye campingen og fortalte om sine utviklingsplaner, og hvor vi kunne leie utstyr til klatringa på lørdag morgen, siden vi ikke skulle gå med guide og Kristine S (ikke daglig leder i Jentesport) ikke hadde slynga eller hjelm. Vi satte opp telt på gresset og la oss. Formen min var dessverre ikke helt på topp, men håpet at en god natts søvn ville hjelpe.

13933171_10154266118141368_254209514_n

Lørdag morgen våknet vi etter en grei natt, jeg fortsatt i litt dårlig form men på bedringens vei. Vi kom igang og fikk spist frokost og hentet utstyr, og kunne starte vår ferd, litt senere enn tenkt. Vi ble kjørt med båt over det lille vannet til stien som tok oss til innsteget av Via Ferrataen. Stien opp tok ca 10-15 min, og så var det bare å sette igang med klatringa!

Jeg gikk først, så kom Kristine S og sist Kristine U (Jentesport). Vi tok det rolig og pent og stresset ikke, vi visste det ville bli en lang dag. Formen var litt bedre, og jeg gledet meg til å klatre Via Ferrata igjen! Ruten startet ganske lett men vi merket fort at den var skrudd av en klatrekyndig og at man gjerne (måtte) bruke fjellet både å stå å ta i, og ikke bare jernstøttene som var limt in i fjellet. Vi tok noen pauser underveis for å ta igjen pusten, drikke å spise litt.

13936908_10154266118571368_215166880_n P1040849b

P1040857b 13933519_10154266119126368_268589819_n

Når vi kom oss opp til 400 moh og klaret det første overhenget satt det helt plutselig en hyggelig kar på en hylle, når jeg kom over kanten. Det viste seg å være selveste Bolte-Børre, som har skrudd ruta! Vi slo av en prat og merket også da at første pulje i den guida gruppa nesten hadde tatt oss igjen, så vi lot de gå forbi ved neste hylle.

Så ble ruta vanskeligere og mer vertikal, og man måtte bruke litt balanseteknikker og mer fjell for å komme seg opp. Utfordrende men veldig moro! Ved den siste lange vertikale veggen skjedde det: Kristine S hadde ikke styrke igjen i fingrene og glapp taket, og falt. Ovenfra så dette skikkelig stygt ut, og jeg ble redd. Det viste seg at hun skrapt opp hele beinet og fått en skikkelig smell på ene albuen, mest sjokka men i god form. Heldigvis! Dett skapte sikkert litt trøbbel og kø i løypa, men Bolte-Børre klarte å komme seg forbi og med en ekstra slynge klarte han å få med Kristine S til topps.

P1040852b P1040856b

13932060_10154203488696391_607499038_o

13940229_10154203488656391_1660700572_o 13951024_10154203488686391_597914265_o

Så… Etter ca 4 timer var vi alle på toppen av Straumsfjellet, mer eller mindre hele, men meget fornøyde og fulle av mestringsfølelse (og noen av adrenalin…)! Her tok vi en god pause, spiste litt og tok litt bilder. Hele den guida gruppa (der forøvrig 3 snudde!) var også samlet ved den fine gapahuken på toppen, så vi skravlet litt både med gjestene og guidene.

13918389_10154203488536391_1056267883_o

Som prikken over I:en gikk vi ut på «Bolten», som var på veien ned. Dette er en mindre versjon av mer kjente Kjeragbolten, men her har de bygget noen Via Ferrata-trinn ned til bolten og så ut og opp på andre siden. Veldig artig avslutning på turen!

13978360_10154203488341391_252440070_o 13977941_10154203487461391_1205009802_o

Stien ned fra fjellet var lang og tok sin tid, mye pga at det regnet dagen før og den var gjørmete og glatt. Vi klarte også å gå litt feil når vi kom ned, men etterhvert kom vi oss endelig tilbake til Helle Camping. Solen stekte og vi slappet litt av på gressplenen før dusj (og rensing av sår for noen…) og middag. Kvelden ble avsluttet rundt båetl sammen med Arne, Børre og guidene, veldig koselig!

Via Ferrataen på Straumsfjellet kan varmt anbefales!
Dette er etter min mening den råeste og tøffeste i Norge, og en utfordring for de fleste. Har du dog ikke klatrerfaring bør du gå guida tur. Selv om du gått Via Ferrata før er denne ruten utover det vanlige! Er du i tvil, ta kontakt med Arne, han er superhyggelig og er villig til å hjelpe, og ønsker genuint at alle skal sitte igjen med en god følelse :)

Klatrehilsen fra Maria
/ Team Jentesport

13950561_10154203488711391_1771785419_o


 

Romsdalshorny!

Første helgen i juli var helgen, helgen som ble satt av allerede i fjor sommer – Romsdalen med Romsdalshorn og vår første skikkelige fjellklatretur sto på programmet.

Nervøs? Neida. Joda. Litt spent… Men fy fader som vi gledet oss, Kristine og jeg!

Sent fredag kveld kom vi frem til Vengedalen. Her var planen å sette opp telt, lage mat og så sove. Men siden det var litt regn og ganske mye vind og vi hadde en bil med stoooooort bagasjerom, ble det at vi rullet ut liggeunderlag og soveposer bak i bilen. Det ble helt konge, og vi sov som dronninger!

13579945_10154175960846368_1668788181_o 13555969_10154175960856368_968588864_o

Vi våknet tidlig lørdag morgen, humøret var på topp og etter en solid frokost startet vi å traske opp stien mot målet rett før kl 8. Etter at ha gått i en drøy time oppdaget vi dog at vi klart å komme oss in på feil sti… Dette var jo litt kjipt, vi mistet masse tid (når vi også visste at det var meldt regn på ettermiddagen) og ikke minst at vi måtte gå ned flere høydemeter for å så traversene over til riktig sti på glatt og slimete fjell. Vi fant dog til slutt riktig sti (merket innimellom med røde prikker), og humøret var atter en gang på topp.

13588958_10154175960946368_645129071_o 13578700_10154113024090289_1379801880_n

Etter en god stund med relativt utsatt, men morsom klyving, var det på tide å ta frem alt av sikringsutstyr. Kristine ledet første taulengden og det gikk fint. Vi valgte å gå ganske kort lengder for å klare å holde kontakten med hverandre, både synlig (ikke alltid) og gjennom å rope til hverandre. (Note to self: Kanskje skaffe walkietalkie??). Etter totalt fire taulengder hadde vi kommet opp til en svært jernkrok som var støpt in i fjellet. Her pakket vi sammen sikringsutstyret igjen og kløv videre oppover mot skaret.

13588821_10154175963131368_319328160_o 13598998_10154113024075289_1020253416_n

13569865_10154175963166368_1000000115_o 13555955_10154175963156368_2098499237_o

Da begynte skyene å bevege seg. Skikkelig og raskt. Vi hadde også kommet til et punkt i fjellveggen hvor vi var usikre på veien, og også på om vi burde sikre oss videre. Da skyene var skumle og gikk over til tåke valgte vi å snu, vi ville være sikre på at vi kunne ta oss tilbake til første rapellfeste  før tåka skikkelig kom.

13570164_10154175963191368_1689858075_o 13578848_10154113023970289_1303344439_n

Vi fant jernkroken igjen og begynte sette opp første rapell. I det Kristine skulle til å begynne rappellere kom tåka rullende in og hun forsvant ned langs fjellveggen. Jeg kunne fortsatt høre henne, men så virkelig ikke en dritt! Er veldig glad vi snudde i tide… Vi rappellere to taulengder – i tåka – og pakket så sammen sikringsutstyret igjen for å finne stien og klyve oss nedover. Å finne stien var ikke alltid det enkleste, tåka var ganske tett og de røde prikkene var som oftest ikke til å se ovenfra. Det endre opp med at Kristine måtte stå ved en prikk mens jeg gikk fremover for å lete etter neste, og bare jeg kom 5 meter unna var det vanskelig å se Kristine. Så gjett om dette tok tid!

13595773_10154113023955289_666158218_n

Sent omsider, ca 11 timer etter at eventyret startet var vi tilbake ved bilen, trøtte og slitne – men utrolig glade og meget fornøyde! Selv om vi ikke kom helt til topps så var det en enorm mestringsfølelse som innfant seg. Dette var bare så artig! Vi hadde klatret i et skikkelig fjell, satt naturlige sikringer og standplasser. Dette ga veldig mersmak!

Her er en liten video fra turen vår – humøret er alltid på topp når man er på tur med Kristine :)

Etterhvert ble det en fantastisk gourmetmiddag (ironisk…) og feiring med rødvin bak i bilen. Super avslutning på en super klatretur!

Romsdalshorn står der fortsatt, så neste gang kommer vi helt til topps :)

Fjellhilsen /
Maria – Team Jentesport & Kristine – Jentesport AS

13509866_10154175963561368_734966551_oA

Diran Expedition 2016; Preparation and training in Slovenia

diranMy next expedition to Diran 7266m (23,839 ft), Karakoram range in Gilgit-Baltistan in Pakistan, I will be climbing with my good Slovenian climbing friends Irena, Mojca and Tomaz. We first met at Mt Makalu Base camp at 5800m and spent a lot of time together there. All the three of them have climbed several peaks in Pakistan before so I am so happy to be in the team now. It will be loads of things to learn and to experience together!
But first we needed to get together and set all the logistics; we had to plan concerning gear, food and schedule.
Early May I found myself  a cheap ticket to Ljubljana, Slovenia. Very easy…no…So for all of you: if you want to keep the costs down you actually fly all the way over to Istanbul, Turkey and then return to mid Europe: Ljubljana, Slovenia….I felt bad concerning the environment :(
So, after one day travel I finally arrived and was picked up by my dear friends at the airport.
​And who could come up with a better place to do our planning then this place up in the Slovenian Alps!!! Check out my bedroom!!!!

IMG_6222

We had some great days planning. We sorted out everything concerning gear and food; who brings what? how many slings, ice screws, shuffles….? how many tents for which camps? what kind of food and how much? Then we planned for our tickets to Islamabad and we filled in our applications for visa. This all to be sent off so we could get our «letter of invitation». Which all have to be attached when we apply for visa at our respective embassies.
Then after sorting out all the planning and going through all our gear, we needed to start the paper work and emails. Now we had to try to get sponsors ….a very difficult job. So we all agreed to do our efforts in following weeks. First we need a tent, maybe we can borrow it from some climbing friends…. Lets see what we manage. Still working on that!!! Do you have a tent for us ? :) :)
Then we needed base layers. And we are so super happy to get ACLIMA onboard: we are so proud to announce that ACLIMA AS are sponsoring all of us with everything we need concerning base layers and wool!!! During our expedition we will do thoroughly testing of all the great gear we received!
Thank you ACLIMA!!
In between the planning we got the time to enjoy the Slovenian Alps :)
For breakfast Irena invited me to run up the little bump behind her place…only 1000meter up up.
​An excellent way to celebrate my birthday-breakfast :)
And of course we did a 2000m peak near by. In lovely weather we enjoyed it!
…little did I know who was invited: Irena was actually asked to guide the US ambassador to Slovenia.
We had a really fun and nice climb!!!

IMG_5917 IMG_5884 IMG_5851 IMG_5838

And the following pictures are to inspire all of you to come to Slovenia and enjoy this beautiful country! Fantastic mountains, picturesque small villages, charming restaurants, welcoming and hospital people, and everything within short driving (or bicycle) distance. You have it all: interesting history and geography, mountains, cost line, lakes, very tasty food and the charming capital Ljubljana.
Here is to tempt you: Enjoy the pictures!

IMG_6201 IMG_5773 IMG_5634 IMG_5778

Nordisk mester!!

I helgen nå har det vært nordisk mesterskap i buldring i Finland. På fredag var det kvalik og på lørdag finale. I kvaliken var det kule bulder, men de burde nok ha skrudd litt hardere. Det ble en flashe kvalik, og det er jo ganske stressende.  Kvalik besto av 8 bulder og man kan maks ha 5 forsøk på hvert bulder. Jeg gikk alle bulderne i kvaliken på 9 forsøk og da ble det finale på meg. Siden kvaliken ble en flashe konk sier egentlig ikke resultatene så mye, derfor ble finalen enda mer spennende.

_DSC6722  _DSC6725

Finalebulderne var utrolig kule med mye forskjellige typer bulder. Første bulder i finalen var ett kult bulder med sva. Her er det lett å skli av hvis du gjør noe feil. Over er det bilde av meg på første bulder når jeg er ett tak unna toppen. Jeg er på vei opp til siste tak også sklir venstre foten min, men det er sånt som kan skje. Man bruker mye tid på hvert forsøk på sva, så 4 minutter går veldig fort.

_DSC6762 _DSC6768

Bulder nr 2 var ett ganske kult problem som passet meg bra. På bildet over topper jeg bulderet på andre forsøk. Kult at jeg var den enste som gikk det. :D  Bulder nr 3 var også en av favorittene mine, mye kult forarbeid som måtte til her.  Til bonustaket var det ett kult dynamisk flytt som du mister beina på. Etter bonus taket var det noen skulderflytt, dessverre falt jeg på siste tak før toppen. Men fornøyd med bonus :).  Bulder nr 4 var det en dobbelcatch på starten, hoppet så langt ut og takene så dårlig ut. Overraskende nok flashet jeg bulderet.

b626007d-478d-489f-a382-bdfef37c8d61

I finalen fikk jeg 2 topp på 3 forsøk og 4 bonus. Veldig fornøyd med at jeg var den enste som gikk bulder nr 2 :D Utrolig gøy at jeg fikk til en dobbelcatch også. Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli nordisk mester! Planen min var egentlig ikke å være med, men siden jeg ble tatt ut hadde jeg lyst og håpet på pall plass. Jeg er i hard trening til Europacupen i Imst på tau, så dette var ikke noe jeg forventet. På 2. plass kom danske Nea og 3. plass kom min gode vennine Marie fra Ålesund. I alt syns jeg det har vært en veldig bra konkurranse, med kun litt forsinkelse i finalen. Youth B jenter, Youth A jenter og Junior jenter hadde samme bulder i finalen. Det ble gjort hardere etter Youth B, mens Youth A og Junior hadde akkurat samme. Det er litt gøy for da kan man sammenligne klassene.

Jentesport Bloggen

%d bloggere liker dette: